Goose flyr igjen, og luftrommet er pånytt utrygt!

Brat-Airs faste stunpilot; Goose, har i lengre tid vært sykemeldt. Hans trofaste farkost har ligget med brekt elektronikk i hangaren i lengre tid, og Goose har i denne perioden sittet fastspent i cockpit og ventet på klarering. Den kom endelig i kveld. Med egenkomponerte Flaps og hjul som peker i alle retninger satte Goose i dag standaren på Rotnes Int nok en gang. Snasne Takeoffs uten styring, hissige klatringer rett til værs og fullstendig ukontrollerte landinger var bare noe av det som sto på programmet. Gooose og hans Trojan var både høyt og lavt, og det mest inspirerende er å se han håndtere flapsene. De er jo som seg hør og bør et lavprisselskap limt rett på vingen (med Gaffa,selvsagt), og de felles ca 78 grader ned under landing. Vel, den ene går ca 90 og den andre 63, så sånn i snitt er vi på ca 78. At usymetriske Flaps påvirker balansen ser ikke ut til å bekymre Goose nevneverdig, han har jo så mye andre klaffer og ror å håntere denslags problemer med.

Det ble landet i hytt, det ble landet i pine, det ble landet i tide og utide, og det bla landet i ny og ned. Det ble ikke landet pent eller kontrollert, men det er jo forsåvidt Brat-Air kjent med fra før.

Litt uti flyprogrammet måtte Goose refuele, og Gryndern kom med et artig fulladet batteri med masse mer volt, og da ble virkelig liv i cockpit. En stund. Goose ga gass og sate kursen vertikalt. Det fortsatte han med i ca 20 sekunder, så var det slutt. Brannalarmer gikk og det pipet og ulte i flymaskinen, der han raskt satte kursen ned igjen. Uten motorkraft. Fartsregulatoren klarte ikke høyoktansbatteriet til Gryndern, og dermed konket det meste av elektronikk ut.

Heldigvis har Goose vært ute en vinternatt før (og 2 netter på husmorskolen på Hamar), så han glidet farkosten elegant ned igjen, og parkerte det hele i en grøft. Hele kontrolltårnet tok av seg hatten og det ble stående ovasjoner fra et stort publikum. Seansen viste nok en gang at de eldste er eldst, og at Goose er pilot.