Storbonden har tatt av!

Åhhh, for en fantastisk kveld på jordet. Storbonden har gjort tidenes innkjøp av fly. En høyvinget Cessna, perfekt finish i høykvalitets Isolitt, lithiiumsbatteri og børsteløs motor (Vi vet enda ikke hva det egentlig betyr, men vi har skjønt at det vistnok skal være bra da). Eneste tabben han har gjort (og det er jo de vi skal merke oss) var å bestille fly over internett. Det er omtrent samme som å ta ungenen inn i verdens største godteributikk, la de fylle opp en gigapose med alt som de ønsker seg, og så si at de ikke får smake før om en uke eller 2. Storbonden har vært på posten daglig for å sjekke status på forsendelse, og ventet med lengsel gjennom helgen, for mandag, da må vel flyet komme? Mandag formiddag sto han på posten og håpet, men ble raskt slått til bakken! "Nei, vi har ikke pakkelevering på mandager nemlig". Snakker om å bo på bygda! Men i går var det premiere, og for en premiere det ble. Skikkelig brumlelyd, smekker linjeføring og kontrollert flukt sto til en par og tjue i stil. Videon viser første forsøk på takeoff fra bakken, noe som tidvis kan være vanskelig uten styring. Vi erfarne medlemmer anbefaler kraftig venstresving straks lufta fanger, men Bonden kjørte høyre i stedet. Der er det stolper, ledninger (Shippingmannen har vært der før :-)) og skog (som er mer mitt fagfelt). Uansett, opp kom det, og nydelig landing etterpå. Utfordringen nå er at han ikke kan lade via bil som oss andre, så nå snakker vi enten om å montere dieselaggregat eller å strekke kabler fra våningshuset. Å ha med bonden i klubben kan også vise seg å bli bra på andre områder. han har kontakter langt inn i Landbruksdepartementet, og nå er det store planer om å bygge en skikkelig landingsstripe langs veien. Traktor, harv, plog og potetsetter er allerede rekvirert, nå mangler vi bare tillatelse fra grunneier. Vi må bare finne ut hva han drikker først, så går vi i forhandlinger etterpå. Oss andre viste stor flykunst i går, med nydelige landinger, looper og en og annen "utelanding". Var forresten en liten tur innom Hellerudsletta etter arbeidstid i går også. Der blåste det som fytti katta, og Goose tok bokstavelig talt av fra stillestående. Litt fart på motor, høyderor, og opp med han! Der hang han på stede hvil ca 2 meter over bakken, før vi landet på samme sted. Tøft, rett og slett. Nå blir det flystopp en liten stund, helligdagene skal overholdes fra min side.

Dårlig luft på feltet?

Akk, ja, slik går det når motet blir større enn ferdighetene. Dialogen (monologen) i forkant av krasjet er noe diffust, men gikk ala dette: -Se nå, nå skal jeg fly opp ned!! (Full fart på motor, stikka bak og flyet rett til værs) -Sjekk, sjekk,sjekk, jeg er opp ned!!!! (Noe ekstatisk) Flyet flyr bakover, opp ned, og noe lavere og lavere. -Full kontroll! (flyet begynner å bli noe lavt nå) -Ehhhh.... (piloten oppdager at flyet synker fort, fortsatt opp ned.) Jeg drar forsiktig i spaken, noe nervøs og usikker på hva jeg egentlig skal gjøre nå. Flyet synker raskere, jeg gir full kraft på motor, dytter i spaken (noe som egentlig er det riktige, men magefølelsen min nå fortelelr meg at dette er jo helt feil! Trekk til deg, trekk til deg! Skriker magen nå.) Jeg drar derfor hardt i kontrollen, og flyet går inn i et perfekt vertikalt stup, før det forsvinner bak en liten haug ca 75 meter utpå jordet. En uvirkelig ro senker seg mens jeg banner innbitt. Vi ser noe hvit som spretter til værs utpå der, og jeg er sikker på at nå gikk alt til hælvette. Det viste seg i etterkant å være vår helt (?) og forbilde Goose, som skjønte at dette gikk skeis og skjøt seg kjapt ut av flyet. Resultatet ble faktisk ikke så ille som jeg fryktet. Kroppen knakk rett bak motoren, men ellers var alt like helt, utrolig nok. Ble ikke mer flyging på meg denne dagen, men med litt superlim så ser alt like fint ut igjen, og Goose er klar for nye oppdrag om kort tid.

Uflaks på stripa, og helgens begivenheter

Som videoen viser, settes det stadig nye rekorder (eller forsøk på sådann) i flyklubben TPA (Tøff På Avstand). Søndagen ble for eksempel innledet med forsøk på FormasjonsTakeOff, med noe begrenset hell. Dobbel Super Cub ble litt i overkant for Powderfinger, når Shippingmannens nykvessede propell skulle snike seg sakte opp i hekken.
Det kan muligens være fredagens flyoppvisning fra nyutdannede Shippingmannen som satt friskt i minne. Etter utallige mer eller mindre kontrollerte landingsforsøk på grusveien steg motet til nye høyder.
"Sjekk nå, nå skal jeg komme inn lavt og fort, og så bare slide på yttersiden av stolpen der før jeg tar en ny runde!", var kommentaren. Jada, det ble med forsøket. "Fort og lavt" ble forveklset med "høyt og ukontrollert", og resultatet endte rett i lysledningene som går mellom stolpene :-). Men, Men, like blid etter litt superlim og tape, så var det på igjen.
En annen miulepæl blew også nådd i helgen, denne gangen 3 fly i lufta samtidig.
Det bør i utgangspunktet fungere greit, om bare flyvelederen greier å holde orden i luftrommet. Det er ikke like enkelt når alle har større ego enn Raymond Kvisvik, og selv om noen av oss er innstilt på å følge trafikkregelene er det alltid et fly mot kjøreretningen og i samme høyde. Sann mine ord, dette ender med katastrofe en dag. (Og når det gjør det kan du lese om det her!)
Nevnte jeg at vi også har begynt med fallskjermdropp? Powderfinger har investert i eletromagnetisk fallskjermdroputstyr. Det vil si at det er en liten dings som når du trykker på en knapp på fjernkontrollen, så løsner det en liten fallskjermhopper fra flyet. Jeg anser det nærmest som mat for min pilot Goose, og kommer til å gjøre det jeg kan for å skyte ned stakkaren når han henger og dingler. Forøvrig greide Powderfinger det kunststykket å kjøre over sin egen fallskjermhopper etter det fatale forsøket på Take Off over.
Dialogen gikk omtrent slik i forkant:
Bratman:-Nå mista du hoppern!
Powder: -Ja
Bratman: _ Du mista hoppern (Som lå på bakken rett foran propellen)
Powder: - Ja
(Powder gir full gass)
Bratman: Men, men, men
Flopp, Flopp, Flopp (Fallskjermhopperen blir sugd inn i propellen og slynges rundt og rundt)
Powder: faen, det var 250 spenn.....
Søndag kveld ble benyttet til å glede seg over Bodø/Glimt og til å restaurere Calmatoen (mer om den senere).

Branndrama og røffe landinger

Gårsdagen var en interresant dag (!) på jordet.
Shippingmannen hadde som lovet gått til innkjøp av en Super Cub, og viste imponerende fingerferdighet under take off. Vi andre var målløse, mens Shippingmannen håndterte Cub`en med den største selvfølgelighet. Litt skremt ble han dog når flyet absolutt ville motsatt vei av han, men Powderfingers rolige og myndige inngripen reddet dagen. Shippingmannen var så fornøyd med kontrollen i lufta at han ikke anså det som nødvendig å trene på landinger. Noe som viste seg å være litt dumt når motoren kuttet fordi batteriet var slutt.

Men, det fulgte jo med ny propell i esken, så etter få minutter var han i gang igjen, like entusiastisk og glad. I tillegg kom Storbonden selv opp på jordet, og med entusiasme kom den ene historien etter den andre om alle de fly han hadde manøvrert både med og uten promille. I følge ryktene skulle det ikke mye til å sette han i gang, så nytt fly til han er vistnok bestilt. Da ser det ut som om flyklubben innen kort tid teller 4 medlemmer. Hvem skulle trodd det for en uke siden?

Powderfinger måtte også bite i det sure eplet, og grave flyet sitt opp fra bakken. En litt røff manøver i sterk vind, kombinert med lite batterikapasitet ble litt i overkant, selv for en Super Cub. Ny propell er allerede kjøpt inn, nå gjenstår kun å rette opp understellet. En ren formalitet, med andre ord.

Verre så det ut til å gå med vår venn og sjefspilot, Goose. Etter en kvikk batterilading var Goose festet og klar til action, da det i stedet for motorkraft kom RØYK ut av flyet. Innmari dårlig kombinasjon sammen med fly i isopor! Goose skjøt seg raskt ut av ildhavet, og batteri ble frakoplet i en fart. Etter en dag på verksted er det satt inn ny farsregulator, og Goose er atter en gang klar for nye eventyr. Ekstra batteri er også på plass, så nå er det klart for timer med moro.

Forøvrig er modellflyging en hobby som i stor grad involverer hele familien. Kone og barn må finne på morsomme aktiviterer sammen, mens far er på jordet og flyr, og det skaper involvering og masse ositiv kvalitetstid mellom mor og barn. Engasjement sikres gjennom at barna ikke får nye klær og sko, dels gjennom at far ikke har tid til å kjøre de på senteret, dels at pengene heller skal brukes på nye flyprosjekter. Men om en kone skulle være innom og lese dette; Vi snakker masse om at vi er glade i dere mens vi er ute og flyr!!!

En god take off.

Slik skal det gjøres.

Gårsdagens høydepunkter

I går var atter en milepæl nådd i flyklubbens historie.
Etter en tøff og arbeidskrevende dugnad på forballbanen var det å kaste seg inn i bilene og ned på jordet før sola gikk ned.

Nyladdet batteri, kona på generalforsamling, stort barn i fri dressur på jordet med Puddergutts datter, og lite barn vel plassert hjemme hos Puddergutts kone. (en STOR takk til henne for velvilig å stille opp. Belønning kommer ved en senere anledning). Alt tilrettelagt for en fin dag.

Puddergutt briefet med den ene loopen etter den andre, mens jeg har lært den tunge veien med lettknuste fly, mer knuste fly og fullstendig pulveriserte fly har lært meg at nøysomhet er en dyd når tyngdekraft skal forseres. MEN, etter litt fundering så fant vi ut at det var på tide å bryte barrierer. Begge fly ble launchet, og kryss i taket, ingen kollisjoner fant sted! Her er vi virkelig i gang på noe stort.

Med brystet fullt av mot ble neste prosjekt Take Off fra veien. Full spiker, masse høyderor og en liten bønn, og vips, airborn!! En enorm følelse av tilfredsstillelse snek seg inn omtrent samtidig som vi fikk vårt første Hang Around-medlem. Unge lovende Søgnen med erfaring fra shipping kom luskende over jordet, og ga seg fullstendig hen til luftfarten. Hadde vi kledd han med fjær og et lite batteri så hadde han tatt av umiddelbart. Aksjekjøp i Smallsize på Strømmen er en god investering, for Shippingmannen har nok allerede kjøpt sin første Super Cub. Klubben har så langt hatt en formiddabel utvikling i medlemstallene, en økning på 50% siden mars. Hvor skal dette endre, lurte vi på.

Svaret kom få sekunder etterpå, hvor jeg parkerte flyet mitt høyt oppe i en busk.
litt lite batteri førte til umiddelbar drop i høyde, og Goose, den taperen, feilberegnet avstand fullstendig. Jeg hadde planlagt en kontrollert nødlanding på jordet, men han skulle på død og løiv opp i det treet. Litt klatring og ny lading, så var vi i gang igjen etterpå. Denne gang var det landing på grusvei som var tema. Puddergutt forsøkte seg først med blandet hell, men så kom unge Bratman på banen. Utrolig flaks, ville mange ha sagt, mens jeg ville si kontrollert.

uansett, flyet kom helt og uskadd ned på veien, mellom stolper, biler og ledninger. Føler vi er i gang på noe stort her nå.

blir spennende å følge Shippingmannens spede forsøk på karriere som modellflypilot fremover.
To be continued....

Møt goose.

Pilot og ansvarlig for alt som skjer utilsiktet. I det siste har goose vist seg å være relativt stødig og stabil i edru tilstand. Som du kan se i neste innlegg har Goose gode og mindre gode dager på jobb. Men, for å være helt ærlig; ikke pokker om jeg hadde turt å være i hans stol!
Goose gjør jobben sin kaldt og kontrollert, og har i det siste faktisk holdt seg på plass i cockpit også under landing. Nerver av cellofan, det er Goose det!

Skogstur

Noen ganger er det vanskelig å lande.

Da er det blitt blogg på meg og

Ny telefon, nye muligheter. Noen merkelige tastetrykk, og så er jeg i cyberspace. Muhahahaha, verdensherredømme neste. Eller lignende. I allefall, her er jeg. Må sikkert være noe dette kan brukes til. Legge ut bilder og filmer fra modellflyklubben " Tøff på avstand!". Klubben som (nesten) kjenner sin begrensning, og som skjønner at av og til må gutter få være gutter. Det innebærer som regel ikke noe annet enn at vi først må rydde og vaske, så passe barn og legge de, før vi må skifte dekk på bil sånn etterpå det igjen.

Men, av og til, (og oftere og oftere skal det bli) så kan vi kaste oss i bilene og stikke ned på jordet og kjøre modellfly. Egen pilot er ansatt, Goose heter han. Goose har vist seg å ha omløp og vett, og hopper av rett før landing om det ser ut til å bli hardt. (Og det blir det tidvis.)

Søt kone

Se så glad.

Fly

Tøft