Søndag. På Herrens hviledag samlet TPA restene av gjenværende medlemmer og stilte atter en gang tappert opp på Rotnes Airport. Den brune baron var selvskreven med sitt fillete lappverk av et fly, mens jeg selv stilte med 2 nypolerte skjønnheter i beste Bratman stil. Storbonden selv hilste kort innom i tøflene, men værgudene var leie i dag. Lett snø og et distinkt drag i luften, vekselsvis fra øst og nord, førte raskt til at bonden dro hjem til Penthousen igjen.
Baronen har hele iken kjørt intense intervalltreninger for å perfeksjonere flyet sitt, og i dag var Baron og maskineri blitt forent til ett! (Iallefall helt til det skulle landes, for propellen slo kraftig nedi og knakk, og jeg tør ikke tenke på at Baronen hadde endt opp som evenukk dersom de fortsatt var ett.)
Selv var mitt lett modifiserte Trojan en drøm for øyet. Lite viste jeg at jeg nå skulle lære hvorfor flyet har fått dette navnet. Trojanske hester er jo som kjent søte og uskyldige på utsiden, mens de skjuler dævelskapet og flammende ild på innsidet helt til rette tidspunkt er kommet for å slippe faenskapet løs.
Vel, det tispunktet viste seg å være idag.
Jeg og min faste følgesvenn Goose sendte Trojanern til værs hvor det underholdt i kjent stil, med raske ukontrollerte bevegelser og varierende stup. Det er noen servoer som man absolutt burde pensjonere her, men mens vi venter på importmateriellet så bruker vi selvsagt det vi har. Jeg har jo konsrtuert noen flæps på dette flyet nå, men effekten var noe mangelfull. Merket overhodet ikke noe forskjell, og under landing så feilberegnet Goose selvsagt avstanden inn til stripa. Han fant det for godt å parkere i grøfta ved siden av, ikke spesielt elegant, ikke spesielt hardt, man kraftig nok til at Trojanerne skjønte det var på tide å slippe dævelskapet løst. Jeg har nemlig konstruert motorfestet selv på dette flyet, og jeg bygger jo selvsagt ting kun for suksess. Derfor er det en liten kryssfinerplate som er skridd fast med 4 lange og spisse skruer. Hadde jeg tatt høyde for kræsjfaktoren så hadde jeg kanskje ikke brukt disse, men hvem tenker vel på denslags? Iallafall, når flyet bråstopper i grøfta, så skyter selvsagt batteriet fremover som om ingenting var skjedd. Dette treffer da en av nevnte skruer, og punkterer selvsagt battericellene. Disse kortslutter så, og hele greia tar fyr! Goose har selvsagt skutt seg ut i landingen og ligger på rygg i grøfta og ser på mens flammer står opp og røyken bokstavelig talt velter ut av cockpit. Jeg iler til og får koblet unna det jeg finner av elektronikk, og får batteriet unna flyet før at smelter.
Det var egentlig slutten på flyturen med det flyet for i dag.
Heldigvis hadde jeg med det lille finanskriseflyet mitt, og det fløy som vanlig perfekt.
Moralen etter dagens økt er rett og slett at man alltid må ha nok reservedeler på lager, samt et utall av flyvedyktge fly slik at man ikke blir forstyrret av slike Trojanske riddere.
No comments:
Post a Comment