En blogg om det å være modellflypilot, eller ønske om å bli det. Om Luftens Baron, Maverick, Iceman, Goose og alle de andre. En blogg om å fly, krasje, tenke, føle og rett å slett være modellflyflyger. Om oppturer og nedturer. Om å elske, hate, om intriger og drama. Om opprivende konflikter mellom himmel og jord. Kort sagt, en vanlig ettermiddagstur nede på jordet. "Lufta er for alle, Lufta er vår venn, la Himmelen ta flyet til seg, og sette det pent ned igjen" (Fritt etter Alf Bjercke)
Sunday, September 13, 2009
Sommerlukking i hangaren
Sommeren i år har vært kort og fraværende, og flytiden har vært minimal. Nå når høstsesongen åpner er det tidspress på pilotene som trekker ned flytiden. Det er mange oppgaver som skal løses på kort tid, så kvalitetstid på stripa blir det desverre mindre av. Men nå er det faktisk bare 32 år til pensjonstida, og da kan vi henge på stripa døgnet rundt.
Sunday, September 6, 2009
Scramble på stripa! (Eller Dåren og de 2 ingenørene)
Kl 16.48 i dag gikk flyalarmen på stripa. Bratman sto for innkalling av alle flyressurser, det var storfint besøk på gang. Bratbroren, selve Flyingenøren og hobbypiloten, samt Inge Nør, var på besøk. Baronen stilte velvillig med sin doble Cub, mens Bratman hadde med seg sin superCub og sin trofaste sliter Goose den 2. Vinden fra øst var langt fra mildere i år, og det var småampert i kastene. Dette er noe piloter fra Stripas flygtekniske akademi håndterer med stor selvsikkerhet, og bød slett ikke på problemer. Et raskt teorikurs ble selvsagt avholdt, og man skulle tro at ord som løftekraft, termikk, downforce, trippelsize, taxfree og andre tekniske ord ble forstått av så høyteknisk kompetent personale som gjestet stripa i dag. Men tiden skulle vise at det er bedre med 2 kvelder på stripa enn år med tekniske utregninger på høyskole. For makan til dårlige flykunnskaper er det lenge siden det er oppvist, og det til og med på selveste Stripa. Bratbroren skulle selvsagt forsøke seg på Supercuben, men når enkle kommanoder som "Sving høyre" ikke går inn, da er det ikke å vente annet enn at "forsiktig tråttling", "millimeter stikkeføring" og "halv gass" blir litt i overkant av hva informasjonsavdelingen klarer å håndtere. Stripa er nå innredet med ca 2,4 kilometer åker i 3 retninger, øst, syd og nord. I Vest går den vekjente kabelgata, noe som krever fuktkurs2 for å kunne beherskes. Likevel skulle både BratBroren og Inge Nøren på død og liv ha flymateriellet rett til værs og helst over kabelgata. "Sving Høyre" resulterte konsekvent i venstresvinger, litt mindre gass endte opp i enten full spiker eller ingen gass overhodet, og når man ikke holder kontroll på rutetabellen så man vet om det er ankomst eller avgang i flyretningen, ja da lever man virkelig opp til klubbens motto, VERDENS DÅRLIGSTE MODELLFLYKLUBB. BreatBroren viste en og annen tendens som utrolig nok fikk overtalt materiallansvarlig til å prøve igjen og igjen, og da han for siste gang skulle prøve kom det kloke ord fra den Brune Baron: "Ja, utrykket "skal bare prøve en siste gang", det har kostet oss mye lim....." Og Baronen skal man høre på. Bratbrorens siste flight for dagen endte i nok en kattastrofe. Å holde seg over flydyktig mark i de 3 himmelretninger som er åpne skulle han selvsagt ikke. Neida, rett til værs, over kabelgata nok en gang, for å være sikker på å miste all kontroll, før det så gikk kast i kast bortover fullstendig ute av kontroll. Heldigvis bommet han på asfalten, og raserte heller kornhøsten for Norsk Småbrukarlag. Og Inge Nøren da? Neida, også han skulle over kabelgata, høyt,høyt til værs, for å være sikker på å ikke se hvor maskineriet tok veien. Materiallansvarlig skjønte at dette går dårlig når Inge slipper stikkene for å skygge for sola mens han speider til værs etter flyet, mens dette går i stup og spinn nedover mot avgrunnnen, med vingene pent klappet sammen i en vill V-profil. Kun flyets sterke egenkonstrusjon berget det fra totalhavari. Som oppsummering kan man trygt si at TPA har fått 2 klare nye prospects inn i miljøet :-)
Subscribe to:
Posts (Atom)