Tilløp til flyging

Idag var det nesten så det ble flystevne i klubben.
BratMan tok et etterlengtet initiativ til den Søvnige Baron om å fly på Nittedal Stadion i det nye Xenonlysanlegget. Men desverre stoppet det der. Brunbaronen hadde ikke fly til formålet i skrivende stund, og har det sikker ikke i morgen heller. Dessuten begynte det å snø masse etterpå, så da var det egentlig like greit.

Uannsett er det nærmere flyaktivitet enn vi har vært på lang stund, så det sier egentlig litt mer enn det burde. Nå er det bare 5 måneder igjen til mai snart.

Mens vi venter på jul(i).

Det er en trist tid i BratAir om dagen. Værtjenesten melder dårlig nytt hele tiden, og det slapser, snør og regner om en annen i en evig karusell som hverken Siri Kalvig, Vidar Teisen eller TøffeTor har evnet å bryte ut av enda. Noen synser om klimapolitikk, andre at det faktisk er desember og at vi praktisk talt bor på Nordpolen, men uansett så er konklusjonen at det er et trist føre ute og Juli må da for pokkern være å foretrekke fremor dette!

BratAir har satt flyparken i tørrdokk og vedlikeholdsavdelingen pusler med sitt periodiske vedlikehold (Periodisk betyr i denne sammenheng egentlig etter hver flytur, for noe går jo som kjent alltid galt). Det er montert ny vinge på Nr1, altså den første Trojan selskapet gikk til innkjøp av. Ny motorisering er montert, og et nesehjul er skrudd fast på en måte som kun er BratAir-godkjent. Det kan ikke styres, men vi antar at det sikkert går sånn omtrent i den retningen det bør. Hvis ikke har piloten trøbbel under landing, men det er forsåvidt ikke uvanlig.

Vi burde strengt tatt flagge ut alle mann.

Berta Innerroller har ordet

Det er idag, torsdag 26.nov 2009, gjennomført årsmøte, generalforsamling, general snus, og generellt snusk i TPAs hovedadministrasjon. Sakslisten var lang og upresis, men kunne etter en kort debatt kokes ned til følgende: Skal TPA fortsatt drives som en veldedig organisasjon, eller skal man slippe løs markedskreftene som rår på østsia? Med utflagging av medlemsmasse, glassmanetavdelinger, større og mindre bønder som kommer og går og går men som aldri kommer til døra?

Oppmøte var heller dårlig, men det er ikke annet å vente i julestria og uten innkalling.

Det var altså her, mens klubbens tilstedeværende tuklet med servostag, at Berta Innerroller brått tok ordet. Her skulle det ikke være noe veldedighet, nei, skulle det leveres varer fra henne fikk vi jaggu bla opp! Og med synkende taxfreesalg var det ikke noe rabatter å hente lengre heller. Den brune baron vedtok umiddelbart å stemme både for- og bakaksel, mens Berta søkte trøst hos Ottar. Rullatoren måtte pakkes bort, enda så mye elektronikk den måtte ha, 2000 kr ble for mye for baronen for utdatert teknikk. Ergo blir spitfirer restaurert, og Berta kan vente seg nye og lukrative turer i inn og utmark.

Debatten raser fortsatt på nettstedene, og Berta er pt. foreslått som ny forkvinne i TPAs styre. Ære være med henne.

Jeg pusler litt i hangaren

Har sittet litt i hangaren siste dagene. Satt sammen et nytt fly og fått testet det.
Fungerte optimalt, men er ikke helt fornøyd med finishen enda.
Tok en del bilder underveis, men fikk ikke til å legge de ut her så jeg måtte legge de på nett.

Om du har lyst kan du se bildene her.

ting på gang...

Finansinfluensan er i ferd med å slippe sin svinete krise over BratAir, og alle sluser er igjen åpne for friske investeringer.
Det er nå kommet et ny vinge i hus, og det skal etter planen jobbes iherdig med å skape en ny æra i selskapets historie. Følg med i neste nummer av "Vi med Modellfly", i salg fra uke 50.

Slik skal det gjøres!

Dikt til inspirasjon og ettetanke

Du skal itte fly ned i graset, spede spire skal vokse der.
Du skal itte fly hardt i bakken, da dør flyet ditt fort.
Men på Rotnes int. kan du landa, så mykt og fagert som ei ungmø
Derfor må eg kjøpa, eit fly til nå.

Fritt etter Alf P. Røyysvik

Finanskrise biter ikke på BratAir

BratAir har hatt styremøte blant selskapets aksjonærer, og i takt med utvidet aktivitetsnivå (Les: Direktrute til Gaffastripa) er det besluttet at selskapet må utøke mannskap og flypark. Selskapet har derfor bedt Finansavdelingen om å utareide et notat (les: Crescokort) som kan legges til grunn for å innlede forhandlinger med leverandører av flymateriell (les: Smallzie.no, throttlestore.com, ebay.com, mikronor.no).

Alternativet, at selskapet opprettholder sitt aktivitetsnivå (for tiden lavt) og møte finanskrisa på selskapets egne premisser, er ikke særlig lovende for et ungt og espansivt selskap. Men, det er i nedgangstider det går nedover, og det er da man må iallefall ha kraftig understell og grove hjul. Og hva skal man egentlig med det når det legges nytt banedekke på Rotnes International? Det er jo mye kulere med opptrekkbart understell da? Ergo så saumfares det nå etter et passende objekt som tilfredsstiller selskapets kravspec:

1. Må være stort, vingespenn over 1,40.
2. Må kunne tåle en landing i ruskete terreng (dvs bjørk).
3.Må tåle en ruskete landing (dvs kræasj i annet enn bjørk)
4.Må tåle et vindkast eller 3.
5. Må ha motor som tåler grovkalibret batteri.
6. Skal gjerne ha flaps
7. Og gjerne opprekkbart understell.
8. Må være Gaffa-kompatibelt.
9. Se punkt 8
10. Se punkt 9.
11. Skal helst være gratis.

Siste opprop for passasjerer til PowderCasa, gate 31

Det er med stolthet BratAir nå erklærer ruten mellom Rotnes Int. og Gaffastripen for åpnet. I dag kl 18,10 tok BratAir Flight3 av fra Rot. Int og satte umiddelbart kursen mot Gaffastripen. Pilot, Naviagatør og Styrmann fulgte ivrig etter i en Citroen Berlingo med soltaket fullt åpent. Navigarør og Pilot sto oppreist bak i bilen med hue ut av soltaket, og manøvrerte flyet etter beste evne over motorvei, rundt trær og under ledninger.

Styrmann rattet berlingo som en utdannet rallysjåfør, her var det ikke tid til hverken høyre eller venstreregler, det var tross alt en rutetid som skulle holdes.

Oppover Gameveien Hills var det tidvis spennende, da man ikke aner hva som befinner seg på baksiden av bakketoppen. Navigatør skrek på stotrende Solbergengelsk: Rakt frem, 50 over Krøen, kniper hardt venstre, og piloten utførte i henhold til notene.
Gamle Henriksen har plantet luftrommet fullt av høye trær, og mannskapet var enige om at det tryggeste var å legge kursen midt på veien, høyde ca 2 meter, og håpe på lite trafikk. Videre fra Gamlevei og inn over Askveien er det en 89 grader høyresvung, som ble fortært stående i cockpit mens kanapëene ble servert. Navigatør klarerte luftrom og bakrom, mens styrmann styrte som best han kunne. I cockpit befant også Lillepulver seg, og han fant det lurest å kun observere fra sin posisjon i høyre fremsete.

Trygt (?) fremme på Gaffastripen var ble det raskt besluttet å utvide ruten videre oppover Askveien, (kanskje kunne Bakstadn få innlagt flyrute på gådren sin?), men en vanskelig høyre-venstrekombinasjon med innlagt bjørk ble i meste laget for piloten.

Mens han hentet flyet ned fra bjørka serverte kabinpersonalet forfriskninger, og det ble tid for retur. Resten av kabinpersonalet sto på Gaffastripen og ønsket BratAir velkommen, og det vanket både seiersklem og Berlingoboller til Crewet.

Returen til Rot.Int forløp selvsagt udramatisk og i rolige former, og etter den vellykkede åpningen planegges nå nye ruter
Hagantunellen har lenge vært en fjern drøm, men den lever nå farlig.

Nytt banedekke på runway 36

Endelig tar Avinor til vett. På rullebanen har det tidvis vært mer bane enn rull, og vedlikeholdet har ikke holdt helt mål. Drømmen om Elin har alltid vært der, og Elin har nå krstalisert seg som nytt asfaltunderlag. Avinor har instruert de rådene lokale myndigheter om å oppgradere til fast dekke på Stripa.

Det ryktes at det har vært en skitten prosess, hvor den Brune Baron har tatt utpreget ansvar ansvar for klubbens fremtid, og han har hatt mer enn bare 1 finger i denne saken å gjøre. Fra uoffisielle kilder sies det at det den kvinnelige ordføreren ikke kan stille som hvit brud i sitt eget bryllupp, og det samme gjelder forlovern. Baronen har latt det gå personlig prestisje i saken, og lovte dyrt å hellig å trekke seg ut umiddelbart dersom det ikke ble fattet et hastevedtak om ny asfalt. Da var det godt å ha en klubbklubbe tilgjengelig, og det ble dunket og banket vedtak langt ut i de små nattetimer.

I skrivende stund er entreprisen satt ut og gravemaskiner er i full gang med planerng og grunnarbeid. I morgen natt er det klubbdugnad på stripa, da skal det legges ned skjulte varmekabler før asfalten rulles ut.

Dette er selvsagt bare upresise rykter. Arkivskapene er lukket og forseglet, men når de mørke sakshemelighetene offentliggjøres om 60 år vil omverden kunne ta del i de tåkete forhandlingene som har funnet sted i sene nattetimer i hangarn til Baronen.

Slik vil jeg ha!

Sjekk her.

Sopp over troubled åker...

Ringen er sluttet! Det var her det begynte, sluttet, begynte, sluttet, begynte, sluttet og nå er det begynt igjen. Dette kan da umulig feile? Eller?

Sommerlukking i hangaren

Sommeren i år har vært kort og fraværende, og flytiden har vært minimal. Nå når høstsesongen åpner er det tidspress på pilotene som trekker ned flytiden. Det er mange oppgaver som skal løses på kort tid, så kvalitetstid på stripa blir det desverre mindre av. Men nå er det faktisk bare 32 år til pensjonstida, og da kan vi henge på stripa døgnet rundt.

Scramble på stripa! (Eller Dåren og de 2 ingenørene)

Kl 16.48 i dag gikk flyalarmen på stripa. Bratman sto for innkalling av alle flyressurser, det var storfint besøk på gang. Bratbroren, selve Flyingenøren og hobbypiloten, samt Inge Nør, var på besøk. Baronen stilte velvillig med sin doble Cub, mens Bratman hadde med seg sin superCub og sin trofaste sliter Goose den 2. Vinden fra øst var langt fra mildere i år, og det var småampert i kastene. Dette er noe piloter fra Stripas flygtekniske akademi håndterer med stor selvsikkerhet, og bød slett ikke på problemer. Et raskt teorikurs ble selvsagt avholdt, og man skulle tro at ord som løftekraft, termikk, downforce, trippelsize, taxfree og andre tekniske ord ble forstått av så høyteknisk kompetent personale som gjestet stripa i dag. Men tiden skulle vise at det er bedre med 2 kvelder på stripa enn år med tekniske utregninger på høyskole. For makan til dårlige flykunnskaper er det lenge siden det er oppvist, og det til og med på selveste Stripa. Bratbroren skulle selvsagt forsøke seg på Supercuben, men når enkle kommanoder som "Sving høyre" ikke går inn, da er det ikke å vente annet enn at "forsiktig tråttling", "millimeter stikkeføring" og "halv gass" blir litt i overkant av hva informasjonsavdelingen klarer å håndtere. Stripa er nå innredet med ca 2,4 kilometer åker i 3 retninger, øst, syd og nord. I Vest går den vekjente kabelgata, noe som krever fuktkurs2 for å kunne beherskes. Likevel skulle både BratBroren og Inge Nøren på død og liv ha flymateriellet rett til værs og helst over kabelgata. "Sving Høyre" resulterte konsekvent i venstresvinger, litt mindre gass endte opp i enten full spiker eller ingen gass overhodet, og når man ikke holder kontroll på rutetabellen så man vet om det er ankomst eller avgang i flyretningen, ja da lever man virkelig opp til klubbens motto, VERDENS DÅRLIGSTE MODELLFLYKLUBB. BreatBroren viste en og annen tendens som utrolig nok fikk overtalt materiallansvarlig til å prøve igjen og igjen, og da han for siste gang skulle prøve kom det kloke ord fra den Brune Baron: "Ja, utrykket "skal bare prøve en siste gang", det har kostet oss mye lim....." Og Baronen skal man høre på. Bratbrorens siste flight for dagen endte i nok en kattastrofe. Å holde seg over flydyktig mark i de 3 himmelretninger som er åpne skulle han selvsagt ikke. Neida, rett til værs, over kabelgata nok en gang, for å være sikker på å miste all kontroll, før det så gikk kast i kast bortover fullstendig ute av kontroll. Heldigvis bommet han på asfalten, og raserte heller kornhøsten for Norsk Småbrukarlag. Og Inge Nøren da? Neida, også han skulle over kabelgata, høyt,høyt til værs, for å være sikker på å ikke se hvor maskineriet tok veien. Materiallansvarlig skjønte at dette går dårlig når Inge slipper stikkene for å skygge for sola mens han speider til værs etter flyet, mens dette går i stup og spinn nedover mot avgrunnnen, med vingene pent klappet sammen i en vill V-profil. Kun flyets sterke egenkonstrusjon berget det fra totalhavari. Som oppsummering kan man trygt si at TPA har fått 2 klare nye prospects inn i miljøet :-)

Har noen sett Bratman?

Det har vært stille fra Stripas store sønn en tid nå, og glassmanetryktene har lenge hengt som høsttunge tåkedotter over hangarene på østsia. Men ryktene om Bratmans død er selvfølgelig overdrevne.

Bratman har nemlig ligget i hardtrening ute i det store EUropa (les: Sverige).

Med blågule supportere i hvert et grantre feide Bratman alle spørsmål av bananen og førte sin Super Cub med lett stikke utover de store svenske innsjøer. Lynrask takeoff fra grovt terreng, lett hellende i sørlig retning avstand ca 4,6 meter over krøen før det brått nyper i Kung Neptuns bakhage, og så til værs som, ja nettopp, en prins.

Bratman utførte den ene manøveren han har lært seg igjen og igjen, og suplertne velvillig med lavlave lowpass over strandkanten med hjula nesten subbende i bølgene. Det var en flott opplevelse for alle de 2 tilskuerne.
Bikkja i vannet var også på plass, og hang på i sterk los når høydmåleren bikket under 4 fot. Propeller i nesa er ikke å forakte om du en god fuglebikkje skal bli.

Som de fleste piloter opplært ved Skandinaviske Modellflygakkademien ved Rotnes Internationale, er dårlige landingsforhold noe som mestres uten problemer. Riktignok var svenskebanen kort, men du verden så bred som den var. Det ble likevel litt vanskelig å klaske flyet ned og stoppe det på kun halvannen meters rulebane, så det gikk som det måtte gå: ut i vannet.

Bratman Airlines har dermed åpnet sin første transatlantiske luftlinje, med innlagt depo og landing i vann. Flyet fløt som seg hør og bør, men teknologien har muligens fått et ørlite tilbakeslag. Det finner teknikerne ut av straks det hele har tørket opp.

Nytt medlem tatt opp i TPA?

Alle landinger man kan gå ifra er en god landing. Denne pilten lander helt i tråd med de retningslinjer som TPA har i sine statutter. Les mer her

I vår egen håndbok har v strenge regler for det meste, og denne piloten uttrykker seg likt med hva som står i avsnitt 6, paragraf 29 fjerde ledd, når han sier" Jeg vet ikke hva som skjedde!" etter den fult ut godkjente landingen. Jeg syns det er fint å se på, nesten som poesi.

Bratman leverer varene igjen og igjen!

Bratman har fått sans for fly i lavprissegmentet, og har derfor tusket til seg et nytt fly av type Super Cub. Denne modellen har lenge vært selve bæresteinen i TPA, og i klubben er det medlemmer med lang erfaring i vingestruktur, motorteknikk og molekyloppbygging.

Da jeg kom over en slik til kun 400 kr var det solgt, og den er beholdt i orginal stand kun med et lite modifisert batteri.

Lørdag var det klar for testtur, og ja, den fløy som en prins denne og...

en helt vanlig kveld på stripa

I kveld var vi på stripa en liten tur. Pulvern ville fly og vi andre stilte som valig noe motvillig opp. Alle hadde fly med og ingen ting spesielt skjedde. Var mye mygg så vi tente bål for å holde de unna med røyken. Utover det var det egentlig ganske kjedelig. Om noen påstår noe annet så juger de og det må du ikke tro på.

Bratman Ruler i Gata!

Skarru værra som åss, mårru spise som åss, drikke solo som åss, fly moddelfly som åss, ass,ess,såss,etzzz.

Iallefall inviterte Bratman til zozial flyferd her forleden og oppviste selvsagt spektakulær flyging i kjent kvalitet, med lovpass så lave at kun hjulspora i Gaffastripa hidret den nykvessa propellen i å ømt kysse moderjord farvel.

Pulvergutt og Bruno stilte selvsagt med det beste de hadde av materiell, men vi kan vel trygt slå fast at det ikke holder mål. Selv den mest nøytrale tilskuer må si seg enig at 2 fly er bedre enn 1 fly, uanset hvor mange vinger de måtte ha (Bruno stilte med sin sedvanlige dobbeldekker og vakker stikkeføring). Kvelden var og ble Bratmans, og ikke et øye var tørt når oppvisningen var ferdig. Makan til flyging er det lenge siden det har vært vist. Dette er faktisk første gang at Bratman har kunnet putte flymaskinen i hangaren i uskadd form 2 ganger på rad etter flyging, noe som underbygger kvalitetsfølelsen. At Pulvergutt var noe raskere på 0 - 150 fot rett opp er nærmest som en kuriositet å regne, men det var forsåvidt morsom det også.

Bratman vil gjerne oppfordre alle andre medlemmer i Tpa til å modifisere flyparken ytterligere (feks å drite i dobbeldekkere og heller kjøre mer på "Clipped Underwing with extra cargo and no-wheels look/loops" og "Superpipercliffscub and flap-flap-flap coast") for å bidra til å heve nivået til nye høyder.

Goose eller Carl, spiller ingen rolle - flya ramler ned uansett!

Ny sjefspilot Carl har ikke imponert særlig. Noen få testturer innimellom regnskurer og stomkast har det blitt, og med blandet hell. En ting er sikkert, konseptet med halvannendekker (fly med en og en halv vinge) vil nok aldri bli en kommersiell suksess.

Samme gjelder forøvrig blodtrimmede småfly med ekstra svære rorutslag. Ser tøft ut, går rett til værs, men kommer utrolig fort ned igjen. Resultat? Massive skader til tross for karbondetaljer som skulle forsterke luftfarkosten.

Nei, det må nok sterkere lut til. Nå er Bratair satt kraftig tilbake og finanskrisen har holdt investeringsrundene på et lavt nivå. Det må rett og slett kjøpes inn mer materiell skal flytiden kunne opprettholdes. Deilig er det da at Baronen tar et utvidet ansar for driften ved Rotnes International i denne vanskelige tiden.

Nettet saumfares etter brukbare prosjekter. Det bør helst være noe stort, noe lett, noe med lite mekanikk og høy holdbarhet. Det leder mot en Supercub....

Goose er død, lenge leve Careful Carl!

Det er med blandet sorg og glede vi må melde at Goose, Bratman Airlines faste stuntpilot, er død. Han har lidd av lang tids sykdom etter hans siste sprell, men senskadene var urokkelige.

Goose vil minnes for sitt store forbruk av flymateriell, hans aggresive og uredde holdning, og sist men ikke minst sin utrolig lave kompetanse bak flystikkene. Der andre seiret, der feilet Goose.

Vi bannlyser hans minne.

Bratman Airlines er et selskap som tenker kontinuitet, men det må likevel meddeles at selskapet er noe satt tilbake på grunn av Goose`s bortgang. BA har likevel klart å hente inn nye forsterkninger allerede.

BA har den store glede av å presentere Careful Carl, kjent for å vise aktsomhet og nøling. Hans CV strekker seg langt tilbake i tid, og viser en imponerende lav feilmargin. Hans motto "Jeg er redd for å fly, de kan jo falle ned", vil være en ledestjerne i BAs videre utvikling. Tiden med utagerende lavflyging er historie, fremtiden vil være preget av sikkerhet og kjedsomhet. Utsagn som "Er du i tvil så er det ikke tvil", "Batterier kan man aldri stole på" og "Det finnes ingen plan B" bærer bud om at BA vil være sjelden på himmelen, men desto tryggere når det skjer.

BAs øvrige ledelse ønsker Carl velkommen.

Chicken og Goose har fått bildilla

Stripa lokket i dag til seg sin vante skare av trofaste riddere, samt Bratman, som er over i manetverdenen. Den Brune baron stilte med sitt nyeste prosjekt, lavvinget sjanglefly med ekstra temperament, for testflyging. Lett slentrende føyk det til værs, og ble der i lang tid til stor forlystelse. Stakkars Storbonden som kom for sent til å bivåne det hele, for etterpå så var det på med fjæra og over i kyllingrekka med Baronen. Da var han ferdig for dagen, gitt. Sjokket var nesten like stort som at Bratman var på stripa igjen.

Bratmans turbopilot var klar for aksjon igjen, som vanlig med noe varialbelt hell. Etter noen vågale runder var det på sin plass med litt Gaffa, før Goose avsluttet dagen med å parkere pent og pyntelig i hangaren under bilen. Mest spesielt var kanskje at han fant på et triks med sammenleggbart understell samtidig, men glemte de igjen ute på rullebanen. I sannhetens navn et triks man ikke ser ofte på stripa(heldigvis).

Sist ut og først hjem var Powderfinger med sin nye elevatorversjon. Flyet oppfører seg som en hvilken som helst heis; Velg etasje og trykk på stikka, så fyker det til værs. Det flyet har blitt en fryd for øye og lommebok.

Judas Airlines?

Åssen skal en stakkar få flydd???? Her har Mr. Bratman, oppfinner av Bratmania Airlinsus, grunnlegger og forkynner av den frie stikke, Mr. Proppellohead, The Golden Lippo, Ja, selveste BruslessBoostern, vært på rekonvalens i det store EU.

Og på tur hjem sendes det invitter i øst og vest til menigheten hvor det inviteres til kvalitetstid på stripa. Selveste STRIPA, som er bygd på svette, blod og tårer. Stripa, hvor uttalige kilojoul med nådesløs energi er lagt ned for å sikre den levende verden fri stikkeføring og håp, var stengt for kvelden. Det føltes som nådeløs dolking i vingefestet.

Et hvert forslag til litt flyaktivitet ble altså resolutt slått til bakken av medlemsmassen med beskjed om at man var ferdig å fly. FERDIG!!! Som i F E R D I G! Stripa og medlemmene var ferdigflydd og utladet.

Her hadde Braman ofret koner, kroner og førerkort for å rekke dagslys, og takken er altså at man er ferdig. Skuffelse veltet opp i Bratman, som brast i tårer umiddelbart. Sjokket var for stort, smerten for mye å bære, Det var som om fartregulatoren brant og 2,4 mhz-båndet mistet dekning i sterk sidevind. Følelsene var i ubalanseror.

Det var rett å slett ikke annet å gjøre enn å ta en ørliten rehabiliteringsrunde for seg selv på kunstgressbanen, for å fordøyve sjokket.

TamiFLY til folket

Nå er det forkjøla griser som er problemet i verden. Litt snørr og hoste fra et hvilket som helst svin, så stenger de flere land og verdensdeler på rappen. Før var det fugleinfluensa, den var tross alt noe vi i TPA ønsket velkommen. Men SVIN? Niks. Det eneste positive med den er at kuren er TamiFLY. Som er latinsk for Tamme Fly. Som i rolige og veldresserte småfly, feks modellfly.

Ergo er altså vi i TPA immune mot forkjølelse, og vi burde alle fly. Desverre er det ofte verre å få presset inn litt flytid da det er mye annet som skal gjøres. Vår er høy(snue)sesong for treninger, avslutninger, fremvisninger, bortvisninger og andre generalforsamlinger. Jeg er i full fart til å bli medlem i glassmanetklubben.

Hva det er? Har du sett en glassmanet fly noen gang? Nei nettopp...

Bratman flyr igjen (men ikke så lenge....)

Da er studieturen til Taxfree`ens rike vel over, og flyaktiviteten kan tas opp igjen. Første tur er gjennomført, og endte på snørra i myra. Heldigvis var det baderomsflyet som gikk ned, så vannskader er ingen hindring.

For første gang i TPAs historie skjedde en teknisk svikt i form av at hele elektronikken låste seg, og ingen spaker fungerte. Dette pågikk rett etter en loop, og flyet fortsatte i store sirkler for halv maskin. Relativt spennende å stå å se på at det kommer nærmere og lavere bilenene for hver runde, men tilslutt gikk det i myra.

Klubben nedsatte straks en kommisjon som skulle granske hendelsen, og noe konklusjon er enda ikke kommet fra den kanten. All eletronikk var død etter krasjet, men det pussige er at det dagen etterpå var igjen i prokkfri stand. Helt i tråd med klubbens ånd skal da selvsagt samme utstyr brukes neste gang, for det er vel utenkelig at en slik feil skal oppstå 2 ganger? Eller ikke....

Bratman gjør som fugla

og trekker sørover. Det er dagens situasjon på Rotnes Airport som tvinger dette frem. I lang tid har det vært herlige flyforhold med et hvitt, mykt teppe av snø som demper enhver utelanding like mykt som en indisk silkepute (fra Kashmirprovinsen).
Siste tidens vekselvarme (kald natt og varm dag) har derimot hatt en svært negativ effekt på silken, noe Bratairs faste stuntpilot Goose smertelig fikk erfare i dag.

Midt i (enda) en hasardiøs luftferd satte Goose kaffen i halsen og flynesen mot bakken, sikker på at en ny flokk indere sto klare med puter. Det gjorde de definitivt ikke, og da Goose atter en gang kom til seg selv oppdaget han at han faktisk satt i en kabriolet, med beina dinglende i friluft. Hans stolte doning "lettmodifiserteselvbyggerinspirerte Trojan" var nemlig stykket opp i sine enkelte bestanddeler, pent sortert med elektroner på ene siden og atomkjerne på andre siden. Hadde flyet vært digitalt ville det ligget 0`er og 1-tall spredt utover som en annen tippekupong eller lottorekke.

Komklusjon er derfor at Rotnes Airport nå er å anse som et utrygt sted å ferdes, og Bratair Airlines søker ut av landet for å finne gode treningsfasiliteter igjen.
I denne perioden vil ikke BratBloggen bli særlig vedlikeholdt, som som egentlig ikke er særlig forbausende om man skulle skuer til det vedlikeholdet flyparken får.

Følg eventuelt treningsoppholdet på Bratlands famileblogg, som har en link på venstre side et sted.

Men Bratman var ikke død...

Ryktene om Bratmans død er sterk overdrevet. Hans lave tilstedeværelse på Rotnes Airport siste tiden skyldes treningsopphold i høyerliggende strøk. Som de fleste Toppidrettsutøvere er det viktig å veksle mellom tøffe treningsøkter og nok hvile og lettere økter, såkalt restitusjonstrening. Bratman er en som tar luftsporten på alvor, og utøver sitt virke som en hvilken som helst annen idrettsutøver ville utøvd sitt virke.

Ta dagen i dag for eksempel. Sammenlikningen mellom Therese Johaug og Bratman er så påfallende at man nesten skulle tro at det var samme person. Hør bare her: Therese Johanug stiller selvsagt ikke til konkurranse med kun ett par ski. Bratman har med seg 2 par fly. Johaug tester skiene før konkurranse. Bratman kobler til batteriet og ser hva som skjer. Johaug velger bort det skiparet som hun har minst tro på. Bratman velger bort det flyet som ikke virker. Johaug velger staver etter løypeprofil og stilart. Bratman velger fartsregulator etter den ene som virker. Litt. Johaug varmer opp før konkurranse og driver mental forberedelse. Bratman lar bilen gå på tomgang med varmeapparatet på fullt.

Og hvordan det gikk? Johaug vant en haug med kretsmesterskap. Bratman kom seg helskinnet opp og ned igjen.

Summa summum sumarium (lirium)solarium , så var det akkurat så suksessfylt på stripa i dag som man kan forvente fra Bratmans side. Han kom, sjekket, byttet om ting og tang til noe fungerte sånn litt og med litt flaks, teipet sammen med 2 runder gaffa, heiv skiten til værs på full fart og herjet vilt på himmelen så lenge det gikk før han satte flyet nydelig ned igjen i Følgefonna. Uten en skramme. De tekniske problemene han opplevde med en motor som kun gikk på full fart eller ingen fart, litt etter et forgodtbefinnende, ble kategorisk ignorert. Til tross for sterk vind og klubbens minste og letteste fly ble selvsagt suksess skapt.

Baronen var selvsagt hjertelig tilstede med sitt mesterverk.

nytt fly?

Hvorfor er det sånn at jeg har sykt lyst på nytt fly? Kjellern er jo full av mer eller mindre flygedyktige greier, og jeg har ikke hatt tid til å fly siste 2 uker, og det ser ikke ut som om jeg får tid heller de neste ukene.

Likevel så sliter altså lysten på nytt flymateriell i meg, og jeb skummer over nettsider på jakt etter ett eller annet kupp jeg kan kommer over. Det er ikke funnet enda, altså.

Det er bare masse greier jeg har lyst på, men det er jo litt rart. Muligens er det bare slik at man aldri kan ha nok fly, rett å slett?

Bratair Airlines legges i tørrdokk

På grunn av sterk uro i finansmarkedet og høy oljepris må Bratair Airlines legge ned aktiviteten midlertidig. I tillegg hjelper det ikke at det er Båtmesse og Unge Bratman stiller sin enorme salgskapasitet til rådighet for det maritime miljøet. Hans erfaring fra luftfarten er viden kjent, og det var natulig for Sjøfartsdirektoratet å søke råd når de nå skulle samle båtfolket til ett rike på Lillestrøm.

Bratairs evig unge flyvertinne, Fru Bratman, feirer i tillegg sin 35-årsdag (Ja, det er helt utrolig, men hun er faktisk 35 år! Det viser at kvalitet holder seg best!). Dagen skulle selvsagt vært feiret med en jubileumsflyging, men det får komme i annen rekke.

Resten av klubbens erverdige medlemsmasse er selvsagt hjertelig velkommen med pakker på den store dagen. Vafler blir delt ut etter eget ønske.

Tanker i en kveldsstund...

Mens resten av flyklubben har vært opptatt med høyt- og lavtflyging har Bratman jobbet dak, kveld og nattskift i helga. Mc-og Gatebilmesse krever sitt av en mann, det er biler som skal startes, sykler som skal kjøres og Babes som skal fotograferes.
Kombinert med illsinte motorer som snurret på full fart, en gærning på stuntmotorsykkel som røykla alt og ca 150 000 watt musikkanlegg i nabobilene så ble ørene ganske kjørt underveis.

Men morro var det da uansett.

Nå må jeg legge slagplaner for å få hele flyparken opp på vingene igjen. Det er stadig vekk småtteri som må fikses på, og akkurat nå kjenner jeg at det ikke frister særlig mye. Det er i slike stunder det er viktig å sette seg et litt hårete mål og gyve på med noe ekstraordinært så man har noe å se frem mot.
Nå har jeg jo klart å få mitt egenkomponerte baderomsfly til værs, og det gir jo litt mersmak.
I tillegg har jeg flæpsflyet, det lille gule 50-kronersflyet, en litt justerbar Trojan med godt humør og variable flyegenskaper, og så den lille røde djevel som konsekvent nekter å fly. Den tror jeg at jeg gir opp.

Nå er det slik at det sitter samme motor i den som i det lille gule, og det må jo kunne brukes til noe. 2 er jo alltid bedre enn 1, og teoretisk så bør det jo da være mulig å bygge en 2-motors sak ut av dette. Og dersom 2 er bedre enn 1, så bør man kunne utlede at 3 nødvendig vis er bedre enn 2 igjen. Er ikke helt sikkert dette stemmer, men det kan se ut som om det er verdt et forsøk se nærmere på problematikken.

Hadde jo vært kult med et fly med 2 eller 3 motorer på.
De lagde jo slike under krigen allerede, så det er jo bevist at det flyr, og alt kan jo fly om det er sterk nok motor. Ligger nok noen utfordringer her i å få batteri nok, men det må vel sikkert kunne løses på et vis. Litt Gaffa er og der så skal vi se hva vi får til. Tror det kan være et greit mål før sommern...
Hadde jo vært tøft med 3 motorer da. Kjipe er jo om det går i bakken, da ryker kanskje flere propeller, men det er jo bare å sørge for at det ikke kræsjer. (Særlig!) Lurer på om de motorene skal snurre samme vei eller hver sin vei? Det finner jeg jo forsåvidt raskt ut når greiene skal opp.
Her ligger det egentlig en utfordring for Baronen til å sjekke fasiten, ting som skal planlegges er mer hans bord. Ting som skal testes litt sånn tilfeldig er meg, og dersom det er noe som skal kjøpes så er det Pulverfinger`n som trår til.
Skal det derimot måkes snø eller holdes kontakt med grunneierlauget så er Storbonden materialforvalter og kontaktpunkt, og skal noe bare holdes unna stripe i lange perioder av gangen for å plutselig dukke opp en kort stund før det så skal holdes vekk igjen så kontakter vi Bøbben. Det er ganske klart definerte roller i klubben, som du ser. vaffel-og kaffeansvarlig går på rundgang mellom fru Pulverfinger og Fru Bratman, men det kan nesten se ut som om ringen er sluttet, for det har vaflene gjort i allefall. Her burde det da kanskje dukke opp en Fru Baron som kan ta over dette viktige vervet inntil videre? Kontaktannonse vil bli sendt lokalavisen i nær fremtid: "Snerten snelle søkes for vaffelbakst og husarbeid. Bør like tekniske utfordringer og tilfeldig besøk av drikkfeldige forbipasserende. Gaffatape ingen hindring. BM-Stikk oppom stripa med noen vafler da, kjære."
Det hadde jaggu gjort seg gitt.

Jeg lover herved på tro og ære at en eller annen gang i sommer skal Bratman Airlines stille med flermotorisert fly på stripa, og det kommer garantert til å fly.
På et vis.
Kanskje.
Iallefall noen sekunder.
Men spektaukulært skal det bli.

Hjemmelagd VS kjøpt = 1 - 0

Da Rotnes Airport for tiden fungerer som snødeponi fant jeg ut at det var på tide å gi det røde lille stuntlyet fra i spommer en sjanse til. I sommer avskrev jeg dette lille flyet som umulig å fly. Men nå med all snøen tenkte ejg at jeg kunne gjøre et forsøk til, det landet jo i verste fall mykt i snøen og forble like helt, dessuten er jeg jo en mye bedre pilot nå enn i sommer. Ja særlig....

Jeg konkluderer hermed at det røde lille flyet er komplett umulig å fly, og ikke noe å bruke tid på. Det selges til høystbydende over 300 kr, eller legges i opplag til evig tid. I helgen har jeg gjort utallige forsøk på å få greiene til værs, men ikke pokker. Til slutt så jeg ingen poeng i å ta av klubbtrugene mellom hvert forsøk, jeg måtte stadig ut i løssnøen og grave etter flyet uansett.

Bedre er det da med baderomsflyet, som er snekkra sjæl. Det flyr som en drøm, rolig og avbalensert som piloten selv. Det er virkleig et fly som har oppnådd Nirvana og er i fullstendig harmoni. Utsøkte landinger trylles frem på løpende bånd, kun tidvis assistert av pilotens myndige, men dog kjærlige, hånd. Det viser hvilke fantastikse muligheter det ligger i dagens bygningsmaterialer! Jeg har jo stadig med baderomspanel i kjellern, hvem vet hva fremtiden vil bringe av nytt materiell?

Fikk også luftet det lille rabalderflyet. Er en liten gul sak med hysterisk motorisering på. Satte på en litt større propell og ga full gass. Holdt flyet rett opp og slapp, uten å "kaste" etter. Det drar så rett til værs som en annen nyttårsrakett! Det eneste trøblet var at motoren ble litt for sterk for kroppen, så hele motor-systemet var på full fart ut av flyet. Det skulle tatt seg ut om propell, motor og batteri føyk avgårde mens flykropp og vinger sto igjenn...

Førvgrig har Pulverfingern fått fart på snekkka si, den tøffet omkring på himmelen som en sørlandsk idyll. Duften av stekt makrell kom smygende etter hans mestelige lowpass, mens Baronens KatzenJammer var på evig jakt ett eller annet sted der oppe i skyene.

i ne stille kveldsstund er det litt tid for ettertanke. For en fantastisk idrett vi bedriver. Masse frisk luft, mosjon i rikelige mengder og samhold så det holder. Er det en pilot som har midlertidige problemer av en eller annen art, så tar det ikke lange tiden før et annet klubbmedlem er der med et godt råd eller en oppmuntrende kommentar. "Jasså, så motorfestet er løst og motoren rister? Neida, ikke bry deg om det, det går sikkert fint Litt gaffa her og her, så flyr du igjen. Sånn ja, opp med deg...."
"Lite strøm på batteriet? Nei, det der holder i massevis. Kan fint fly 7-8 minutter til på det der! Ikke noe å tenke på, opp igjen med deg..."

Akk ja, for en flott gjeng som samles i taxfree-butikken....

Opplev dramatikken selv, skyt ned den brune Baron fra himmelen!

Det er jo trist at de store massene der ute i verden ikke får ta del i all spenning og dramatikk som skjer på stripa i egen person. Nå skal det jo legges til at rikholdig dekning av reportasjene stadig kommer her på bloggen, men det er på tide at du selv kan delta aktivt.

Derfor har tekninsk avdeling i Bratman Airlines jobbet dag og natt for å ta frem en autentisk simulator som skal formidle spenningen direkte hjem i de hundretusevis av hjem.

Prøv selv, trykk på linken HER og delta aktivt i livet på stripa!

Når får vi se tilsvarende på Rotnes Airport?

Kan vel kanskje ta en stund, da det er lite tunneler på stripa.
Men, det skal sies at Powderfinger disponerer en bil, Berlingo Open Air, som passer utmerket til formålet. I løpet av sommeren (eller neste helg?) skal vi nok klare å ta av på Rotnes Airport og lande på Gaffa-stripa, ca halvannen kilometer unna, mens piloten koser seg på ståtribunen i Powders Berlingo som kjører samme strekke.

Drive By Flying, med andre ord.

Ta en titt på videoen her, og bli inspirert!

Fantastisk dag på Rotnes Airport

Søndag så det endelig ut som om ofringen av propeller til Flyguden Ikaros endelig ga uttelling. Oppholdsvær, temperatur så vidt under 0 og høyt skydekke var rammen rundt en flydag det er ikke har vær makan til siden de glade dagene fra sommeren 2008.

Baronen stilte nybarbert, nydusjet og nyladet med sitt grønne mareritt, men for en flymaskin. Det ene trikset etter det andre kom ramlende ut av stikkene til Baronen, og gledelig er det at det atter en gang begynner å bli flyging under ledningen. Det lover godt for sommersesongen. Selv stilte jeg med et assortert utvalg fra hangaren, men hovedfokus er plassert på mitt egenkomponerte Baderomsfly. Ikke bare flyr det (noe som er imponerende nok i seg selv), men det flyr som en sommernattsdrøm i tillegg. Rolig og kultivert trosser det elementene og utfører grasiøse bevegelser som selv Paven hadde misunt det.

Landingene er nesten et kapittel for seg selv på det flyet. Størrelsen og tyngden gjør at det høres mer ut som en full albatross enn en svane, før det setter hjulene mykt ned på Runwayen med et dump. Det er som om piloten får en tåre i øyekroken.

Baderomsflyet lander mykt som en veggflis

Ombord-kamera, men desverre var flybatteriet tomt så dem måtte nødlandes etter en kort runde :-)

Fly i går, snø i dag, hva vil morgendagen bringe fra himmelen; Snø eller Fly?

Fredag ettermiddag var det samling i terminalbygget på Rotnes Airport. Baronen og Bratman hyllet værgudenes klarvær og vindstille gjennom en rituell seremoni, ved å ofre en propell til snøguden. Det burde vi sikkert ikke ha gjort, for i dag snør det som bare rakkern igjen.

Uansett, Baronens super spesial var over himmelen som en fugl Fønix, mens jeg selv subbet over jordene i lav høyde med mitt egne prosjekt, selvbyggerflyet. Hvem skulle trodd at det var flybedyktig mens jeg holdt på her før jul? Faktum er at det flyr helt nydelig, og gårsdagen ble brukt til å friske opp landingsteknikk.

Helt på slutten testet vi nye Takeoff-metoder for svært trange rullebaner, med noe variabelt hell. 2 ganger måtte jeg på med Klubbtrugene og spa opp flyet fra åkern.Noe spesielt når det ligger 3 meter nysnø på jordet og du er kledd i "kontorklær".
Startmetoden er kort og greit å holde flyet rett opp, så gi full gass og slippe flyet for å se hva som skjer. I klubbens statutter står det ne,lig i pararaf 24, 3.ledd: "Et medlem forplikter til å teste ethvert idiotisk forslag det måtte fundere på, og ikke gi opp håpet. Standhaftig testing vil krones med hell". Ergo så er det bare å gi jernet til det fungerer, og på Baronens blogg er det videoopptak fra testene, som faktisk begynte å fungere etterhvert. Krav om lengde på rullebane kan dermed reduseres kraftig etterhvert. Neste trinn er nå å utvikle samme metode for landing....

Det oppgraderes stadig i klubben

Når det ikke er mulig å fly eller kjøpe nye fly, så kjøpes det biler istedet. Ingen skal si at ikke vi ser finanskrisen i hvitøyet og ler høyt og tydelig av den. TPA tar som vanlig ansvar for sviktende omsetning, og har oppgradert bilparken for total verdi av opptil flere modellfly den siste tiden.

I motsetning til Storbonden som kjøpte bil på Ebay (som brant ved første gangs startforsøk, det er sant!), så søker vi på bilfronten trygghet og service. Det betyr norske merkeforhandlere, og ikke hongkongbil. Dette er selvsagt kun for å vise samfunnsansvar og for å redde norske arbeidsplasser, ingen ting annet.

Vi har lyttet til erfarne bilmekanikere og vurdert tekniske aspekter ved utallige biler. Konklusjonen var direkte og konsis, Land Rover er desverre ikke til å stole på.
Kombinasjon av andrehåndsverdi og engelsk elektronikk kan ha vært utslagsgivende, men her er det kun basert på rykter og Baronens erfaringer. En god egenskap ved en bil er nemlig at vinduene holder seg oppe når de skal, og ikke plutselig har gått ned på morningen slik at det ligger 20 cm snø i bagasjerommet.

Konklusjonen er at at store deler av medlemsmassen har investert i svensk panservogn, mens resternede medlemsmasse i stor grad har søkt seg mot engelsk aristokrati og kolonivelde. Så intens har debatten rast på klubbens medlemstreff, at det er blitt tatt til orde for å rekolonisere såvel afrika som Jämtland og Herjedalen igjen. Om vi evner å distansere oss fra debatten om hvilket bilmerke som er best og hvilket produksjonsland som man kan stole på, så viser trenden at 4-hjulstrekk er å anbefale. Standard utrustning har også i den siste tiden vært Truger, som alltid må være med på flyfeltet. Det knytter seg stor spenning til hvordan det skal gå på bruktmarkedet når det skal legges ut diverse franske kjøretøy i løpet av våren.

Bratman måtte melde pass

Desverre ble det ikke noe BratShow i helga. Trivialiteter som hyttetur ble prioritert foran modellfly denne gangen, men frykt ikke. Antall sekunder med flyaktivitet går ikke tapt, men akkumuleres opp i gjennom uka. Dermed ligger det til rette for et dobbelt så heftig opplegg neste helg!

Jeg har nemlig øvd inn et nytt nummer på simualatoren, kalt "The death of upsidedown Dr.donkeydolitledogie with a twist and fist of lime punch!". Og tro meg, det er ikke noe du ser hver dag. Heldigvis.

Kunne dette skjedd på Rotnes International Airport?

Svaret må være et ubetinget JA. Med den tetthet det er at fly i luftrommet over Rotnes Airport er det et mirakel at tilsvarende ikke er skjedd allerede. Her er det kun flaks som er utslagsgivende, og det faktum at flyklubben til enhver tid har et større antall fly i opplag. Den brune baron ville utvilsomt gjort det han kunne for å skyte ned eventuelle fremmedelementer i luftrommet, og tragediene ville vært et faktum. Vi krysser fingrene enn så lenge.
Sjekk fakta her:

Dyfkleksi i klubben?

Et raskt tilbakeblikk på hva jeg egentlig skriver her gir en liten aha-opplevelse i dag. Ikke som i musikk, men som i aha aha. haha.

Ser at det tydeligvis går fort for seg på tastaturet noen ganger, noe som forbauser meg stort. Jeg har jo alltid vært velartikulert og opptatt av rettskriving, så at det skal forsvinne bokstaver her og der er overaskende. Tror rett og slett at Internett spiser bokstaver eller lignende.. Mens jeg taster det ene flotte ordet etter det andre så bare blir bokstavene borte og alt fremstår mer som en masete røre av kononanter og vokaler. Se, der skjedde det igjen!! hvor ble det av S`en jeg hadde, samt den store H`en?

Jaja, antar at du som leser dette ikke har så mye annet å ta deg til enn å hjelpe meg å lete, så den første som finner ut av det skal få et blad i posten!

Hvorfor heter forresten firmasauen til Tele2 Frank? Er den ekstra ærlig? Hvor mange tellerskritt går det på en sau i dag? Hvor kommer den ifra og hvorfor står den frem i media først nå? Merkelige greier...

Gardemoen gjenånet, normal trafikkavikling ved Rotnes Airport.

Etter en stri natt med snømåking greide Gardemoen å gjenåpne i dag tidlig. Vi i TPA stilte selvsagt mannsterke opp med spader, skyfler og varemkabler for å hjelpe våre kollegar legre nord. I morges fikk vi sendt opp de gjenværende flyene etter gårsdagens hjelpeaksjon, og i dag formiddag fikk vi igjen luftrommer for oss selv og våre egenkomponerte fly.

Selv stilte jeg med innleid bakkemannskap fra Hønefoss, som utførte sine plikter i depoet prikkfritt. Han fikk også prøve spakene noen ganger og viste særdeles lovende takter. Med riktig kursing og forsiktig matching står en arvtager klar dersom en av kjernemedlemmene skulle finne på å legge vingene på hylla.

Da Ebay har vært vennligsinnet i det siste hadde jeg byttet motor på et fly siden sist, i håp om å bryte lydmuren en gang for alle. Desverre var proplellkonstruksjonen under enhver kritikk, slik at det måtte legges tilbake i hangaren for ytterligere modifiseringer. Nok engang viste det seg at det altså er risikabelt å kun satse på et fly, så derfor tryllet hjelpegutten raskt frem et fly til slik at dagen kunne reddes.

Den brune baron stilte nybarbert og edruelig med sitt jordbruksinspirerte fly, døpt navnet; den Grønne Hane.
Som kjent har jo haner en begrenset flyveenvne, noe som Baronen har tenkt å motbevise. Med hanagal og munter kakling gikk flyet til værs og underholdt de store masser med munter flyging. Det var rett å slett en fryd for øye og sjel.

Sterkt snøvær stenger Gardemoen, trafikken dirigeres til Rotnes Airport

I kveld lørdag 7.februar melder tabloidene at Oslo Lufthavn Gardemoen er stengt pga snøvær. Trafikken dirigeres til omkringliggende flyplasser, og på Rotnes Airport er det behersket, men hektisk aktivitet. Det ene ruteflyet etter det andre tas ned og slitne passasjerer tumler ut av flyene, shaken but not stird etter de raske omveltninger. Det er nesten rørende å se gledesscenene som utspiller seg i termnalområdet der passasjerer og kabinpersonaler klemmer om hverandre i glede over den service de opplever på Rotnes Airport.

Selv om flyplassen ikke er dimensjonert for å ta unna så mye trafikk som i kveld går bagasjeutleveringen på skinner. Den brune Baron styrer lufthavnen med en båtbyggers stødige hånd, og Storbonden selv rydder parkeringsområdet for de ti-talls busser som ankommer i en jevn strøm for å hente passasjerer. Powderfingers myke, men likevel barytone røst, oppfordrer folk til å ikke la bagasjen stå uten tilsyn, da forvekslinger fort kan skje i trengselen foran tax-free utsalget.

Selv Bøbben er dukket opp for å ta del i suksesshistorien, og uten hans resolutte inngripen med banebelysningen er det ikke sikker kvelden hadde endt godt for alle ankomster. Nå blir det forhåpentligvis en rolig natt ved Rotnes Airport, før flyene i morgen tidlig blir sendt opp med kurs for Gardemoen igjen. Vi i TPA kommer som vanlig til å bidra til en trygg og effektiv trafikkavikling ved Rotnes Airport.

Selv om passasjerene føler stor takknemlighet er vi rasle med å poengtere at de ikke skal føle noe form for takknemlighetsgjeld. Vi gjør kun vår plikt som borgere og lufthavnansvarlige.

Følg utviklingen her:

http://www.dagbladet.no/2009/02/07/nyheter/innenriks/sno/4742435/

Rotnes Airport var også et alternativ

Men siden den brune Baron drev med akrobatikk i klubbhuset ble det Hamar som gikk av med seieren.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=558087

ebay-produkter ankommet

har fått motoren min fra ebay nå. I teorien skal jeg nå være dekket opp med motorkraft til alle flyene mine, men i praksis så kan jeg vel trolig anta at det er ett eller annet som går gærent om kun kort tid med en motor. Fikk en liten puslete motor fra kina i dag, som vistnok skal snurre ganske bra. Koblet sammen med en vanlig batteri så skal greiene snurre rundt ca 28 000 ganger per minutt. Det er sykt fort rundt. Dette må jo være mulig å bruke til et eller annet.....Stuntflyet, for eksempel.

vi lever!

Atter en gang samlet restene av klubbens iherdige medlemsmasse seg i baren på Rotnes Airport for å løse finanskrise og flyteknikk i dag. Vår pilot Goose lå fortsatt i opplag etter forrige ukes brann i cockpit, men Bratmans baderomsfly var som alltid velvillig til å underholde den brune Baron.

Med presis stikkeføring og slake svinger var knapt et øye tørt, men desverre var kontrolltårnet noe upresis i sine beskrivelser av friksjon på landinsstripa. Isete og glatt som faen var riktig beskrivelse, men ord som " fast og fin" ble sendt til cockpit. Baderomsplateflyet fikk derfor noe trøbbel med oppbremsing, og valgte av sikkerhetsmessge grunner å heller ta av på nytt for en ny runde. Det ble travelt i cockpit da pilotene ga full gass mellomg biler og høyspentledninger, men dette er noe som er trenet på i simulator og som selvsagt ligger i ryggmargsrefleksene til enhver pilot. Desverre ble det på dagens siste landing noe trangt på rullebanen slik at parkering ble gjort i snøfonna som følger langs veien, derav navnet Følgefonna, og vi opplevde et mindre tekninsk problem med knekt propell.

Etter et raskt stopp i depotet ble det derfor klart for en litt mindre flymodell med nykonstruert vinge, som viste seg å fungere svært dårlig. Den fløy sidelengs ca en kilometer, før jeg ga opp og slo av motoren. Flyet ble funnet i utkanten av åkeren med kun halen stikkende opp, men ellers inntakt. Det er første gang sidelengs flyging er blitt praktisert på Rotnes Airport, men jeg antar det sikkert ikke er siste gang. Kan ikke si det anbefales utifra dagens lille oppvisning, det var langt å gå i høy snø.

Hemmelig opptak fra Rotnes Airport

Det er satt opp nye overvåkingskameraer på Rotnes Airport og de fanget denne landingen nylig. Ryktene sier at det er den brune Baron som er på ferde igjen, men ingen har foreløpig tatt på seg skylden (eller æren) for landingen.

http://www.vgtv.no/?id=20937

men hvor blir det av ting da???

Ebay.com kan være til glede og frustrasjon. Jeg hadde vinnerbuksene på her en kveld, la inn lave bud på en masse greier som jeg tenkte jeg aldri ville vinne, men der tok jeg jaggu feil. Først vant jeg en motor til 1 dollar, så en motor til til 1 dollar, og etterpå det kom det jaggu et batteri og en fartskontroll også gitt. Til 1 dollar.

Disse tingene skal jo så fraktes fra Hong kong og hjem til min postkasse for en neve dollar, men det tar jo så lang tid da. Jeg vil jo ha det NÅ!

Forøvrig har jeg lagt inn bud på staten Island. Til 1 dollar. Håper noen byr over, jeg er litt redd for fraktkostnadene.

Oppskriften på suksess!

Mange har søkt, men få har funnet. Noen ytterst få har kjent duften eller smaken av suksess, men flertallet har bitt i gresset, slikket støvet, bitt seg i leppa eller endog gitt seg mens leken, steken eller smaken av baken er god. (Ingressen her ble lang og noe utydelig kanskje, men det er bare for å underbygge at jeg, Bratman himself, har funnet oppskriften på suksess!)

Og selvsagt skal oppskrifter deles med venner. (Ingenting er som egen suksess, som blir enda blankere i andres fiasko. Jeg regner med at ethvert forsøk på å kopiere min suksessformel ender i fatale kræsj for de andre, og at jeg dermed fremstår enten som Snåsamannen med vinger, eller som en litt eplekjekk Ari Behn med overdådig og svulsig orddrakt.)

I allefall var det søndag morgen klart for testflyging av mitt lille hobbyprosjekt, Selvbyggeflyet. Oppskriften på å lage et slikt er følgende:¨
1 stk baderomsplate, 1 stk gammal knust vinge fra et annet fly, 2 liter lim, noe gammelt radioutstyr du finner i en skuff, gaffatape og en sekspakning med øl.

Så skjærer du av de ytterste 20 centimetrene på hver side av den gamle vingen, til du sitter igjen med noe som ser passelig helt ut. Deretter sager du ut noe som ligner på en flykropp i baderomsplata, limer dette sammen med masse lim, noen forbannelser, endel gaffa og enda mer baderomsplate. Deretter finner du at dette muligens blir noe tungt, tar deg 3 øl, konkluderer med at det helt sikkert blir noe tungt, tar en øl til, skjærer bort en passelig mengde med baderomsplate fra den nå halvferdige flykroppen, drikker de 2 siste ølene, ser fornøyd ned på det nye flyet ditt, og lader batteriene.

Omtrent slik ahr byggeprosessen vært, og søndag morgen var det altså klart for jomfruturen. Gud har vært dårlig i magen i helga, og det har snødd intenst. Dermed lå det et hvitt teppe klar til ta imot nedfallsfrukten fra flyprosjektet mitt, men selvsagt var det jo unødige bekymringer. Jeg kastet flyet til værs mens englene sang i det fjerne og et hornorkester marsjerte forbi. Baderomsflyet mitt steg mot himmelen som den største selvfølge, og ble der! (Noe som forøvrig var litt mer overaskende...)

Egentlig er det ikke noe mer å si om den saken, annet en at flyet mitt selvsagt gjorde akkurat det det var konstruert for; fløy rolig og kontrollert rundt omkring på Rotnes Airport, så avbalansert at selv Bratman ble litt imponert over eget skaperverk. Jeg vil heretter omtales i 3.person som Bratman Flyskaparen.

Ubetinget suksess og litt mer betingen fiasko

Søndag. På Herrens hviledag samlet TPA restene av gjenværende medlemmer og stilte atter en gang tappert opp på Rotnes Airport. Den brune baron var selvskreven med sitt fillete lappverk av et fly, mens jeg selv stilte med 2 nypolerte skjønnheter i beste Bratman stil. Storbonden selv hilste kort innom i tøflene, men værgudene var leie i dag. Lett snø og et distinkt drag i luften, vekselsvis fra øst og nord, førte raskt til at bonden dro hjem til Penthousen igjen.

Baronen har hele iken kjørt intense intervalltreninger for å perfeksjonere flyet sitt, og i dag var Baron og maskineri blitt forent til ett! (Iallefall helt til det skulle landes, for propellen slo kraftig nedi og knakk, og jeg tør ikke tenke på at Baronen hadde endt opp som evenukk dersom de fortsatt var ett.)

Selv var mitt lett modifiserte Trojan en drøm for øyet. Lite viste jeg at jeg nå skulle lære hvorfor flyet har fått dette navnet. Trojanske hester er jo som kjent søte og uskyldige på utsiden, mens de skjuler dævelskapet og flammende ild på innsidet helt til rette tidspunkt er kommet for å slippe faenskapet løs.

Vel, det tispunktet viste seg å være idag.

Jeg og min faste følgesvenn Goose sendte Trojanern til værs hvor det underholdt i kjent stil, med raske ukontrollerte bevegelser og varierende stup. Det er noen servoer som man absolutt burde pensjonere her, men mens vi venter på importmateriellet så bruker vi selvsagt det vi har. Jeg har jo konsrtuert noen flæps på dette flyet nå, men effekten var noe mangelfull. Merket overhodet ikke noe forskjell, og under landing så feilberegnet Goose selvsagt avstanden inn til stripa. Han fant det for godt å parkere i grøfta ved siden av, ikke spesielt elegant, ikke spesielt hardt, man kraftig nok til at Trojanerne skjønte det var på tide å slippe dævelskapet løst. Jeg har nemlig konstruert motorfestet selv på dette flyet, og jeg bygger jo selvsagt ting kun for suksess. Derfor er det en liten kryssfinerplate som er skridd fast med 4 lange og spisse skruer. Hadde jeg tatt høyde for kræsjfaktoren så hadde jeg kanskje ikke brukt disse, men hvem tenker vel på denslags? Iallafall, når flyet bråstopper i grøfta, så skyter selvsagt batteriet fremover som om ingenting var skjedd. Dette treffer da en av nevnte skruer, og punkterer selvsagt battericellene. Disse kortslutter så, og hele greia tar fyr! Goose har selvsagt skutt seg ut i landingen og ligger på rygg i grøfta og ser på mens flammer står opp og røyken bokstavelig talt velter ut av cockpit. Jeg iler til og får koblet unna det jeg finner av elektronikk, og får batteriet unna flyet før at smelter.

Det var egentlig slutten på flyturen med det flyet for i dag.
Heldigvis hadde jeg med det lille finanskriseflyet mitt, og det fløy som vanlig perfekt.

Moralen etter dagens økt er rett og slett at man alltid må ha nok reservedeler på lager, samt et utall av flyvedyktge fly slik at man ikke blir forstyrret av slike Trojanske riddere.

Reservedeler bestilt og smerter i bein og armer

Da er nye servoer i bestilling. De skal brukes til å få så mye som mulig av flydelene mine til å bli flyvedyktig, i allefall for en kort stund. Regner ikke med at det vil være en varig tilstand med fydyktig materiell, men for noen minutter bør det jo holde iallefall.

Utover det så har smertene i beina nå gitt seg. Var på trening torsdag for snart en uke siden, og Tyrkern hadde satt opp nytt program. Det nye programmet kjente ikke kroppen min så godt til, men nå er de for gamle kjente å regne. Sjelden har stølheten sittet så lenge i, men det går sikkert bedre neste gang. Jaaaahhhhhahahhhhaa

One small step for man...

Og et gigantsprang for Bratman! Nå skjer det store ting i hangarn. Selvbyggerflyet har fått nytt plastovertrekk i en dristig oransje farge over et noe mer Osteoporitisk skjelett. Enhver tvil om flykroppen tåler belastninger er nå trygt skjult og ute av agendaen. Tyngeproblemet (var noe baktung! Red.) blir løst lekende lett og elegant med å flytte vingene lengre bakover, slik at mer vekt kommer foran vingene. Parallellt med dette prosjektet jobbes det intenst med å sette vinger og hjul på et annet fly, mens 2 andre flykropper ligger i tørrdokken på vent.

Kvelden er også brukt til å sette meg inn i instruksjonsboka til radioutstyret (ja vet det høres litt feigt ut, men Jan Thomas sa det var greit), og nå har jeg funnet ut av ny funksjonalitet. Det er faktisk mulig å lage Flæps uten å ha flæps (Høres rart ut men det fungererer faktisk) av omtrent alt, så nå har jeg bestemt meg for en rekke nye oppgraderinger. Test av funksjonen er utført på bakkenivå i kontrollerte former. Alt fungerte over evne, og jeg ser ingen grunn til å ikke rulle dette ut i stor skala. Nå skal folket få Flæps til frokost!

Ellerst er det opprettet et stort innkjøpssamarbeid innad i TPA. Servoer og annet nødvendig utstyr bestilles nå i containere og shippes rett inn fra junaiten eller Hong kong(o). Store kvanta gir lav pris, og med mottoet "Er det ikke ødelagt enda, så blir det det sikkert snart" så er det bare å bestille. Om noen trenger et modellfly eller 3 så kan de rette en henvendelse til styret i flyklubben.

Søndagsflyging kansellert pga mildvær og orkan

En kraftig temeraturøkning fra gårsdagens behagelige minus 9, til dagens 6+ har terminert flyaktiviteret. Vinden fra sør har blitt mildere i dag, men kan vi fly? Niks! Orkan i kastene medførte at Goose, vår helt og testpilot, nektet å komme ut av hangaren og all flyging måtte innstilles.

I hangaren er det hektisk aktivitet, med store og enda større reparasjoner av alskens flymateriell. Ikke mindre enn 4 flykropper står oppstilt og venter på pleie og omtanke. Mest stolt er jeg av at 2 fly (av 6) faktisk er i flyvedyktig stand, og det vil nå bli tatt en varetelling og satt opp et investeringsbudsjett for å øke dette antallet betydelig.

I gledesrusen over å ha vært i lufta med suksess i går er til og med det gamle stuntflyet ( som jeg har lovet meg selv ALDRI mer skal i lufta) hentet frem fra glemselen, og det jobbes for en ny vår. Det verserer en mengde teorier i hodet mitt på hvorfor dette flyet skal være så vanskelig å fly, og kun et fåtall av disse har med pilotens personlige egenskaper å gjøre. Målet må være å møte påsken med en sterk flypark på 6 fly, og reservedeler nok til å minst ha ett av disse flyvedyktig i mai måned.

OPPE!!!!!!

Lørdag var det planlagt stor aktivitetsdag på Rotnes Airport, og Avinor meldte lett dis, vindstille og kaldt, fint flyvær. Presis kl 11.00 var det oppmøte på Rotnes Airport, hvor den Brune Baron og Powderfinger var på plass. Baron med sitt selvmalte akrofly, Powder med sin grønne Citroen og Bratman med et lass med fly (2), hvorav jeg håpet å få med meg minst 1 i hel tilstand hjem.

Først ut var mitt finanskrisefly til kun 50 kr. Flyet har hittil tegnet børskurser på himmelen i korte intervaller, før depresjon har tatt det igjen og igjen. Så også denne dagen, som ikke så ut til å bli noe unntak. Flyet ble sendt til værs og fløy faktisk relativt greit, helt til den Brune Baron ble innkalt for å finjustere litt på trimmen. Mine instruksjoner ble fulgt opp til punkt og prikke, men med motsatt fortegn. Baronens venstre ble høyre, og ned ble opp. Dermed takket finanskrisen for seg med å ligge spaltet utover åkern. Litt gaffa senere og UTEN hjelp(?) fra Baronen ble det den reneste fornøyelse å ha med å gjøre. Finanskrisen ble avblåst, for nå fløy flyet de retteste strekninger observert over Rotnes Airport på lang tid.

Flapsflyet kom seg også en tur til værs, og viste nok en gang lovende takter. Silkemyke landinger og smekre Take Offs gjorde sitt til at publikum måtte kjenpe for å holde tårene tilbake. Flæpsflyet gjør at modellflyflyging ser lekende lett ut, men som erfarne piloter vet er det slett ingen spøk. Gode sikkerhetsrutiner, et stabilt og drillet bakkemannskap og effekten av "Crosscheck and report" er nødvendige elementer til å skape suksess. Dermed ligger det meste ann til at du om kort tid kan lese om flere havarier på bloggen, da vi seriøst mangler dette!

mekke mekke mekke - ferdig!

Motorbytte er utført med suksess. Motor er montert, finjustert og testet. Crosschecked and reported, ready for take-off.

Har i tillegg rotet frem det meste av gammalt materiell og satser på stort comeback til våren. Med litt intens fokus så må da noe av dette være mulig å få til værs?

Motor ankommet hangar 7

I postkassen lå det i dag en kliss ny motor til Flæpsflyet. Den gamle brant, så det passet bra inn med nytt budsjettår og regjeringens krisepakke. Nå gjenstår å se om det er mulig å feste den på et forsvarlig (hva betyr egentlig det ordet, og hva gjør det her på min blogg???) vis. Motorfestet til dette flyet er delvis av plast, og det forrige smeltet i brannen. Blir nok en Gaffaløsning her og.

Utover dette er det lite nytt. Svigerfar er flyttet ut av hangaren så flyene kan flytte inn. Snart skal det trekkes plastfilm på selbyggerflyet. og så er det klar for et tøft testprogram. Det kan da vel aldri gå bra?