Ingenting er så deilig som når det oppnås suksess. Følelsen av å lykkes legger seg varmt og mykt rundt deg og hvisker lifflig i øret ditt: "Du klarte det, du visste dette var mulig og du fikk det til!"
En slik "inn i dæ sjæl-opplevelse" hadde Ingar på stripa i går.
Missmotig etter sist krasj hadde han motvillig tatt med seg sin Cessna til terminalbygget igjen. Usikker på seg selv og på om dette kunne fly, men han hadde bestemt seg. Det skulle gjøres et forsøk til!
Gryndern og Bratman tillot seg en kort pitstopp i egen flyging for å betrakte Ingars flotte utgangspunkt for å fly igjen, og kom med noen korte råd og tips til forbedringer ("gaffa der, den trenger du ikke, bort med den, mer gaffa her, batterilokket har du ikke bruk for," etc).
Etter halvannet minutt var en ny Y-kobling til servoer laget av gamle lednigner og gaffa (selv om vi egentlig mente at balanseror er litt unødvendig), vinger tapet fast og batteriet festet sånn passelig under.
Ingar var igjen stridsdyktig!
I en knapp kommentar før takeoff viser han beslutsomhet og man kan se et brennede engasjement bak den kalde fasaden: Denne mannen er Pilot, med stor P, og nå skal det pinadø flys! Og for en flyging det ble!
Gryndern hjelper til med takeoff, Ingar throttler opp, og vips; det FLYR!
Himmelen sprakk opp og engler sang salig, regnbuen kom og svalene lekte i vinden igjen. Det var i sannhet et magisk øyeblikk.
Friday, August 20, 2010
Men ikke så lenge ...
Men hvor lenge kunne englene synge før Satan sjøl dukket opp og jaget de på flukt?
Ca halvannet minutt, viste det seg.
Ingars indre glød tok over stikkene hans og han fløy som om han visste at det var siste gang. Skulle det gå til hællvette, så skulle det gå fort!
En hysterisk mengde dykk, loops, rolls, og bratte stup ble for mye.
Etter en serie surrealistiske manøvre begynte publikum å ane hvor dette gikk, men rakk aldri å få opp kamera. Himmelen gnistret i hvit isopor, propellen flerret luften med et vannvittig brøl, drevet frem av et lynskarpt Lippobateri.
Plutselig ble det stille. Helt stille. man kunne se noe grønt falle fra Cessnaen og ned i åkern - batteriet. Gryndern og Bratman hadde tatt feil. Ingar trengte batterilokket likevel, men nå var det for sent. Uten Lippo, ingen motorkraft - ingen styring. Cessnaen falt fra himmelen som snøen som falt i fjor, tung og meningsløs.
Det hele var brått slutt.
Ca halvannet minutt, viste det seg.
Ingars indre glød tok over stikkene hans og han fløy som om han visste at det var siste gang. Skulle det gå til hællvette, så skulle det gå fort!
En hysterisk mengde dykk, loops, rolls, og bratte stup ble for mye.
Etter en serie surrealistiske manøvre begynte publikum å ane hvor dette gikk, men rakk aldri å få opp kamera. Himmelen gnistret i hvit isopor, propellen flerret luften med et vannvittig brøl, drevet frem av et lynskarpt Lippobateri.
Plutselig ble det stille. Helt stille. man kunne se noe grønt falle fra Cessnaen og ned i åkern - batteriet. Gryndern og Bratman hadde tatt feil. Ingar trengte batterilokket likevel, men nå var det for sent. Uten Lippo, ingen motorkraft - ingen styring. Cessnaen falt fra himmelen som snøen som falt i fjor, tung og meningsløs.
Det hele var brått slutt.
Tuesday, August 17, 2010
Klubbens fineste fly og lekreste landing
Gryndern har alltid vært opptatt av fart og spenning, men har også i det siste fått sans for moderne design og mote. Og når Small Size inviterer til moteshow og presenterer sin nye Habo Ducted Fan, ja da er Gryndern frelst og Haboen solgt. Et linjelekkert fly med svææær hårføne inni som suger i seg store mengder luft inn og skyfler det ut bak i stor hastighet. Slik blir det fart av. Kombinert med Grynderns redsel for landinger skulle man tro at det ble et fly som aldri kom ned igjen, men mandag var det dags for prøveflyging. Bratman var som alltid tilstede med gode og velmente råd og oppmuntringer (Neida, det blåser nesten ikke nå! Erru feig eller? Kylling, få det opp da! etc.)
Nuvel. Flyet kom etterhvert opp (se video lengre ned av take-off med nervøs stikke), og fløy fort og lekkert. Det ble tid til en 2-3 landingsrunder i ca 140 km/t, og innflygingen ble startet omtrent ved Gaffastripen for å få ned fart. Siste runde skulle flyet ned, og tidenes lengste innflyging ble startet. Haboen kom inn over stripa nede i svingen, kostet over rullebanen og passerte terminalbygget i ca 80, fremdeles i 2 meters høyde, flat og nydelig, før den tok bakken helt lydløst og mykt som en nyfødt baby, helt borte i andre sving omtrent. '
Klubbens flotteste fly, lengste innflyging og beste landing var et faktum. Inn fra øst kom et hornorkester spillende, ordføreren klippet snorer og økte budsjetter, Jan Thomas delte ut terningkast for antrekk, og Bratman selv måtte nesten tørke en tåre, så rørt ble han. Med andre ord- alle var enige om at det var en fin tur på stripa.
Nuvel. Flyet kom etterhvert opp (se video lengre ned av take-off med nervøs stikke), og fløy fort og lekkert. Det ble tid til en 2-3 landingsrunder i ca 140 km/t, og innflygingen ble startet omtrent ved Gaffastripen for å få ned fart. Siste runde skulle flyet ned, og tidenes lengste innflyging ble startet. Haboen kom inn over stripa nede i svingen, kostet over rullebanen og passerte terminalbygget i ca 80, fremdeles i 2 meters høyde, flat og nydelig, før den tok bakken helt lydløst og mykt som en nyfødt baby, helt borte i andre sving omtrent. '
Klubbens flotteste fly, lengste innflyging og beste landing var et faktum. Inn fra øst kom et hornorkester spillende, ordføreren klippet snorer og økte budsjetter, Jan Thomas delte ut terningkast for antrekk, og Bratman selv måtte nesten tørke en tåre, så rørt ble han. Med andre ord- alle var enige om at det var en fin tur på stripa.
Som man sår høster man.
Ingar har lenge trivdes på åkern, og har her plantet fly for å dyrke frem økologiske propeller. Etter imponerende flyging ble et langt dykk satt i gang, og da piloten prøvde å rette opp takket vingene for seg og hoppet regelrett av. Resten av ferden foregikk for full maskin med dårlig løft, i seg selv et imponerende skue.
Ingar plantet fly i åkern og høster flydeler.
Ingar plantet fly i åkern og høster flydeler.
Når nøden er størst er hjelpen nærmest.
En depressiv Ingar studerer detaljene fra sitt jordbruksprosjekt, og konkluderer med at det er så vellykket at han trygt kan trekke seg tilbake og nyte en velfortjent pensjonisttilværelse. Men Gryndern og Bratman kastet seg over dødsboet med stor glød, og tapet sammen motor, skrog, karbon og ledninger med mengder av gaffa. hadde det ikke vært for et sterkt regnvær hadde det vært flyklart innen 10 minutter, men hele prosjektet ble satt midlertidig på is. Nå er det et personlig mål at Ingar skal fly så raskt som mulig igjen med sin uvirkelige makromaskin.
Subscribe to:
Posts (Atom)