Friday, October 31, 2008
Thursday, October 30, 2008
Når skal dette ende?
Treningshysteriet er i ferd med å overta livet mitt nå. Ikke nok med at min innleide tyrkiske trener skal ha meg til å slå på steiner (ref filmen under), så er det tennis for alle penga også. Racket, baller, sko og en haug med Bjørn Borg-underbukser har ikke hjulpet nevneverdig. Mandag ble jeg regelrett feid av banen under en intens match mot Powderfinger, før konemor lekende lett slo meg i går. Livet er hardt å leve. Nå er det bare å grue seg til ny runde med Tyrkern i kveld.
Smerte er gøy, det finnes masse på lager!
Smerte er gøy, det finnes masse på lager!
Tuesday, October 28, 2008
En titt bak kulissene på treningssenteret mitt
http://www.youtube.com/watch?v=cufQD5Y31ZA
Jeg sa jo at treningen var tøff....
Jeg sa jo at treningen var tøff....
Sunday, October 26, 2008
Ingen flyaktivitet i går heller
Det er mørke tider i klubben om dagen. Bokstavelig talt. Og som om det ikke er nok med at det blir så tidlig mørkt at flyging er tilnærmet praktisk umulig å få til, så blåser det jammen også. I går lå egentlig alt til rette for litt koseflyging. Den Brune Barons har egenhendig modifisert sin SuperCub med motor og propell ala Knøttene og balanseror type Yin/Yang. Goose har fått seg enn vinge til og er nå klar for dobbeldekker "the Bratman way" (som egentlig kan oppsummeres med at det burde jo være mulig å tape en vinge til oppå her og så ser vi hva som skjer, det kommer sikkert til å gå bra). Powderfinger var høflig klar med sitt flæpsfly, Storbonden har ingen sett de siste 4 måneder og Bøbben har atter en gang fått los og er for tiden opptatt.
Men det blåste litt i overkant friskt, selv for meg og min tapre pilot Goose. Han tryglet selvsagt om å få komme opp, men Bratair Groundservice nektet å stille opp.
I stedet ble det trøstevafler i terminalbygget på Askveien Airport, og en liten rekongniseringstur til Nedre Gjelleråsen modellflyterminal. Den ligger da altså ca 4 km opp i lia fra ingenting, gjennom skog og åker, og så langt der oppe, så åpebarer det plutselig seg en helt egen flyplass. Med gresstripe på 2 kvadratkilometer, ladeterminaler og klubbhus. Fantastiske greier, men noe usentral beliggenhet.
Det blir sikkert en liten prøveflyging er også etterhvert, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Men det blåste litt i overkant friskt, selv for meg og min tapre pilot Goose. Han tryglet selvsagt om å få komme opp, men Bratair Groundservice nektet å stille opp.
I stedet ble det trøstevafler i terminalbygget på Askveien Airport, og en liten rekongniseringstur til Nedre Gjelleråsen modellflyterminal. Den ligger da altså ca 4 km opp i lia fra ingenting, gjennom skog og åker, og så langt der oppe, så åpebarer det plutselig seg en helt egen flyplass. Med gresstripe på 2 kvadratkilometer, ladeterminaler og klubbhus. Fantastiske greier, men noe usentral beliggenhet.
Det blir sikkert en liten prøveflyging er også etterhvert, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Saturday, October 25, 2008
Status på kropp etter treningstime sist
Det er nå 2 dager siden trening. Gårsdagen var på langt nær så ille som jeg fryktet. Litt ubeahag i noen ryggmuskler var faktisk eneste jeg kjente. Beina fungerte fint, og trapper på jobb ble forsert med lekne små hopp både oppover og nedover. I dag, derimot, kjennes det noe bedre. Det gjør vondt å reise seg, bøye seg, sitte, stå, gå samt å ligge. Fosterstilling fungerer ganske greit. Jeg vet at det eneste som egentlig hjelper er fysisk aktivitet, slik at man viser musklene hvem som egentlig bestemmer. Det er bare at hodet ikke helt har lyst å ta opp den kampen akkurat nå. Jeg burde faktisk tatt en joggetur nå, men vi får se. Mulig jeg tar en paracet istedet....
Thursday, October 23, 2008
Helvetes forgård er et treningssenter!
Jeg har startet forberedelsene til vårsesongen nå. Tanken er at en sunn sjel i et sunt legeme bidrar til mer intensitet i flyginen, og dermed mer flytid per krasj, som det endelige sluttresultat. Derfor har jeg i dag oppsøkt et treningssenter, for å rydde opp i dette emd sunt legeme.
For de der ute som følger med på 71 grader nord så var det en av de sprekeste der som var trener. Navnet på treningstimen heter ganske enkelt Hardhausen, og ledes altså av Djevelens personlige trener, eller Gammel-Erik om du vil. Innstillingen min var i forkant at dette var enkel kjærringtrim hvor jeg selvsagt lekte meg igjennom timen, med et smil om munnen med tanke på alle de tusentalls kvinner som peser seg igjennom en treningstime. Det var før Helvetes Forgård åpnet dørene og viste seg fra sine mørkeste sider. Timen varer faktisk halvannen time, 90 minutter! Det er omtrent 128 ganger lengre enn et gjennomsnittlig samleie, og selv da har man jo lyst å rulle over på siden og sove. Jada.
Per nå kjenner jeg faktisk ikke beina mine lengre, og dene ene lungen kastet jeg opp allerede under oppvarmingen. Heldigvis lå innhtreningsprogrammet langt til høyre for tradisjonell kjærringtrim med koordinering og dansetrinn, men det er mulig at et kunne vært å foretrekke. Det var nemlig en rekke styrkeøvelser ute å gikk, slik at jeg nå kan ha vont flee plasser enn bare beina fremover. I dag har jeg nemlig lært helt nye muskelgrupper å kjenne, og i morgen blir jeg sikkert å kjenne de enda bedre, er jeg redd.
Men siden jeg har vært så stor i kjeften og jobbet for å få med de andre gutta så kan jeg ikke gi meg.Min offisielle påstand er derfor at trenngen er variert og morsom, og på langt nær så slitsom som jeg hadde trod på forhånd. Ja faktisk så måtte jeg be instruktøren om å kjøre opp tempo litt for vi holdt på å sovne litt bak her, og etterpå så ga jeg litt tips og veiledning om noen enkle men effektive øvelser som kunne løfte det hele litt neste gang!
Men tro meg, i morgen kommer jeg garantert ikke til å kunne gå.
For de der ute som følger med på 71 grader nord så var det en av de sprekeste der som var trener. Navnet på treningstimen heter ganske enkelt Hardhausen, og ledes altså av Djevelens personlige trener, eller Gammel-Erik om du vil. Innstillingen min var i forkant at dette var enkel kjærringtrim hvor jeg selvsagt lekte meg igjennom timen, med et smil om munnen med tanke på alle de tusentalls kvinner som peser seg igjennom en treningstime. Det var før Helvetes Forgård åpnet dørene og viste seg fra sine mørkeste sider. Timen varer faktisk halvannen time, 90 minutter! Det er omtrent 128 ganger lengre enn et gjennomsnittlig samleie, og selv da har man jo lyst å rulle over på siden og sove. Jada.
Per nå kjenner jeg faktisk ikke beina mine lengre, og dene ene lungen kastet jeg opp allerede under oppvarmingen. Heldigvis lå innhtreningsprogrammet langt til høyre for tradisjonell kjærringtrim med koordinering og dansetrinn, men det er mulig at et kunne vært å foretrekke. Det var nemlig en rekke styrkeøvelser ute å gikk, slik at jeg nå kan ha vont flee plasser enn bare beina fremover. I dag har jeg nemlig lært helt nye muskelgrupper å kjenne, og i morgen blir jeg sikkert å kjenne de enda bedre, er jeg redd.
Men siden jeg har vært så stor i kjeften og jobbet for å få med de andre gutta så kan jeg ikke gi meg.Min offisielle påstand er derfor at trenngen er variert og morsom, og på langt nær så slitsom som jeg hadde trod på forhånd. Ja faktisk så måtte jeg be instruktøren om å kjøre opp tempo litt for vi holdt på å sovne litt bak her, og etterpå så ga jeg litt tips og veiledning om noen enkle men effektive øvelser som kunne løfte det hele litt neste gang!
Men tro meg, i morgen kommer jeg garantert ikke til å kunne gå.
Sunday, October 19, 2008
Lenge siden noe nytt nå
Jepp, jeg vet. Har ikka hatt tid til noen større innlegg på lenge, men det betyr jo ikke at det ikke skjer noe. For det gjør det absolutt. Sist helg var det klubbutflukt til Mikronor (.no). Med utallige hyllemeter med morro for store og små er det nærmest som et Mekka. I taket henger fly som krever motorstørrelser som gjør de ulovlige å ha i både mopeder og lettmotorsykler, og mindre modeller som vi sikkert kunne klart å knuse like godt som andre. I utgangspunktet skulle vi selvsagt bare kikke, og for all del ikke handle, for ingen av oss hadde penger til det! I bagasjerommet på tur hjem befant det seg en time senere 1 stk nytt radiosett a kr massevis, 1 stk Flæpsfly (m/lys) til Powderfinger, ekstra propeller (bare sånn i tilfelle) og et stk lite modellfly som jeg fikk kranglet med på kjøpet når jeg kjøpte ny fjernstyring. Det er tanken at ungene skulle få lov til å fly, men føst må jo jeg kvalitetssikre at det fungerer som det skal. En liten tur har det blitt, men da kom det en kabel i veien og propellen knekte. Det var jo ikke planlagt så jeg hadde ikke med noen ny propell, så da stoppet den flygingen.
Ellers er Flæpsflyet mitt kommet i stand igjen, og attpåtil fått seg kompis i Powders fly. Litt utskifting i en motoraksling som endelig kom gjorde susen, så nå er det klart. Problemet nå er rett og slett tiden. Det blir fort mørkt, og været er mer ustabilt. Det gir kalre begrensinger i hverdagen, men helgene er jo ledige innimellom. Blir kanskje litt blandet oppdatering på flyfronten, men jeg skal prøve å fylle tomrommet med annet pjatt her på bloggen. Som at vi foreksempel var på hytta i helga og fikk en Røy som var blitt påkjørt, så 3 rådyr og 2 elger, og spiste fårikål til middag. Så har du litt å tenke på iallefall.
Ellers er Flæpsflyet mitt kommet i stand igjen, og attpåtil fått seg kompis i Powders fly. Litt utskifting i en motoraksling som endelig kom gjorde susen, så nå er det klart. Problemet nå er rett og slett tiden. Det blir fort mørkt, og været er mer ustabilt. Det gir kalre begrensinger i hverdagen, men helgene er jo ledige innimellom. Blir kanskje litt blandet oppdatering på flyfronten, men jeg skal prøve å fylle tomrommet med annet pjatt her på bloggen. Som at vi foreksempel var på hytta i helga og fikk en Røy som var blitt påkjørt, så 3 rådyr og 2 elger, og spiste fårikål til middag. Så har du litt å tenke på iallefall.
Monday, October 6, 2008
Definitivt ny klubbrekord!!!!!!!!!!!!!
For første gang i klubbens korte, men hektiske liv, har et medlem måtte kaste kortene fra den faste klubbflygingen. Ikke på grunn av alkohol. Ikke på grunn av flykrasj, og heller ikke på grunn av kombinasjon av disse 2(som kjent flyr vi egentlig best etter å ha vært innom Taxfree`en på veien).
Nei, for en gangs skyld var det rett og slett på grunn av matforgiftning!
Flere av representantene i klubben var nemlig samlet til rakefisk-spising lørdag kveld. Allerede her burde det ringt en bjelle: Fisk som er i ferd med å råtne av seg selv skal ikke spises, men kastes!
Men uansett, fisken ble konsumert i stort monn, og pga sterk bakterieflora er det viktig å skylle ned med noe sterkt. Så det ble gjort. Nå var det riktig nok ganske mye bakterier i den fisken (godt rakt, sikkert), ergo må man øke mengden alkohol tilsvarende. Videre er det jo gjerne slikt at maten på en måte blir varmet opp underveis i kroppen, og slikt kan jo igjen medføre bakterievekst.
Ergo trenger man en solid dose med sterk alkohol en stund etter inntak av rakefisk, slik at man ikke lar bakteriefloraen vokse i fred og sørge for at man eventuelt skulle kunne bli matforgiftet. For sikkerhetsskyld så kan man jo også skylle ned akevitten med en litt sterk drink, og så en cognac og en rom eller to, eller var det en tønne med rom vi sang om for litt siden? Tror det var noe med ship o`hoy og en kagge med rom til, før vi tar en whiskey for sikkerhetsskyld også.
Litt utpå natten etterpå så blir det fort vanskelig å huske om man egentlig husket å skylle ned den rakefisken , og fokus på sikkerhet er jo en kjerneegenskap vi i TPA har innprentet i kropp og sjel, og da er det tryggest å ta en litt stiv akevitt sammen med en Gin Tonic på sengekanten, bare for å være helt sikker på at ikke de bakteriene skal våkne til liv.
Men det gjorde de jammen. På tross av alle sikkerhetsmekanismer som ble innført startet søndagen med dårlig mage, svettetokter, kvalme og hodepine for deler av medlemsmassen. Forbanna gammalfisk! Matforgifting var klar i signaturen, akkurat det som ble forsøkt unngått!
Vel vel. TPAs gjennværende medlemsmasse stilte selvsagt opp og sympatifløy rundt huset, med freske start og landinger i til tider sterk sidevind med høst i kastene.
Utpå kvelden var det klubbkveld, med samling på ordinær stripe igjen. Goose hadde gjort klar Blingflyet, modifisert med doble propeller. Tanken var egentlig at 2 propeller sikkert er bedre enn 1 propell, men den forventa effekten uteble egentlig. Det ble ikke dobbel fart, desverre. Høstmørket kommer tidlig i vår, og allerede kl 19 var det vanskelig å se. Goose har som tidligere kjent høy fart under landing, og endte 2 ganger inn dekkene til den Brune Barons landlordbil. Siste landing endte nesten fatalt, da Goose mistet fokus litt i mørket og smalt rett inn i Landlordmobilen bakfra. Heldigvis sto bagasjerommet åpent og Goose landet fint inn i bagasjerommet uten større skader. Der og da ble utstyret pakket sammen og kurs satt hjem igjen, glade og lykkelige. Alle var enige om at det var en fin tur :-)
Nei, for en gangs skyld var det rett og slett på grunn av matforgiftning!
Flere av representantene i klubben var nemlig samlet til rakefisk-spising lørdag kveld. Allerede her burde det ringt en bjelle: Fisk som er i ferd med å råtne av seg selv skal ikke spises, men kastes!
Men uansett, fisken ble konsumert i stort monn, og pga sterk bakterieflora er det viktig å skylle ned med noe sterkt. Så det ble gjort. Nå var det riktig nok ganske mye bakterier i den fisken (godt rakt, sikkert), ergo må man øke mengden alkohol tilsvarende. Videre er det jo gjerne slikt at maten på en måte blir varmet opp underveis i kroppen, og slikt kan jo igjen medføre bakterievekst.
Ergo trenger man en solid dose med sterk alkohol en stund etter inntak av rakefisk, slik at man ikke lar bakteriefloraen vokse i fred og sørge for at man eventuelt skulle kunne bli matforgiftet. For sikkerhetsskyld så kan man jo også skylle ned akevitten med en litt sterk drink, og så en cognac og en rom eller to, eller var det en tønne med rom vi sang om for litt siden? Tror det var noe med ship o`hoy og en kagge med rom til, før vi tar en whiskey for sikkerhetsskyld også.
Litt utpå natten etterpå så blir det fort vanskelig å huske om man egentlig husket å skylle ned den rakefisken , og fokus på sikkerhet er jo en kjerneegenskap vi i TPA har innprentet i kropp og sjel, og da er det tryggest å ta en litt stiv akevitt sammen med en Gin Tonic på sengekanten, bare for å være helt sikker på at ikke de bakteriene skal våkne til liv.
Men det gjorde de jammen. På tross av alle sikkerhetsmekanismer som ble innført startet søndagen med dårlig mage, svettetokter, kvalme og hodepine for deler av medlemsmassen. Forbanna gammalfisk! Matforgifting var klar i signaturen, akkurat det som ble forsøkt unngått!
Vel vel. TPAs gjennværende medlemsmasse stilte selvsagt opp og sympatifløy rundt huset, med freske start og landinger i til tider sterk sidevind med høst i kastene.
Utpå kvelden var det klubbkveld, med samling på ordinær stripe igjen. Goose hadde gjort klar Blingflyet, modifisert med doble propeller. Tanken var egentlig at 2 propeller sikkert er bedre enn 1 propell, men den forventa effekten uteble egentlig. Det ble ikke dobbel fart, desverre. Høstmørket kommer tidlig i vår, og allerede kl 19 var det vanskelig å se. Goose har som tidligere kjent høy fart under landing, og endte 2 ganger inn dekkene til den Brune Barons landlordbil. Siste landing endte nesten fatalt, da Goose mistet fokus litt i mørket og smalt rett inn i Landlordmobilen bakfra. Heldigvis sto bagasjerommet åpent og Goose landet fint inn i bagasjerommet uten større skader. Der og da ble utstyret pakket sammen og kurs satt hjem igjen, glade og lykkelige. Alle var enige om at det var en fin tur :-)
Friday, October 3, 2008
Bling er inn, og høyrefokus for sosialistene!
Høsttid. Nyslåtte åkre, blader som faller vemodig mot bakken, fugler som vinker farvel før de langsomt trekker sørover. Og fargene. Alle de vakre fargene høsten bringer. I år er det Sølv og Gull som er inne igjen!!!! Og Bratman var først med den nye paljetten!
Blingflyet mitt er nemlig en nyrestaurert Trojan (T 28 Trojan = gammelt krigsfly brukt av amerikansk marine under en eller annen krig (korea?) med takeoff og landing under kummerlige forhold på hangarskip etc). Uansett, jeg har da etterhvert felre kopier av dette flyet, alle utstyrt med lavt feste for 2 alt for små vinger og en lett aggresiv motor. Jeg har da selvsagt pimpet dette litt og stilte på Brakstad National i ettermiddag med nyllakert fly i sølv (kropp) og Gull (vinger). Goose (pilot) klamret seg fast alt han orket. Hjul var nypatentert ala Bratman, som kort oppsummert består av kreativ innpakning og løsningsorienterte festepunkter. Motor og hjuloppheng stammer fra Stuntflyet (fred være med det), og fargene vitner om aggresivitet og vitalitet.
Og slik ble det. Selv om propellen er litt liten etter min smak (lik orginalvare, har en større på lager som sikkert gir en eller annen morsom effekt), så gikk det raskt som fy. Alt virket som det skulle, utrolig nok! Uppskjutet var av type "kast så hardt du klarer med full gass og håp på det beste", og til værs dro Goose. Han manøvrerte med sikker stikkeføring og en lekenhet det er lenge siden Nittedals fugleliv har sett. Selv svevde jeg på en sky i pur lykkerus, og en kort periode syns jeg nesten jeg hørte englesang. (Viste seg senere at det kun var mobilen min, hadde et ubesvart anrop. Nå lurer du sikkert på hvem som ringte, og det skjnner jeg godt for det er jo irriterende at jeg skriver så mye om det som jeg gjør nå uten å si hvem det var. Det kunne jo ha vært noe viktig, men hvis det kan bidra til at du føler deg litt bedre så var det ikke det altså. Det var rett og slett Fru Bratman som hadde fått en merkelig oppringing på telefonen hjemme om at hun hadde vunnet et
cruise, altså som i båt og ikke i Tom. Det er svindel, for det er ikke så mange som deler ut gratis cruise , altså, i tilfelle du lurte litt.)
Men nok om det. Initiativtaker i ettermiddag var faktisk Powderfinger og hans Piper Cub. Det har jo bokstavelig gått litt opp og ned, i dag var håpet at det skulle gå opp. Det gjorde det jo forsåvidt, og det var godt å se at flyet har tatt et standpunkt. Tidvis viste det seg nemlig at Pipern ønsket mer Høyrefokus, og tok gladelig egne initiativ i så måte. Rett som det var tippet det vingene 90 grader til høyre, til Powders skrekk. Frykt for privatisering og skattekutt ble raskt dempet av resolutt inngrepen med stikka, og ro og orden var gjenopp-rettet. Første landing
gikk strålende, mens andre landing viste at Powderfinger er mann for sin stikke. Hardt høyrefokus i lufta ga nervøse rynkninger og ønske om en rask nødlanding. PÅ innflygingen skjedde det igjen.
Plutselig vippet flyet 90 grader til høyre, og inni meg skjønte jeg at dette var kjørt. Vi har sett det før, jeg har kjent det på kroppen: En sånn sak ender ALDRI godt. Men om det finns en Gud, så sitter han i fingrene til Powder. Hans rolige og myndige stikkeføring fikk flyet på nye tanker akkurat samtidig som Pipern kjærtegner Brakstadn med høyre vinge. Flyet sveiper elegant bortover jordet med høyre vinge subbende botover, fullstendig uten å miste kontroll. Det hele ser bare utrolig vakkert og stillig ut, som om det var dødskontrollert og planlagt. Som ved et trylleslag retter Pipern seg opp, seiler nydelig en halv meter over bakken og setter seg mykt ned på hjula igjen. (Deretter slår det kollbøtte og brekker haleroret, men det teller ikke nå).
Powderfinger rulet på stripa, som også hadde fått besøk av Bøbben og hans nesten ubrukte fly.
Blingflyet mitt er nemlig en nyrestaurert Trojan (T 28 Trojan = gammelt krigsfly brukt av amerikansk marine under en eller annen krig (korea?) med takeoff og landing under kummerlige forhold på hangarskip etc). Uansett, jeg har da etterhvert felre kopier av dette flyet, alle utstyrt med lavt feste for 2 alt for små vinger og en lett aggresiv motor. Jeg har da selvsagt pimpet dette litt og stilte på Brakstad National i ettermiddag med nyllakert fly i sølv (kropp) og Gull (vinger). Goose (pilot) klamret seg fast alt han orket. Hjul var nypatentert ala Bratman, som kort oppsummert består av kreativ innpakning og løsningsorienterte festepunkter. Motor og hjuloppheng stammer fra Stuntflyet (fred være med det), og fargene vitner om aggresivitet og vitalitet.
Og slik ble det. Selv om propellen er litt liten etter min smak (lik orginalvare, har en større på lager som sikkert gir en eller annen morsom effekt), så gikk det raskt som fy. Alt virket som det skulle, utrolig nok! Uppskjutet var av type "kast så hardt du klarer med full gass og håp på det beste", og til værs dro Goose. Han manøvrerte med sikker stikkeføring og en lekenhet det er lenge siden Nittedals fugleliv har sett. Selv svevde jeg på en sky i pur lykkerus, og en kort periode syns jeg nesten jeg hørte englesang. (Viste seg senere at det kun var mobilen min, hadde et ubesvart anrop. Nå lurer du sikkert på hvem som ringte, og det skjnner jeg godt for det er jo irriterende at jeg skriver så mye om det som jeg gjør nå uten å si hvem det var. Det kunne jo ha vært noe viktig, men hvis det kan bidra til at du føler deg litt bedre så var det ikke det altså. Det var rett og slett Fru Bratman som hadde fått en merkelig oppringing på telefonen hjemme om at hun hadde vunnet et
cruise, altså som i båt og ikke i Tom. Det er svindel, for det er ikke så mange som deler ut gratis cruise , altså, i tilfelle du lurte litt.)
Men nok om det. Initiativtaker i ettermiddag var faktisk Powderfinger og hans Piper Cub. Det har jo bokstavelig gått litt opp og ned, i dag var håpet at det skulle gå opp. Det gjorde det jo forsåvidt, og det var godt å se at flyet har tatt et standpunkt. Tidvis viste det seg nemlig at Pipern ønsket mer Høyrefokus, og tok gladelig egne initiativ i så måte. Rett som det var tippet det vingene 90 grader til høyre, til Powders skrekk. Frykt for privatisering og skattekutt ble raskt dempet av resolutt inngrepen med stikka, og ro og orden var gjenopp-rettet. Første landing
gikk strålende, mens andre landing viste at Powderfinger er mann for sin stikke. Hardt høyrefokus i lufta ga nervøse rynkninger og ønske om en rask nødlanding. PÅ innflygingen skjedde det igjen.
Plutselig vippet flyet 90 grader til høyre, og inni meg skjønte jeg at dette var kjørt. Vi har sett det før, jeg har kjent det på kroppen: En sånn sak ender ALDRI godt. Men om det finns en Gud, så sitter han i fingrene til Powder. Hans rolige og myndige stikkeføring fikk flyet på nye tanker akkurat samtidig som Pipern kjærtegner Brakstadn med høyre vinge. Flyet sveiper elegant bortover jordet med høyre vinge subbende botover, fullstendig uten å miste kontroll. Det hele ser bare utrolig vakkert og stillig ut, som om det var dødskontrollert og planlagt. Som ved et trylleslag retter Pipern seg opp, seiler nydelig en halv meter over bakken og setter seg mykt ned på hjula igjen. (Deretter slår det kollbøtte og brekker haleroret, men det teller ikke nå).
Powderfinger rulet på stripa, som også hadde fått besøk av Bøbben og hans nesten ubrukte fly.
Thursday, October 2, 2008
Tallulah til dere alle!
Fant en video på nettet som ga meg litt inspirasjon til å skrive. Det er nesten som om det hele kunne vært hentet rett ifra Rotnes Intarnational Airport.
http://view.break.com/577513
Husker ikke helt om jeg sa at jeg i påvente av deler til Flæpsflyet rotet sammen litt deler? Det gjorde jeg i allefall. Jeg børster støvet av vår trofaste følgesvenn Goose, som har væt på rehabilitering og opptrening en periode. Nå kommer Goose atter en gang til å sitte i klubbens RÅESTE fly snart. Det kommer til å bli en blodtrimma BlingBling-utgave, med juggel og fjas som får selv den mest erfarne hindutaxisjåfør til å bli misunnelig. Bilder kommer sikkert etterhvert. Litt deler og fiksing gjenstår før Goose igjen må vise at han duger.
Og om han mot formodning IKKE duger og BlingFlyet får juling, så har jeg selvsagt også et restureringsprosjekt på gang med ren orginalvare. Og når det gjelder snakk om orginalvare, så fant jeg en oppskrift på godt gammaldags "Kjellervatn", som kanskje kommer til salgs i Taxfreen på Rotnes International neste vår? Oppskrifta kommer nederst (Merk at den er skrevet på indre Telemarksk)
Oppskrift fer 30 liter kjellærvatn:
2-3 liter appelsinjuice, eller noko lignans
Frukt, som t.d. appelsinur, kiwiær, druvur e.l.
Ska' ru ha ekstra go heimbrent bruk krydder
4 kg. med sukker ell meir
10 pakkur med gjær
- Andre strøkjne ting ein kan ha oppi:
Druvesukker og evt. gjærnæringsmiddel
Dunken ska stå open i starten, ferde gjærsoppen treng oksygen fer å gire seg opp. Det e jælare lurt å bruke iskelt vatn ferde de e meir oksygenrikt enn lonka. Når det har byrja å gire seg opp, e det smart å legge på eit lokk, slik at de ikkje kan komme oppi rusk og rask.Mål alkoholen med eit alkometer. Rundt 15% vol. e gæli godt, men du kan sjølsagt få meir. Under 10% vol. e fer dåleg! Held temperaturen på satsen rundt 30 grader, de e best!PS! Me opplysær om at heimebrenning e ulovleg! Me anbefalær ikkje å gjere det her heime, men å gå på polet å kjøpe seg orntleg brennevin. Me oppfordrær ikkje te å brenne, (sjøl om resultatet blir gæli godt) men viser kun håssen du lagær gosprit!
http://view.break.com/577513
Husker ikke helt om jeg sa at jeg i påvente av deler til Flæpsflyet rotet sammen litt deler? Det gjorde jeg i allefall. Jeg børster støvet av vår trofaste følgesvenn Goose, som har væt på rehabilitering og opptrening en periode. Nå kommer Goose atter en gang til å sitte i klubbens RÅESTE fly snart. Det kommer til å bli en blodtrimma BlingBling-utgave, med juggel og fjas som får selv den mest erfarne hindutaxisjåfør til å bli misunnelig. Bilder kommer sikkert etterhvert. Litt deler og fiksing gjenstår før Goose igjen må vise at han duger.
Og om han mot formodning IKKE duger og BlingFlyet får juling, så har jeg selvsagt også et restureringsprosjekt på gang med ren orginalvare. Og når det gjelder snakk om orginalvare, så fant jeg en oppskrift på godt gammaldags "Kjellervatn", som kanskje kommer til salgs i Taxfreen på Rotnes International neste vår? Oppskrifta kommer nederst (Merk at den er skrevet på indre Telemarksk)
Oppskrift fer 30 liter kjellærvatn:
2-3 liter appelsinjuice, eller noko lignans
Frukt, som t.d. appelsinur, kiwiær, druvur e.l.
Ska' ru ha ekstra go heimbrent bruk krydder
4 kg. med sukker ell meir
10 pakkur med gjær
- Andre strøkjne ting ein kan ha oppi:
Druvesukker og evt. gjærnæringsmiddel
Dunken ska stå open i starten, ferde gjærsoppen treng oksygen fer å gire seg opp. Det e jælare lurt å bruke iskelt vatn ferde de e meir oksygenrikt enn lonka. Når det har byrja å gire seg opp, e det smart å legge på eit lokk, slik at de ikkje kan komme oppi rusk og rask.Mål alkoholen med eit alkometer. Rundt 15% vol. e gæli godt, men du kan sjølsagt få meir. Under 10% vol. e fer dåleg! Held temperaturen på satsen rundt 30 grader, de e best!PS! Me opplysær om at heimebrenning e ulovleg! Me anbefalær ikkje å gjere det her heime, men å gå på polet å kjøpe seg orntleg brennevin. Me oppfordrær ikkje te å brenne, (sjøl om resultatet blir gæli godt) men viser kun håssen du lagær gosprit!
Subscribe to:
Posts (Atom)