Oppskriften på suksess!

Mange har søkt, men få har funnet. Noen ytterst få har kjent duften eller smaken av suksess, men flertallet har bitt i gresset, slikket støvet, bitt seg i leppa eller endog gitt seg mens leken, steken eller smaken av baken er god. (Ingressen her ble lang og noe utydelig kanskje, men det er bare for å underbygge at jeg, Bratman himself, har funnet oppskriften på suksess!)

Og selvsagt skal oppskrifter deles med venner. (Ingenting er som egen suksess, som blir enda blankere i andres fiasko. Jeg regner med at ethvert forsøk på å kopiere min suksessformel ender i fatale kræsj for de andre, og at jeg dermed fremstår enten som Snåsamannen med vinger, eller som en litt eplekjekk Ari Behn med overdådig og svulsig orddrakt.)

I allefall var det søndag morgen klart for testflyging av mitt lille hobbyprosjekt, Selvbyggeflyet. Oppskriften på å lage et slikt er følgende:¨
1 stk baderomsplate, 1 stk gammal knust vinge fra et annet fly, 2 liter lim, noe gammelt radioutstyr du finner i en skuff, gaffatape og en sekspakning med øl.

Så skjærer du av de ytterste 20 centimetrene på hver side av den gamle vingen, til du sitter igjen med noe som ser passelig helt ut. Deretter sager du ut noe som ligner på en flykropp i baderomsplata, limer dette sammen med masse lim, noen forbannelser, endel gaffa og enda mer baderomsplate. Deretter finner du at dette muligens blir noe tungt, tar deg 3 øl, konkluderer med at det helt sikkert blir noe tungt, tar en øl til, skjærer bort en passelig mengde med baderomsplate fra den nå halvferdige flykroppen, drikker de 2 siste ølene, ser fornøyd ned på det nye flyet ditt, og lader batteriene.

Omtrent slik ahr byggeprosessen vært, og søndag morgen var det altså klart for jomfruturen. Gud har vært dårlig i magen i helga, og det har snødd intenst. Dermed lå det et hvitt teppe klar til ta imot nedfallsfrukten fra flyprosjektet mitt, men selvsagt var det jo unødige bekymringer. Jeg kastet flyet til værs mens englene sang i det fjerne og et hornorkester marsjerte forbi. Baderomsflyet mitt steg mot himmelen som den største selvfølge, og ble der! (Noe som forøvrig var litt mer overaskende...)

Egentlig er det ikke noe mer å si om den saken, annet en at flyet mitt selvsagt gjorde akkurat det det var konstruert for; fløy rolig og kontrollert rundt omkring på Rotnes Airport, så avbalansert at selv Bratman ble litt imponert over eget skaperverk. Jeg vil heretter omtales i 3.person som Bratman Flyskaparen.