Sunday, October 24, 2010

Hurtigflyging på 1-2-3

Bratman hadde sin sedvanlige jobbhelg og det medfører lite kvalitetstid på stripa. Kl 18, ca 23 min før mørkets frembrudd møttes likevel en liten, men ivrig gruppe piloter på Rotnes Int, og alle med flyklart materiell. Trodde de.

Bratman hadde nemlig forlagt sin mottaker, og da er det vanskelig å fly, men Gryndern er jo velvilligheten selv og delte rundhåndet ut sender og mottaker. En lynkjapp crosscheck viste at det meste så ut til å gå riktig vei, så da ga Goose (den velvillige piloten av den trofaste Trojan) full gass og dro stikka bakover. Stor var da overaskelsen da flyet umiddelbart etter takeoff la seg hardt mot høyre. Goose korrigerte selvsagt, og lettet på høyderorutslaget. Dette resulterte i at flyet dermed satte nesa rett mot bakken. På nytt dro Goose stikkene bak, og flyet steg rett opp som en full Føniks, men høyrevridningen var på nytt tilstede. Høyre, venstre, opp og ned. Dette ble litt i overkant for Goose, som resolutt slapp alle stikker. En lynrask høyre roll, ca halvannen meter over moder jord, så litt hit og dit og rett i torva til en total stillhet.

Grydern ilte til med oppmuntrende tilrop, og det viste seg at han fikk rett; det gikk ikke så ille. En ny crosscheck viste at selv om rorene gikk riktig vei så var trimmingen på langt nær like fin i snittet. Høyderoret ble justert en cm (!) opp, og balanseroret likeså. Goose tok seg en dram, psyket seg opp og ga full gass igjen. Og hva skjedde? Fløy som en prins. Naturligvis.

Også Meglern stilte med sin CessnaCub, og lærte en lekse som alle piloter gjennomgår fra tid til annen; Aldri feig ut under takeoff. Etter å ha passert det magiske "Point of no retur" så nytter det ikke å gå av gassen, det flyet må bare opp. Resultat? Rakt ut i åkern, kast i kast. Men CessnaCuben er jo bygd for å vare, så like etterpå var den oppe igjen og fløy. Som en Ari.

Gryndern stilte med sin nye flymobil, en litt krympet utgave av FlymMobilen. Det ble da kun plass til knøtteflyparken, og de fløy alle som en. Bare ikke så lenge.

Men fint var det.

No comments: