2 menn, 2 fly, 2 skjebner!

Endelig var ventetiden over!

Den brune baron og hans Sopwith Camel, nitidig bygd opp etter de mest spissfindige oppskrifter og de fleste regler som måtte finnes i boka. Etter å ha konsultert uttalige fagmiljøer, var Baron og Camel endelig klare for action.

Mann og fly var blitt ett, teknikk og menneskelig tankekraft forent i et magisk samspill verden ikke har sett siden The Terminator.

Den brune Baron virket ustoppelig i sin trang for å føle fersk luft rundt sine doble vinger, føle stagene vibrere lystig i vinden, se CO2-spøkelset i hvitøytet og rett og slett le høyt og fryktløs.

Men slik skulle det altså ikke gå!

Den brune Camel var i det mer gretne hjørnet i går kveld og ville slett ikke til værs sammen med Baronen. Hintene var mange og store underveis, uten at dette ble tatt til etteretning (forøvrig en egenskap som kommer godt med i klubben).

Til slutt satte Baronen endelig satte makt bak sine krav om luftferd. Han åpnet slusene på strømkrana, overøste motoren med herlig forunrensningsfri vannkraft i konsentrert form, Camelen skulle opp, koste hva det koste ville.

Og koste gjorde det. Camelen takket pent for seg med en nydelig stallturn til venstre og parkerte hardt i jordet, og dett var dett for denne gang.

Men inspirert av sin amerikanske senatorvenn avsluttet Baronen med et kort "I will be back!"

(Reportasjen fortsetter under filmsnutten)

Bedre skulle det gå med agronomsønnen i klubben. Kornet vaiet friskt og modent i den varme høstsolen, da Powderfinger inviterte til akrobatikk av det sjeldne slaget. Hans Piper Cub med klubbens største vingespenn (2 meter) og største batteri (3 kvart kilo) skulle freiste skjebna.

Etter en søvnløs natt hvor han gjenopplevde Baronens fall var det en lett stresset stemning på feltet. Ror og servoer var sånn passe innstilt, og en rask sjekk før start avslørte at justeringer måtte gjennomføres. Opp var blitt ned, og under juteringene ble faktisk null gass gjort om til full gass! Resultatet lot ikke vente på seg, og Pipern skjøt avgårde med et lekent smil rundt snuta, før hele ekvipasjen bråstoppet i Fru Powderfingers nypolerte bil med et smell.

Noe svett og stresset ble pilot og bakkemannskap enig, og showet kunne begynne.

Som filmene under var det en strålende oppvisning som forløp prikkfritt fra start til slutt.

Seansen ble avsluttet med gratulasjoner og skåling.

Nå gjenstår bare Storbondens Spitfire og Bratmans Stuntfly .

I filmsnuttene under kan du se 2.forsøk av den Brune Camel, og under der igjen den nær perfekte flyturen til Powderfinger.

Bøbben Blodhund endelig godkjent!

Som alle store organisasjoner har også modellflyklubben TPA (Tøff På Avstand) interne rutiner, regler og statutter som skal følges. En av statuttene gir klare regler for opptak av nye fullverdige medlemmer. Reglene tilsier at vedkommende først må gjennom en læretid som Prospect, hvor et nitidig treningsopplegg må følges. Treningen inkluderer viktige områder innen modellflyflyging, som radiokommunikasjon, avionikk, termikkforståelse, Take-off, landinger og ikke minst reparasjoner. Den mer uoffisielle treningen omhandler motivasjon, humørspredning, optimisme og Gaffa som medium.

Videre sier reglene at når et nytt prospekt er har vist god holdning og har gjennomført opplæringen er han klar til offisiell opptaksprøve. Opptaksprøven er relativ enkel, og viser på en ubarmhjertig måte om prospektet er klar til fullverdig medlemskap eller ikke.
I går kveld var Bøbben klar til Prøve.

Prøve er relativ enkel egentlig. I korte trekk går det ut på at medlemsavgift må medbringes (3 liter vin, RØD) og fly må være flyvedytig og minst 2 batterier fulladet og klar.
Videre skal da medlemsavgiften konsumeres i raskt tempo, etter rundhåndet deling med klubens øvrige medlemsmasse. Minst 2 andre fullverdige medlemmer må delta i opptaksprøven, som jury og oppmann. Når medlemsavgiften er konsumert og promillen er i godlage skal det flys. På dette tidspunktet skal solen være godt ned og skumringen skal være godt i gang, ja på grensen til mørkt. Flyet skal da kastes til værs, prospekt skal holde kontinuerlig kontroll på flymaskin, og gjennomføre en rekke momenter som loop, lavflyging og høyre/venstrekombinasjoner i lav høyde. Flymaskin skal så landes innenfor et forhåndsbestemt område, og være istand til å ta av igjen etterpå. Ekstrapoeng deles ut dersom det hele utføres med lav batterikapasitet, og om utelandinger med påfølgene søk fortsatt inkluderer flyvedyktig maskin etterpå.

Bøbben Blodhund besto sin prøve med glans.

Bøbben hadde med medlemsavgift, konsumerte i raskt tempo og supplerte velvillig med bar Rom var det klart for oppflyging. Mørket var i ferd med å innta Askveien Airport, og ølbrillene gjorde sitt til at skarpsynet var redusert. Etter en rekke hasardiøse svinger, utført med herlig liten respekt for konsekvenser for flymateriell og Moder jord, klarte Bøbben Blodhund å sette ned Supercubben i høy fart ute i kornåkern. Med inspirasjon fra håndballjentene og et sirlig søkemønster med rask avsondering av lokalområder i firkantmønster ble utrolig nok flyet gjennfunnet i mørke ca 150 meter ute i åkern. Og halleluja, det finns en Gud, flyet var fortsatt helt. Det ble flere forsøk på å komme inn mot landingsområdet, og flyet var stadig nede i åkern en liten tur. Særs imponerende var da da understellet forsvant, (ikke bare en gang, men 2 ganger) og Bøbben Blodhund klarte å snuse seg frem til de igjen. Litt Gaffa siste gangen ga god effekt, slik at d satt på resten av kvelden. Etter et raskt batteribytte dro det til værs igjen, denne gangen med fokus på rask innflyging og landing på det oppmerkede området. Første forsøk endte i gjerdet. Andre forsøket endte i grøfta. Tredje forsøk endte på grusen, før fjerde forsøk ble godkjent under tvil. Opptaksprøven var bestått! Stolt medlem ga så jernet en siste gang for å fjerne all tvil om dette var fortjent eller ikke, men landingen endte på taket av en Citroen med påfølgende flyskader. The Eagle had landed!

Sandkaker og strand

Legevakt og dramatikk

Dagen i dag startet litt annerledes enn normalt. Unge lovende var litt redusert etter natten, ikke (som man kanskje skulle tro) etter overdådige seksuelle aktiviteter,men på grunn av smerter i øret. En god kone hadde sikret noe søvn gjennom jevn tilgang av paracet i løpet av natten, men det ble raskt besluttet at lege var på sin plass. Utstyrt med pass, kontanter i store mengder og reiseforsikring bega jeg meg ut i felten, og returnerte etter en time med øredråper og pencilin. Dobbel ørebetennelse var fasit. Og begge ørene var mine. Urettferdig. Som om ikke det var nok har legen bestemt seg for oppfølging av ørene på fredag. Enten er betennelsen ille,eller så ser han sitt snitt til å suge til seg noen ekstra euro fra europeiske. Dramatikken jeg henviser til er vel mest i form av alkoholforbudet som følger med pencilin ,i og med at vi har investert i all inclusive. Jeg hadde jo budsjettert med 4 øl utover dagen, og nå falt jo veddemålet med mr.tsokkos i fisk. Samma kunne det egentlig være, for form og øreverk ga lite lyst på øl uansett. Etter litt sjokkterapi forløp kvelden ellers relativt normalt, og jentene er blitt riktig flinke i vannet. I morgen planlegger konemor snorkling med meg på land.

Litt på en snurr

I dag har vi jammen vært gærne. Til middag i kveld bestilte vi en stor karaffel vin istedet for en mellomstor. Vi feiret at dagen har vært god. Bassenget fristet i dag og. lea har øvd på svømming og maya på stuping. Jeg har øvd på øldrikking som vanlig. Etter lunsj gikk vi på stranden og snorklet. Så masse fisk i det klare vannet, men ingen modellfly. Før middag tok vi siste bad i bassenget, og lea imponerte med stup av olympisk kvalitet. Maya gikk det mer rundt for, som videoen viser. Nå er klokka litt over 21 og lea sover. Helt om dagen, trøtt om kvelden, akkurat som oss andre.

Rumpetroll

Status etter en uke er at vi har fått rumpetroll. Ikke til middag som en artig fransk rett, mer som at barna er endret. De befinner seg for det meste med hodet med i vannet og rumpa rett opp, og beina sprellende til værs. Innimellom kommer de opp for å puste, men det er sjeldnere og sjeldnere. Som filmen viser er de også i ferd med å øve på tilværelsen som frosk,med stadig bedre hoppeferdigheter.

Bading

Etter timevis med bading ute må vi selvsagt bade litt inne også:)

Hotellutsikt

Rom med havgløtt:). Har vært og snorklet alle 4. God sikt, masse fisk.

Is

Kypros ruler. Butikkpriser er noe høyere enn andre steder vi har vært,samme med restauranter.vi er kommet ca 2 kmfra byen figg tree bay. Hotellet er fantastisk og vi gidder ikke bevege oss så mye i varmen. Vi har derfor besluttet å oppgradere til all inclusive. Det betyr fri is. Frokost,lunsj,middag er buffet, med nytt tema hver dag. Mellom maten kan vi spise å burger,pommes frites, pølser og så videre. Glemte jeg å si at baren er gratis?det er den. Så mye brus du bare orker. Rene helsefarmen altså. Stranda er ca 300 meter unna. Vannet er ikke særlig avkjølende. Det er nesten like varmt som lufta,og krystallklart. Ulempen er at kjølingen på rommet kunne vært bedre.

Jorda rundt på 14 dager

Akkurat ankommet fra nordpolen nå, jævelkveita beit ikkje på! Men det kommer sikkert flere sjanser, og så er det noe med et snøre og noe håp som henger og noe greier som kanskje gjør det verdt med en tur til oppover senere.

Tilbake i sivilisasjonen er nye servoer til flybyggeprosjektet ankommet. Får håpe det passer pent sammen. Blir nok dårlig tid til bygging nå på kort sikt, det dukket opp billige biletter til varme strøk som lokket mer akkurat nå. Er nok dårlig med modellfly der, men man skal jo aldri si aldri.

Bir trolig lite oppdatering derfra, men om fasiliteter er bra så kommer det kanskje noe. Det er bestillt uspesifisert, så jeg antar at vi ender på en fjellgård ca 4 timers busstur fra stranden.
Ser for meg å stå opp i 5 tida på morgenen, melke geiter og sanke egg før frokost og så gå 13 kilometer langs krøtterstier til busstoppet, før vi humper oss avgårde de 14 milene ned til stranda. Der rekker vi å bade i ca 15 minutter før vi må komme oss tilbake, for nå går bussen på retur. Vi er litt spente, men håper på litt flaks. Vi hadde egentlig trengt det nå.