SUPER-aften på Internasjonalen

Torsdag kveld var det Brat-Day på the Strip. Unge Bratman har i lang tid søkt seg ned i kjelleren og holdt seg for seg selv med sine eksperimenter. Hemmelighetskremmeri har blitt pakket sirlig inn i små hemmelighetskremmerhus, og stukket inn i hulrom hist og her, men torsdag skulle det slippes katter ut av sekkepipen.

Og hemmeligheten var en nyfrisert SUPER Cub, med egenkomponerte balanseror. Kanksje ingen stor nyhet i seg selv, men for de som har sett Bratmans flæpsforsøk tidligere vet at selv om intensjonene er gode så kan det skape urovekkende resultater uansett.

Nuvel. Baronens mørke poesimaskin, Den Blå Fare, var som vanlig både høyt og lavt, men mest lavt. Baronen har slipt stikkene og smørt de med vegvesentes stikkeolje, og fører sin maskin med stor kløkt og omhu over himmelhvelvingen. Blått er flått, og særlig når resten av omgivelsene er hvite av tåke og snø.

Men tilbake til SuperCuben. Den stilte jo med friske lippobatterier og utenpåliggende balanseror som fikk Baronen til å sikle misunnelig, men kunne det fly? Og kunne det lande? Svaret var kort og godt JA på begg, og man kan gjerne legge til "som en prins". Som alltid på nye fly er det litt spennende å lære seg hvor følsomt flyet er på stikkene, og etterhvert dukket det opp litt forbedringspotensiale, men i det store og hele var det suksess på grensen til det kjedelige. Men da var det jo bare å ta frem Goose og montere han i cockpit på trojanen, så steg puls og spenning atter en gang til nye høyder. Makan til ustabil pilot skal man lete lenge etter.