Dikt til inspirasjon og ettetanke

Du skal itte fly ned i graset, spede spire skal vokse der.
Du skal itte fly hardt i bakken, da dør flyet ditt fort.
Men på Rotnes int. kan du landa, så mykt og fagert som ei ungmø
Derfor må eg kjøpa, eit fly til nå.

Fritt etter Alf P. Røyysvik

Finanskrise biter ikke på BratAir

BratAir har hatt styremøte blant selskapets aksjonærer, og i takt med utvidet aktivitetsnivå (Les: Direktrute til Gaffastripa) er det besluttet at selskapet må utøke mannskap og flypark. Selskapet har derfor bedt Finansavdelingen om å utareide et notat (les: Crescokort) som kan legges til grunn for å innlede forhandlinger med leverandører av flymateriell (les: Smallzie.no, throttlestore.com, ebay.com, mikronor.no).

Alternativet, at selskapet opprettholder sitt aktivitetsnivå (for tiden lavt) og møte finanskrisa på selskapets egne premisser, er ikke særlig lovende for et ungt og espansivt selskap. Men, det er i nedgangstider det går nedover, og det er da man må iallefall ha kraftig understell og grove hjul. Og hva skal man egentlig med det når det legges nytt banedekke på Rotnes International? Det er jo mye kulere med opptrekkbart understell da? Ergo så saumfares det nå etter et passende objekt som tilfredsstiller selskapets kravspec:

1. Må være stort, vingespenn over 1,40.
2. Må kunne tåle en landing i ruskete terreng (dvs bjørk).
3.Må tåle en ruskete landing (dvs kræasj i annet enn bjørk)
4.Må tåle et vindkast eller 3.
5. Må ha motor som tåler grovkalibret batteri.
6. Skal gjerne ha flaps
7. Og gjerne opprekkbart understell.
8. Må være Gaffa-kompatibelt.
9. Se punkt 8
10. Se punkt 9.
11. Skal helst være gratis.

Siste opprop for passasjerer til PowderCasa, gate 31

Det er med stolthet BratAir nå erklærer ruten mellom Rotnes Int. og Gaffastripen for åpnet. I dag kl 18,10 tok BratAir Flight3 av fra Rot. Int og satte umiddelbart kursen mot Gaffastripen. Pilot, Naviagatør og Styrmann fulgte ivrig etter i en Citroen Berlingo med soltaket fullt åpent. Navigarør og Pilot sto oppreist bak i bilen med hue ut av soltaket, og manøvrerte flyet etter beste evne over motorvei, rundt trær og under ledninger.

Styrmann rattet berlingo som en utdannet rallysjåfør, her var det ikke tid til hverken høyre eller venstreregler, det var tross alt en rutetid som skulle holdes.

Oppover Gameveien Hills var det tidvis spennende, da man ikke aner hva som befinner seg på baksiden av bakketoppen. Navigatør skrek på stotrende Solbergengelsk: Rakt frem, 50 over Krøen, kniper hardt venstre, og piloten utførte i henhold til notene.
Gamle Henriksen har plantet luftrommet fullt av høye trær, og mannskapet var enige om at det tryggeste var å legge kursen midt på veien, høyde ca 2 meter, og håpe på lite trafikk. Videre fra Gamlevei og inn over Askveien er det en 89 grader høyresvung, som ble fortært stående i cockpit mens kanapëene ble servert. Navigatør klarerte luftrom og bakrom, mens styrmann styrte som best han kunne. I cockpit befant også Lillepulver seg, og han fant det lurest å kun observere fra sin posisjon i høyre fremsete.

Trygt (?) fremme på Gaffastripen var ble det raskt besluttet å utvide ruten videre oppover Askveien, (kanskje kunne Bakstadn få innlagt flyrute på gådren sin?), men en vanskelig høyre-venstrekombinasjon med innlagt bjørk ble i meste laget for piloten.

Mens han hentet flyet ned fra bjørka serverte kabinpersonalet forfriskninger, og det ble tid for retur. Resten av kabinpersonalet sto på Gaffastripen og ønsket BratAir velkommen, og det vanket både seiersklem og Berlingoboller til Crewet.

Returen til Rot.Int forløp selvsagt udramatisk og i rolige former, og etter den vellykkede åpningen planegges nå nye ruter
Hagantunellen har lenge vært en fjern drøm, men den lever nå farlig.

Nytt banedekke på runway 36

Endelig tar Avinor til vett. På rullebanen har det tidvis vært mer bane enn rull, og vedlikeholdet har ikke holdt helt mål. Drømmen om Elin har alltid vært der, og Elin har nå krstalisert seg som nytt asfaltunderlag. Avinor har instruert de rådene lokale myndigheter om å oppgradere til fast dekke på Stripa.

Det ryktes at det har vært en skitten prosess, hvor den Brune Baron har tatt utpreget ansvar ansvar for klubbens fremtid, og han har hatt mer enn bare 1 finger i denne saken å gjøre. Fra uoffisielle kilder sies det at det den kvinnelige ordføreren ikke kan stille som hvit brud i sitt eget bryllupp, og det samme gjelder forlovern. Baronen har latt det gå personlig prestisje i saken, og lovte dyrt å hellig å trekke seg ut umiddelbart dersom det ikke ble fattet et hastevedtak om ny asfalt. Da var det godt å ha en klubbklubbe tilgjengelig, og det ble dunket og banket vedtak langt ut i de små nattetimer.

I skrivende stund er entreprisen satt ut og gravemaskiner er i full gang med planerng og grunnarbeid. I morgen natt er det klubbdugnad på stripa, da skal det legges ned skjulte varmekabler før asfalten rulles ut.

Dette er selvsagt bare upresise rykter. Arkivskapene er lukket og forseglet, men når de mørke sakshemelighetene offentliggjøres om 60 år vil omverden kunne ta del i de tåkete forhandlingene som har funnet sted i sene nattetimer i hangarn til Baronen.

Slik vil jeg ha!

Sjekk her.

Sopp over troubled åker...

Ringen er sluttet! Det var her det begynte, sluttet, begynte, sluttet, begynte, sluttet og nå er det begynt igjen. Dette kan da umulig feile? Eller?

Sommerlukking i hangaren

Sommeren i år har vært kort og fraværende, og flytiden har vært minimal. Nå når høstsesongen åpner er det tidspress på pilotene som trekker ned flytiden. Det er mange oppgaver som skal løses på kort tid, så kvalitetstid på stripa blir det desverre mindre av. Men nå er det faktisk bare 32 år til pensjonstida, og da kan vi henge på stripa døgnet rundt.

Scramble på stripa! (Eller Dåren og de 2 ingenørene)

Kl 16.48 i dag gikk flyalarmen på stripa. Bratman sto for innkalling av alle flyressurser, det var storfint besøk på gang. Bratbroren, selve Flyingenøren og hobbypiloten, samt Inge Nør, var på besøk. Baronen stilte velvillig med sin doble Cub, mens Bratman hadde med seg sin superCub og sin trofaste sliter Goose den 2. Vinden fra øst var langt fra mildere i år, og det var småampert i kastene. Dette er noe piloter fra Stripas flygtekniske akademi håndterer med stor selvsikkerhet, og bød slett ikke på problemer. Et raskt teorikurs ble selvsagt avholdt, og man skulle tro at ord som løftekraft, termikk, downforce, trippelsize, taxfree og andre tekniske ord ble forstått av så høyteknisk kompetent personale som gjestet stripa i dag. Men tiden skulle vise at det er bedre med 2 kvelder på stripa enn år med tekniske utregninger på høyskole. For makan til dårlige flykunnskaper er det lenge siden det er oppvist, og det til og med på selveste Stripa. Bratbroren skulle selvsagt forsøke seg på Supercuben, men når enkle kommanoder som "Sving høyre" ikke går inn, da er det ikke å vente annet enn at "forsiktig tråttling", "millimeter stikkeføring" og "halv gass" blir litt i overkant av hva informasjonsavdelingen klarer å håndtere. Stripa er nå innredet med ca 2,4 kilometer åker i 3 retninger, øst, syd og nord. I Vest går den vekjente kabelgata, noe som krever fuktkurs2 for å kunne beherskes. Likevel skulle både BratBroren og Inge Nøren på død og liv ha flymateriellet rett til værs og helst over kabelgata. "Sving Høyre" resulterte konsekvent i venstresvinger, litt mindre gass endte opp i enten full spiker eller ingen gass overhodet, og når man ikke holder kontroll på rutetabellen så man vet om det er ankomst eller avgang i flyretningen, ja da lever man virkelig opp til klubbens motto, VERDENS DÅRLIGSTE MODELLFLYKLUBB. BreatBroren viste en og annen tendens som utrolig nok fikk overtalt materiallansvarlig til å prøve igjen og igjen, og da han for siste gang skulle prøve kom det kloke ord fra den Brune Baron: "Ja, utrykket "skal bare prøve en siste gang", det har kostet oss mye lim....." Og Baronen skal man høre på. Bratbrorens siste flight for dagen endte i nok en kattastrofe. Å holde seg over flydyktig mark i de 3 himmelretninger som er åpne skulle han selvsagt ikke. Neida, rett til værs, over kabelgata nok en gang, for å være sikker på å miste all kontroll, før det så gikk kast i kast bortover fullstendig ute av kontroll. Heldigvis bommet han på asfalten, og raserte heller kornhøsten for Norsk Småbrukarlag. Og Inge Nøren da? Neida, også han skulle over kabelgata, høyt,høyt til værs, for å være sikker på å ikke se hvor maskineriet tok veien. Materiallansvarlig skjønte at dette går dårlig når Inge slipper stikkene for å skygge for sola mens han speider til værs etter flyet, mens dette går i stup og spinn nedover mot avgrunnnen, med vingene pent klappet sammen i en vill V-profil. Kun flyets sterke egenkonstrusjon berget det fra totalhavari. Som oppsummering kan man trygt si at TPA har fått 2 klare nye prospects inn i miljøet :-)