Fly in and Get Out-helg på Stripa

For en helg det har vært i TPA. Verdens dårligste modellflyklubb har opplevd høydepunkter, lavpunkter, midtlivskriser, flykriser, ostepopstreikebryteri og nye medlemmer som glir rett inn i klubbens elendige medlemsmasse.

Det hele braket løs lørdag morgen. Etter en fredag kveld som Gryndern tilbrakte dels med å skru fly og dels med å dele gledene via sms med de øvrige, var det kvanitiet i flymobilen da han ankom stripa. Solen skinte fra en høstkald himmel, og asfalten lå tørr og innbydende blant kujorder og høyballer på østsia.

Powders stilte mannsterke med både lille-Powder og Mellom-Powder, og innimellom var jammen Powderinnen å se mens hun bragte nye foryninger til de store massene.
Med nyinnkjøpt Corsair ble det fløyet friskt og villig fra den kanten, uten de store skandalene.

Baronen stilte med egenreparert seilflymaskineri, klasket sammen med limpistol. Det hele ble tørrtestet på bakken og (selvsagt) godkjent. Flyet ble sendt til værs, og desverre var det så lite støy at en lyden av en ødelagt girkasse kunne høres helt ned på bakken. Forsiktig som Baronen er ble selvsagt en nødlanding umiddelbart gjennomført.

Størst spenning var det knyttet til hva Gryndern måtte ha i bagasjen. Hans evne til å overaske med nytt materiel og risikovillig flyging er jo velkjent, og som det gamle ordtaket sier; Ingen vet hva Gryndern flyr. I dag var det 2 nye maskiner i potten, men ingen Airbuss. En naturlig dose tyn ble selvsagt servert, og ord som "kylling", "Feiging" og andre lavmålsuttrykk ble tenkt, men ikke sagt. Dog skulle Airbussen få dåpen sin denne helgen, men det ble søndag (Videodokumentasjon finns lengre ned på siden). Et fantastisk skue da himmelen ble fylt av Grynderns nyanskaffelser, og noen er tilogmed fortsatt flyvedyktig, om enn ikke like pene. Det kan man takke Oslo Lysverker for, som strekker sine sjøkabler over land også nå.

Bratman hadde som vanlig et lite antall godbiter i bagasjen, og han behersket selvsagt enhver side av flykunsten og alt forløp naturlig nok udramatisk, uten skader eller problemer av noen art, ja tilnærmet overlegent og kjedelig, som noen ondsinnet kunne finne på å si.

Til og med Ingar dukket opp denne solrike dagen, med sin kinainspirete Spitfajero. Ingen tar av som Ingar, og det nye nå er at det heller ikke er så mange som lander som Ingar. Med Grynders Hafslundsponsede lynbatterier ombord ble det litt i overkant mye futt i servoene, og noen tok seg rett og slett en pause. I lufta. Det gjør høydekontrollen noe uforutsigbar, og Ingar bestemte seg derfor å mose flyet i bakken i høy hastighet i stedet for å fortsette å fly. Så sånn er det med den saken.

Et nytt medlem ble også skapt denne dagen. Megler`n hang rundt på stripa og snuset litt innom hangarene, og satte kursen rett mot Smallsize. En ny supercub ble raskt innkjøpt, og ble tatt vel i mot på stripa. Den har allerede vært flere ganger i bakken, og bærer selvagt preg av det. Men, ingen problemer er så store at de ikke kan løses med Gaffa.

På kvelden var det klubbmøte i Taxfreekomiteen hos Powdern. Her var det bare å ta for seg av et representativt utvalg taxfreevarer, noe som selvsagt ble gjort. Små og store luftfartsproblemer ble løst, og heder og ære ødslet både hit og dit. Rundt 21-tiden benyttet Powder anledningen til å takke for godt oppmøte og selskap, og ønsket alle en god tur videre, hvorpå selskapet naturlig nok brøt opp umiddelbart og satte kursen rett hjem til sine respektive hangarer, for å være klare til morgendagens aktiviteter.

Søndag var det kort og godt oppsummert med at den fantasiske airbussen endelig fikk sin jomfrutur.

Alt i alt en vellykket helg.