Sunday, October 24, 2010
Hurtigflyging på 1-2-3
Bratman hadde sin sedvanlige jobbhelg og det medfører lite kvalitetstid på stripa. Kl 18, ca 23 min før mørkets frembrudd møttes likevel en liten, men ivrig gruppe piloter på Rotnes Int, og alle med flyklart materiell. Trodde de.
Bratman hadde nemlig forlagt sin mottaker, og da er det vanskelig å fly, men Gryndern er jo velvilligheten selv og delte rundhåndet ut sender og mottaker. En lynkjapp crosscheck viste at det meste så ut til å gå riktig vei, så da ga Goose (den velvillige piloten av den trofaste Trojan) full gass og dro stikka bakover. Stor var da overaskelsen da flyet umiddelbart etter takeoff la seg hardt mot høyre. Goose korrigerte selvsagt, og lettet på høyderorutslaget. Dette resulterte i at flyet dermed satte nesa rett mot bakken. På nytt dro Goose stikkene bak, og flyet steg rett opp som en full Føniks, men høyrevridningen var på nytt tilstede. Høyre, venstre, opp og ned. Dette ble litt i overkant for Goose, som resolutt slapp alle stikker. En lynrask høyre roll, ca halvannen meter over moder jord, så litt hit og dit og rett i torva til en total stillhet.
Grydern ilte til med oppmuntrende tilrop, og det viste seg at han fikk rett; det gikk ikke så ille. En ny crosscheck viste at selv om rorene gikk riktig vei så var trimmingen på langt nær like fin i snittet. Høyderoret ble justert en cm (!) opp, og balanseroret likeså. Goose tok seg en dram, psyket seg opp og ga full gass igjen. Og hva skjedde? Fløy som en prins. Naturligvis.
Også Meglern stilte med sin CessnaCub, og lærte en lekse som alle piloter gjennomgår fra tid til annen; Aldri feig ut under takeoff. Etter å ha passert det magiske "Point of no retur" så nytter det ikke å gå av gassen, det flyet må bare opp. Resultat? Rakt ut i åkern, kast i kast. Men CessnaCuben er jo bygd for å vare, så like etterpå var den oppe igjen og fløy. Som en Ari.
Gryndern stilte med sin nye flymobil, en litt krympet utgave av FlymMobilen. Det ble da kun plass til knøtteflyparken, og de fløy alle som en. Bare ikke så lenge.
Men fint var det.
Bratman hadde nemlig forlagt sin mottaker, og da er det vanskelig å fly, men Gryndern er jo velvilligheten selv og delte rundhåndet ut sender og mottaker. En lynkjapp crosscheck viste at det meste så ut til å gå riktig vei, så da ga Goose (den velvillige piloten av den trofaste Trojan) full gass og dro stikka bakover. Stor var da overaskelsen da flyet umiddelbart etter takeoff la seg hardt mot høyre. Goose korrigerte selvsagt, og lettet på høyderorutslaget. Dette resulterte i at flyet dermed satte nesa rett mot bakken. På nytt dro Goose stikkene bak, og flyet steg rett opp som en full Føniks, men høyrevridningen var på nytt tilstede. Høyre, venstre, opp og ned. Dette ble litt i overkant for Goose, som resolutt slapp alle stikker. En lynrask høyre roll, ca halvannen meter over moder jord, så litt hit og dit og rett i torva til en total stillhet.
Grydern ilte til med oppmuntrende tilrop, og det viste seg at han fikk rett; det gikk ikke så ille. En ny crosscheck viste at selv om rorene gikk riktig vei så var trimmingen på langt nær like fin i snittet. Høyderoret ble justert en cm (!) opp, og balanseroret likeså. Goose tok seg en dram, psyket seg opp og ga full gass igjen. Og hva skjedde? Fløy som en prins. Naturligvis.
Også Meglern stilte med sin CessnaCub, og lærte en lekse som alle piloter gjennomgår fra tid til annen; Aldri feig ut under takeoff. Etter å ha passert det magiske "Point of no retur" så nytter det ikke å gå av gassen, det flyet må bare opp. Resultat? Rakt ut i åkern, kast i kast. Men CessnaCuben er jo bygd for å vare, så like etterpå var den oppe igjen og fløy. Som en Ari.
Gryndern stilte med sin nye flymobil, en litt krympet utgave av FlymMobilen. Det ble da kun plass til knøtteflyparken, og de fløy alle som en. Bare ikke så lenge.
Men fint var det.
Friday, October 22, 2010
Baronestiet består de neste 40 år!
Det er en glede å gratulere den Brune Baron med dagen. feiringen foregikk i det stille, med kun den nærmeste familien til kaffe og kaker. Flyklubben ventet selvsagt å bli invitert, men holdt naturlig nok en lav profil i tråd med bursdagsbaronens ønsker.
Monday, October 18, 2010
Gryndern tryller frem et vakkert stykke ingenørkunst
Men det varte ikke lenge. Han trodde dette kunne tankes i lufta hvis man bare fløy fort nok inn i strømkablene, men pokker ta Hafslund som ikke har satt opp ladestasjon enda! Det gikk dårlig med flyet da...
Sunday, October 17, 2010
Fly in and Get Out-helg på Stripa
For en helg det har vært i TPA. Verdens dårligste modellflyklubb har opplevd høydepunkter, lavpunkter, midtlivskriser, flykriser, ostepopstreikebryteri og nye medlemmer som glir rett inn i klubbens elendige medlemsmasse.
Det hele braket løs lørdag morgen. Etter en fredag kveld som Gryndern tilbrakte dels med å skru fly og dels med å dele gledene via sms med de øvrige, var det kvanitiet i flymobilen da han ankom stripa. Solen skinte fra en høstkald himmel, og asfalten lå tørr og innbydende blant kujorder og høyballer på østsia.
Powders stilte mannsterke med både lille-Powder og Mellom-Powder, og innimellom var jammen Powderinnen å se mens hun bragte nye foryninger til de store massene.
Med nyinnkjøpt Corsair ble det fløyet friskt og villig fra den kanten, uten de store skandalene.
Baronen stilte med egenreparert seilflymaskineri, klasket sammen med limpistol. Det hele ble tørrtestet på bakken og (selvsagt) godkjent. Flyet ble sendt til værs, og desverre var det så lite støy at en lyden av en ødelagt girkasse kunne høres helt ned på bakken. Forsiktig som Baronen er ble selvsagt en nødlanding umiddelbart gjennomført.
Størst spenning var det knyttet til hva Gryndern måtte ha i bagasjen. Hans evne til å overaske med nytt materiel og risikovillig flyging er jo velkjent, og som det gamle ordtaket sier; Ingen vet hva Gryndern flyr. I dag var det 2 nye maskiner i potten, men ingen Airbuss. En naturlig dose tyn ble selvsagt servert, og ord som "kylling", "Feiging" og andre lavmålsuttrykk ble tenkt, men ikke sagt. Dog skulle Airbussen få dåpen sin denne helgen, men det ble søndag (Videodokumentasjon finns lengre ned på siden). Et fantastisk skue da himmelen ble fylt av Grynderns nyanskaffelser, og noen er tilogmed fortsatt flyvedyktig, om enn ikke like pene. Det kan man takke Oslo Lysverker for, som strekker sine sjøkabler over land også nå.
Bratman hadde som vanlig et lite antall godbiter i bagasjen, og han behersket selvsagt enhver side av flykunsten og alt forløp naturlig nok udramatisk, uten skader eller problemer av noen art, ja tilnærmet overlegent og kjedelig, som noen ondsinnet kunne finne på å si.
Til og med Ingar dukket opp denne solrike dagen, med sin kinainspirete Spitfajero. Ingen tar av som Ingar, og det nye nå er at det heller ikke er så mange som lander som Ingar. Med Grynders Hafslundsponsede lynbatterier ombord ble det litt i overkant mye futt i servoene, og noen tok seg rett og slett en pause. I lufta. Det gjør høydekontrollen noe uforutsigbar, og Ingar bestemte seg derfor å mose flyet i bakken i høy hastighet i stedet for å fortsette å fly. Så sånn er det med den saken.
Et nytt medlem ble også skapt denne dagen. Megler`n hang rundt på stripa og snuset litt innom hangarene, og satte kursen rett mot Smallsize. En ny supercub ble raskt innkjøpt, og ble tatt vel i mot på stripa. Den har allerede vært flere ganger i bakken, og bærer selvagt preg av det. Men, ingen problemer er så store at de ikke kan løses med Gaffa.
På kvelden var det klubbmøte i Taxfreekomiteen hos Powdern. Her var det bare å ta for seg av et representativt utvalg taxfreevarer, noe som selvsagt ble gjort. Små og store luftfartsproblemer ble løst, og heder og ære ødslet både hit og dit. Rundt 21-tiden benyttet Powder anledningen til å takke for godt oppmøte og selskap, og ønsket alle en god tur videre, hvorpå selskapet naturlig nok brøt opp umiddelbart og satte kursen rett hjem til sine respektive hangarer, for å være klare til morgendagens aktiviteter.
Søndag var det kort og godt oppsummert med at den fantasiske airbussen endelig fikk sin jomfrutur.
Alt i alt en vellykket helg.
Det hele braket løs lørdag morgen. Etter en fredag kveld som Gryndern tilbrakte dels med å skru fly og dels med å dele gledene via sms med de øvrige, var det kvanitiet i flymobilen da han ankom stripa. Solen skinte fra en høstkald himmel, og asfalten lå tørr og innbydende blant kujorder og høyballer på østsia.
Powders stilte mannsterke med både lille-Powder og Mellom-Powder, og innimellom var jammen Powderinnen å se mens hun bragte nye foryninger til de store massene.
Med nyinnkjøpt Corsair ble det fløyet friskt og villig fra den kanten, uten de store skandalene.
Baronen stilte med egenreparert seilflymaskineri, klasket sammen med limpistol. Det hele ble tørrtestet på bakken og (selvsagt) godkjent. Flyet ble sendt til værs, og desverre var det så lite støy at en lyden av en ødelagt girkasse kunne høres helt ned på bakken. Forsiktig som Baronen er ble selvsagt en nødlanding umiddelbart gjennomført.
Størst spenning var det knyttet til hva Gryndern måtte ha i bagasjen. Hans evne til å overaske med nytt materiel og risikovillig flyging er jo velkjent, og som det gamle ordtaket sier; Ingen vet hva Gryndern flyr. I dag var det 2 nye maskiner i potten, men ingen Airbuss. En naturlig dose tyn ble selvsagt servert, og ord som "kylling", "Feiging" og andre lavmålsuttrykk ble tenkt, men ikke sagt. Dog skulle Airbussen få dåpen sin denne helgen, men det ble søndag (Videodokumentasjon finns lengre ned på siden). Et fantastisk skue da himmelen ble fylt av Grynderns nyanskaffelser, og noen er tilogmed fortsatt flyvedyktig, om enn ikke like pene. Det kan man takke Oslo Lysverker for, som strekker sine sjøkabler over land også nå.
Bratman hadde som vanlig et lite antall godbiter i bagasjen, og han behersket selvsagt enhver side av flykunsten og alt forløp naturlig nok udramatisk, uten skader eller problemer av noen art, ja tilnærmet overlegent og kjedelig, som noen ondsinnet kunne finne på å si.
Til og med Ingar dukket opp denne solrike dagen, med sin kinainspirete Spitfajero. Ingen tar av som Ingar, og det nye nå er at det heller ikke er så mange som lander som Ingar. Med Grynders Hafslundsponsede lynbatterier ombord ble det litt i overkant mye futt i servoene, og noen tok seg rett og slett en pause. I lufta. Det gjør høydekontrollen noe uforutsigbar, og Ingar bestemte seg derfor å mose flyet i bakken i høy hastighet i stedet for å fortsette å fly. Så sånn er det med den saken.
Et nytt medlem ble også skapt denne dagen. Megler`n hang rundt på stripa og snuset litt innom hangarene, og satte kursen rett mot Smallsize. En ny supercub ble raskt innkjøpt, og ble tatt vel i mot på stripa. Den har allerede vært flere ganger i bakken, og bærer selvagt preg av det. Men, ingen problemer er så store at de ikke kan løses med Gaffa.
På kvelden var det klubbmøte i Taxfreekomiteen hos Powdern. Her var det bare å ta for seg av et representativt utvalg taxfreevarer, noe som selvsagt ble gjort. Små og store luftfartsproblemer ble løst, og heder og ære ødslet både hit og dit. Rundt 21-tiden benyttet Powder anledningen til å takke for godt oppmøte og selskap, og ønsket alle en god tur videre, hvorpå selskapet naturlig nok brøt opp umiddelbart og satte kursen rett hjem til sine respektive hangarer, for å være klare til morgendagens aktiviteter.
Søndag var det kort og godt oppsummert med at den fantasiske airbussen endelig fikk sin jomfrutur.
Alt i alt en vellykket helg.
Saturday, October 16, 2010
Poledance på stripa
Enhver flyplass må selvsagt ha en Svingstang. Her er det baronen som trakterer stanga.
Tuesday, October 12, 2010
Yak-takk!
I mangel av Airbuss tok et kresent publikum den etterhvert berømte Yak`en nærmere i syne. Et flott fly, og en fantastisk pilot. Med slik stikkeføring undres det i korridorene på Rotnes Int. hvorfor man er så bekymret for Airbusser. Det vil bli en oppvisning i seier og eleganse.
Sunday, October 10, 2010
Og Jesus glimret med sitt fravær
Søndag kvel kl 18 var det igjen klubbkveld på stripa. Meldinger var sendt ut til kjære og kjente, nært og fjernt, fortid og nåtid, Alfa og Omega, Q and A og sist men ikke minst til alle stridsdyktige piloter. Det var et fantastisk oppmøte av små og store piloter. The Powders stillte med latinske rymter, Powderinnen, Lille Pow og mellom Der, men selvsagt uten flymaskin.
Det skal sies at han har flydd halve jordkloden rundt gått fra klamt og subtropisk klima til forfriskende og småfrossen østlandsvær, men likevel stiller han på stripa. Uten fly. Hva ville Elvis ha sagt om slikt?
Men det var likevel ikke den største skandalen i kveld. Heller ikke at Ingar stilte uten fly, eller at Baronen stillte med flere fly (og ja, de fløy som prinser alle sammen).
Nei, kveldens største overaskelse var det Gryndern som sto for. Hans Jesus-fly (flyet mange har hørt om men ingen har sett) var selvsagt ikke på plass i dag heller. Det var perkfekte forhold på stripa, vindstille og klart vær. Men kom det noen Airbuss? Niks. Tror vi Gryndern har nerver for å fly den? Jepp.
Brat-Air stillte som vanlig opp med risikovillig flykapital og fløy som om det skulle være siste gang. Noe for såvidt det kan være, iallefall på en stund. For nå begynner virkelig mørket å feste grep over Internasjonalen, og det allerede i 18.44tiden. Nå er det bare å vente på at Luciatoget skal komme og jage mørkets krefter vekk, slik at det igjen skal bli mulig å drive kveldsaktiviteter på stripa.
I mellomtiden siktes det inn på Kunstgresset som alternativ flyplass. Der har jo Baronen og Bratman vært før, med variabelt hell, men alt snur med klokka, som kjrringa sa. (Eller sa hun egentlig det?).
Det skal sies at han har flydd halve jordkloden rundt gått fra klamt og subtropisk klima til forfriskende og småfrossen østlandsvær, men likevel stiller han på stripa. Uten fly. Hva ville Elvis ha sagt om slikt?
Men det var likevel ikke den største skandalen i kveld. Heller ikke at Ingar stilte uten fly, eller at Baronen stillte med flere fly (og ja, de fløy som prinser alle sammen).
Nei, kveldens største overaskelse var det Gryndern som sto for. Hans Jesus-fly (flyet mange har hørt om men ingen har sett) var selvsagt ikke på plass i dag heller. Det var perkfekte forhold på stripa, vindstille og klart vær. Men kom det noen Airbuss? Niks. Tror vi Gryndern har nerver for å fly den? Jepp.
Brat-Air stillte som vanlig opp med risikovillig flykapital og fløy som om det skulle være siste gang. Noe for såvidt det kan være, iallefall på en stund. For nå begynner virkelig mørket å feste grep over Internasjonalen, og det allerede i 18.44tiden. Nå er det bare å vente på at Luciatoget skal komme og jage mørkets krefter vekk, slik at det igjen skal bli mulig å drive kveldsaktiviteter på stripa.
I mellomtiden siktes det inn på Kunstgresset som alternativ flyplass. Der har jo Baronen og Bratman vært før, med variabelt hell, men alt snur med klokka, som kjrringa sa. (Eller sa hun egentlig det?).
Saturday, October 9, 2010
Subscribe to:
Posts (Atom)