En blogg om det å være modellflypilot, eller ønske om å bli det. Om Luftens Baron, Maverick, Iceman, Goose og alle de andre. En blogg om å fly, krasje, tenke, føle og rett å slett være modellflyflyger. Om oppturer og nedturer. Om å elske, hate, om intriger og drama. Om opprivende konflikter mellom himmel og jord. Kort sagt, en vanlig ettermiddagstur nede på jordet. "Lufta er for alle, Lufta er vår venn, la Himmelen ta flyet til seg, og sette det pent ned igjen" (Fritt etter Alf Bjercke)
Thursday, December 30, 2010
Saturday, December 25, 2010
Førstejuledagsflyging på Rotnes Internasjonale airport.
PS: Se film fra stevnet på link nederst.
Verdens dårligste modellflyklubb er et tradisjonsrik klubb, hvor kjente og mer ukjente tradisjoner holdes i hevd med faste arrangementer. Flyging på første juledag er en slik tradisjon, ny av året, men selvsagt nedfelt i klubbens statutter for fremtidige generasjoner. Fra vedtektene kan vi lese:
-Første juledag skal det flys rundt julegran pyntet med norske flagg (til minne om de falne norske krigsflygerne), uansett vær. Granen skal være av type "Nittedal Grønn", og skal stjeles på annen manns grunn lillejulaften, og befraktes til Internasjonalen etter mørkets frembrudd. Trafikkproblemer ingen hindring. Granen skal fortrinnsvis være så stor som overhodet mulig. Bruk av traktor og andre hjelpemidler imøtesees, men er ikke noe krav. Sjåfør av befordringsmiddel bør tilstrebe å være edru. Ingen kan bære våpen. En ribbet høne kan tas med, men må da ligge i hanskerom.
I tråd meg klubbens statutter ble det dermed stjært et tre, som senere ble vandalisert av naboer som trodde det var juletretyver på gang, fraktet til internasjonalen på natt til julaften.Storbonden var alarmert av arrangementskomiteen natt til julaften, der han satt og sov i en gyngestul i eget kjøkken
Han ga sitt utvetydige aksept, og dermed kunne festen starte.
Etter mye venting og søvnløse netter kom tilslutt endelig selveste juledagen. Strålende solskinn, minus massevis og helt vindstille, lå rullebanen og terminalbygget der innbydende og lekkert.
Den Brune baron prioriterte familie foran fly og møtte ikke opp, mens Grundern, Bratman og Powderfinger stilte opp. Meglern var tilstede med hele sin kropp og sjel, men har enda ikke landet etter sommerens suksessflyging. Han stilte derrfor uten fly.
Da Bratman ankom terminalbygget ble det endelig orden i sysakene. Klubbens øvrige medlemsmasse hadde trasket hvileløst rundt i hangarområdet uten mål og mening, men nå ble det ordning og reda. En plan ble lagt, og treet umiddelbart felt over Bratman, mens Powder sto å så på. Ikke mye å vente fra den kanten, Karibisert som han er blitt. Etter å ha fjernet barnåler fra rektum og rygg ble treet flyttet fra taxfreeområdet til Runway 23, og raskt montert der. Det ble pyntet med flagg, og dermad var alt klart for luftferd.
En rask skål for å feire egen innsats og minnes jesusbarnet ble det tid til Taxfree`en, og så var juleflyfesten i gang.
Powder hadde allerede mistet et fly under innledende taxing, og Bratman tok derfor føringen.
Hans faste pilot Goose er som kjent en fryktløs pilot for de store anledninger, og han tok på sedvanligvis av på en spekatkulær måte. Opp i det kalde luftommet (noen snakket om minus 29). Goose rekognoserte noen runder for å gjøre seg kjent i det ukjente landskapet, og så var vi igang. Et raskt stup ned mot bakken, en lav vestre sving, maks trottle, litt høyderor, og rundt julegrana bar det. Ikke et øye var tørt, og Gryndern var målløs. Goose fortsatte å imponere, og rundet grana igjen og igjen og....Igjen. Denne gangen litt i overkant ivrig, og grana ble regelrett klippet i to av nyslipte propeller. Heldigvis var grana sterk i stammen, noe mer enn vi kan si om Goose og hans trofaste Trojan. Goose spant viljeløst og simpelt mot bakken blendet av granbar og uten motorkraft. Et imponerende stykke rorarbeide reddet dagen fra total katastrofe, men det var tydelig at nærkontakten med norsk natur preget piloten. Et depotstopp var uungåelig!
Powderfinger tok så ansvar for egen og andre omsorg utenfor bolig og rullebane,og hans Corsair danset lettbent over en blå vinterhimmel med karibisk stikkeføring med innlagt salsa og et touch av Rumba.
Etter et lite pitstopp og en kald Cognac var Bratman atter en gang klar. Denne gangen var det trangt i lufrommet, og det ble utdelt slottider for avgang og takeoff med uvøren hånd fra tårnet. Gryndern hadde allerede tatt av med sin superMustang, denne gangen med HD-Cam tapet fast på cockpit-taket. At flyegenskapene ble en smule påvirket er ikke noe å bry seg om for en beruset pilot, så litt aktiv omprogrammering og nedlasting av HD-Cam Mustang-oppsett på den nye klubbkontrollern (DX8) ordnet opp i det meste. Gryndern dominerte luftrommet med ûberrolls, Springrolls, DownForces og Discoturns. Etter litt friflyging inntok et samlet pilotkorps julegrana, og det ble flydd rundt og rundt og rundt treet, både medsols og motsols. Samtidig. Uten krasj. At dette går så bra som det gjør viser at vi flyr over vigslet grunn, og englene sang salig i sky.
Med HD Cam rullende skulle alle vise hva de var gode for i stikkeføringen, men kombinasjon av Cognac og trangt luftrom ble til slutt for mye for Gryndern. Han satte resulutt alt inn på å rydde grana av veien, og smalt sin Mustang rett inn i grana. Heldigvis gikk det bra med treet, mens flyet har behov for litt aktiv Gaffabehandling i en tid fremover.
Etter litt rask batteribytte var det klart for runde 3, og Goose viste seg atter fra sin beste side. Hans berømte Takeoffs har skapt et ry langt utover Nittedals grenser, og denne dagen skulle ikke være noe unntak. Uten styring på hjula er det vanskelig å kontrollere på bakken, men en stiv propell og mye gass skapte bokstavelig talt vei i snøføyka. En rask snøfres bortover åkern var akkurat det Goose trengte for å komme seg til værs. En stor folkemendge var målløse over slik en dyktig pilot.
Uten Mustang måtte Gryndern bytte til en overvinget skalasak, som fløy som en prins. Hans vidunderlige tøtsj ænd Gos på snø er en fryd for øyet, men når han atpåtil topper det med å fly hardt inn i kabelgata så snøføyka står og halve Askveien mister strømmen i julestria, men likevel klarer å fly videre som om ingenting skulle ha skjedd, ja da er det bare å bøye seg i støvet. Imponerende, intet mer å si om den saken.
>Verdens dårligste modellflyklubb var enige om at dette var en dag for historiebøkene, og donerte alle en skvett konjakk til Baronen. Måtte han ta ansvar og arrangere 2.nyttårsdagsflyging for oss alle igjen.
Filmklipp fra dagens økt kan du se HER.
Verdens dårligste modellflyklubb er et tradisjonsrik klubb, hvor kjente og mer ukjente tradisjoner holdes i hevd med faste arrangementer. Flyging på første juledag er en slik tradisjon, ny av året, men selvsagt nedfelt i klubbens statutter for fremtidige generasjoner. Fra vedtektene kan vi lese:
-Første juledag skal det flys rundt julegran pyntet med norske flagg (til minne om de falne norske krigsflygerne), uansett vær. Granen skal være av type "Nittedal Grønn", og skal stjeles på annen manns grunn lillejulaften, og befraktes til Internasjonalen etter mørkets frembrudd. Trafikkproblemer ingen hindring. Granen skal fortrinnsvis være så stor som overhodet mulig. Bruk av traktor og andre hjelpemidler imøtesees, men er ikke noe krav. Sjåfør av befordringsmiddel bør tilstrebe å være edru. Ingen kan bære våpen. En ribbet høne kan tas med, men må da ligge i hanskerom.
I tråd meg klubbens statutter ble det dermed stjært et tre, som senere ble vandalisert av naboer som trodde det var juletretyver på gang, fraktet til internasjonalen på natt til julaften.Storbonden var alarmert av arrangementskomiteen natt til julaften, der han satt og sov i en gyngestul i eget kjøkken
Han ga sitt utvetydige aksept, og dermed kunne festen starte.
Etter mye venting og søvnløse netter kom tilslutt endelig selveste juledagen. Strålende solskinn, minus massevis og helt vindstille, lå rullebanen og terminalbygget der innbydende og lekkert.
Den Brune baron prioriterte familie foran fly og møtte ikke opp, mens Grundern, Bratman og Powderfinger stilte opp. Meglern var tilstede med hele sin kropp og sjel, men har enda ikke landet etter sommerens suksessflyging. Han stilte derrfor uten fly.
Da Bratman ankom terminalbygget ble det endelig orden i sysakene. Klubbens øvrige medlemsmasse hadde trasket hvileløst rundt i hangarområdet uten mål og mening, men nå ble det ordning og reda. En plan ble lagt, og treet umiddelbart felt over Bratman, mens Powder sto å så på. Ikke mye å vente fra den kanten, Karibisert som han er blitt. Etter å ha fjernet barnåler fra rektum og rygg ble treet flyttet fra taxfreeområdet til Runway 23, og raskt montert der. Det ble pyntet med flagg, og dermad var alt klart for luftferd.
En rask skål for å feire egen innsats og minnes jesusbarnet ble det tid til Taxfree`en, og så var juleflyfesten i gang.
Powder hadde allerede mistet et fly under innledende taxing, og Bratman tok derfor føringen.
Hans faste pilot Goose er som kjent en fryktløs pilot for de store anledninger, og han tok på sedvanligvis av på en spekatkulær måte. Opp i det kalde luftommet (noen snakket om minus 29). Goose rekognoserte noen runder for å gjøre seg kjent i det ukjente landskapet, og så var vi igang. Et raskt stup ned mot bakken, en lav vestre sving, maks trottle, litt høyderor, og rundt julegrana bar det. Ikke et øye var tørt, og Gryndern var målløs. Goose fortsatte å imponere, og rundet grana igjen og igjen og....Igjen. Denne gangen litt i overkant ivrig, og grana ble regelrett klippet i to av nyslipte propeller. Heldigvis var grana sterk i stammen, noe mer enn vi kan si om Goose og hans trofaste Trojan. Goose spant viljeløst og simpelt mot bakken blendet av granbar og uten motorkraft. Et imponerende stykke rorarbeide reddet dagen fra total katastrofe, men det var tydelig at nærkontakten med norsk natur preget piloten. Et depotstopp var uungåelig!
Powderfinger tok så ansvar for egen og andre omsorg utenfor bolig og rullebane,og hans Corsair danset lettbent over en blå vinterhimmel med karibisk stikkeføring med innlagt salsa og et touch av Rumba.
Etter et lite pitstopp og en kald Cognac var Bratman atter en gang klar. Denne gangen var det trangt i lufrommet, og det ble utdelt slottider for avgang og takeoff med uvøren hånd fra tårnet. Gryndern hadde allerede tatt av med sin superMustang, denne gangen med HD-Cam tapet fast på cockpit-taket. At flyegenskapene ble en smule påvirket er ikke noe å bry seg om for en beruset pilot, så litt aktiv omprogrammering og nedlasting av HD-Cam Mustang-oppsett på den nye klubbkontrollern (DX8) ordnet opp i det meste. Gryndern dominerte luftrommet med ûberrolls, Springrolls, DownForces og Discoturns. Etter litt friflyging inntok et samlet pilotkorps julegrana, og det ble flydd rundt og rundt og rundt treet, både medsols og motsols. Samtidig. Uten krasj. At dette går så bra som det gjør viser at vi flyr over vigslet grunn, og englene sang salig i sky.
Med HD Cam rullende skulle alle vise hva de var gode for i stikkeføringen, men kombinasjon av Cognac og trangt luftrom ble til slutt for mye for Gryndern. Han satte resulutt alt inn på å rydde grana av veien, og smalt sin Mustang rett inn i grana. Heldigvis gikk det bra med treet, mens flyet har behov for litt aktiv Gaffabehandling i en tid fremover.
Etter litt rask batteribytte var det klart for runde 3, og Goose viste seg atter fra sin beste side. Hans berømte Takeoffs har skapt et ry langt utover Nittedals grenser, og denne dagen skulle ikke være noe unntak. Uten styring på hjula er det vanskelig å kontrollere på bakken, men en stiv propell og mye gass skapte bokstavelig talt vei i snøføyka. En rask snøfres bortover åkern var akkurat det Goose trengte for å komme seg til værs. En stor folkemendge var målløse over slik en dyktig pilot.
Uten Mustang måtte Gryndern bytte til en overvinget skalasak, som fløy som en prins. Hans vidunderlige tøtsj ænd Gos på snø er en fryd for øyet, men når han atpåtil topper det med å fly hardt inn i kabelgata så snøføyka står og halve Askveien mister strømmen i julestria, men likevel klarer å fly videre som om ingenting skulle ha skjedd, ja da er det bare å bøye seg i støvet. Imponerende, intet mer å si om den saken.
>Verdens dårligste modellflyklubb var enige om at dette var en dag for historiebøkene, og donerte alle en skvett konjakk til Baronen. Måtte han ta ansvar og arrangere 2.nyttårsdagsflyging for oss alle igjen.
Filmklipp fra dagens økt kan du se HER.
Friday, December 24, 2010
Thursday, December 23, 2010
Juleforberedelser i TPA
Som seg hør og bør er julehøytiden noe som verdsettes i verdens dårligste modellflyklubb. Her er det Gryndern og Bratman som klargjør for flyging rundt juletreet første juledag. Selvsagt etter kirketid. Vi vil jo nødig vingeklippe engler på tur til kirken.
Monday, December 13, 2010
Touch and go i julestria
Emne: Touch and go i julestria
Nittedals beste menn trosset kulde, storm, rovdyr og ribbesteking i dag til fordel for luftlivets gleder. Taxfree-utsalget var stengt så Den Brune Baron møtte desverre ikke opp.Gryndern imponerte med selvkomponerte tøtsj ænd Gåos.
Lippoene var ikke helt fornøyd med minusgradene, men det flotte snøføret ga muligheter for utrlandinger under trygge forhold. Planene er lagt for 1.juledagsflyging rundt juletreet, med gløgg, klementiner, og snøskuter. Nå må vi bare kjøpe paraglider, hjelm og stjele et juletre, så kan jula komme.
Saturday, December 11, 2010
Forsinkelse og materiellmangler
Grunnet kulde, sterk vind, personellmangler, materiellmangler, generell svikt og annen mangel er det lite flyaktivitet om dagen. Tiden tilbringes istedet på bloggen til Baronen og på toget.
Subscribe to:
Posts (Atom)