I går kveld var det snekkerier på agendaen i Bratlines.
Førstefruen innstilte på snekring i på hovedterminalbygget, og da er jo selvsagt ikke BratMan vanskelig å be. Mens man sto på veggen med hammer og spiker stilnet vinden og tankene svant hen til deilig luftakrobatikk i ukjent luftrom.
Raskeste vei fra tanke til handling er som vanlig å kutte ut hjernen, så BratAir løp rett i garasjen og samlet sammen et fly. Valget falt på den trofaste Supercuben, og så bar det opp på taket. En rask rorsjekk ble det tid til, og så var det bare å gi gass. BratAir har jo relativt flatt tak på huset sitt, men det står en liten kant på slutten av taket. Ergo trenger man rask fart for å komme opp, og så er det jo selvsagt endel trær, ledninger og andre hus i området, men det er barnemat for en dyktig pilot (men uoverkommelige utfordringer for Bratman).
Vel, nok om det. Bratman ga full gass på cuben, den sprutet avgårde bortetter taket så pappen sprutet alle veier, og så - sekunder av lykke og ro. Flyet løftet seg skalamessig og svevde vakkert gjennom luften - og så var batteriet tomt. Bakkepersonellet hadde jo selvsagt ikke tid til å lade før takeoff, noe som nå straffet seg. Med død motor var det bare å innta den sedvanlige DeadStickLanding, men nå kombinert med BlindLanding. Piloten sto jo selvsagt på andre enden av huset enn der flyet nå forsvant ut av syne. En storstilt redningsaksjon ble satt i gang, og redskap og pilot kunne igjen puste lettet ut. Mskineriet var pent satt ned i hekken, relativt uskadd.
Nytt motto: BratAir - når noe skal krasjes!
3 comments:
Heia Brætti's.
Ingen over - ingen ved siden av.
Det finnes ikke ord...igjen...Du er aldeles utrolig og den best tenkelige representanten for TPA!
Ja der kan man se. Det skal ikke stå på denne gutten når det gjelder ukontrollert luftferd. Ideen om å fly fra taket har lenge surret rundt i hodet, og troen på at det er mulig lever fortsatt.
Post a Comment