jul

Snart er det jul. Gaver er ordnet av Fru Bratman, pakket inn og merket etter alle kunstens regler, samt noen til som minste Bratman junior fant på. I år ønsker jeg meg fred på jorden, oppholdsvær på sommern og klimatiltak som gir stabil varme og godt flyvær. Dessuten er det julebord i kveld, lutefiskmiddag i morgen og pepperkakebaking på søndag. Blir fint, får man tro. Flyparken er satt i karantene i hangarn for en stund, iallefall til neste uke. Selvbyggerflyet begynner å ta form, mulig det kan testes i vinter en gang. Er nok en fordel med mye landingssnø før det skal smelles i bakken. God helg.

Livet må gå videre!

Det har vært en tøff helg i flyklubben. Nå i dag, onsdag, er det klart for å legge dette bak seg og la livet gå videre. Jeg ønsker ikke rippe opp i alt som har skjedd, annet enn at luftrommet på Stripa var usedvanlig rolig i helgen. I løpet av lørdagen klarte vi i TPA å knuse 4 fly på 20 minutter, før det 5. måtte i bakken (og det kom FORT ned!) i løpet av ettermiddagen. Gå inn og les Powderfingers blogg om du trenger detaljer, klikk på link til venstre et sted.

Søndag skulle jeg og fru Bratman en liten tur og lufte Flæpsflyet (kjærlighetsgaven fra Fru Bratman til meg). Alle systemer ble sjekket og funnet klare til å kjøre, og full gass ble gitt. takeoff gikk som normalt; flyet akselererte rolig og kontrollert og steg mot himmelen som normalt. Plutselig så vi noe hvitt ramle av under. "Oj, det var batterilokket", tenkte jeg. "Ikke noe problem, men jeg får svinge rundt og lande igjen". Like etterpå stoppet motor og alle kontroller sluttet å virke. Flyet stupte ubønnhørlig mot bakken og stoppet hardt og kontant.

Det er nemlig slik at uten batterilokk så er det mulig for batteriet også å forsvinne ut. Og det gjorde det, gitt! Uten batteri - ingen motor eller styring. Veldig dårlig kombinasjon.

Vi kan jo si det slik at kjærligheten ble satt på en alvorlig prøve i møtet med bakken, men den slapp heldigvis unna med kun små rifter og skrammer. Ikke noe som ikke kan fikses med litt lim og gaffa, selvsagt.

Konklusjon er at vi faktisk må være verdens dårligste modellflyklubb, og at det ikke bare er vår slumsete omgang med små detaljer som tar oss, vi er faktisk relativt dårlige til å fly også!

Men vi gir oss ikke!

Slik så det forresten ut før kveldsflygingen.

Hadde jaggu et opptak av testen i stua også. 0 - 100 - 0 igjen tok ca 0,6 sekunder.

En vanlig uvanlig kveld i TPA

Mørket gjør det vanskelig å være modellflypilot om vintern. I går kveld var stressnivået så høyt at 2 representanter valgte å kaste seg ut i det fryktede vintermørket med dødsforakt. Rotnes Stadion og anleggsplass lå der ensom i kvelden, badet i flomlys fra høye lyskastere. Det er anleggsarbeider der nå, med kunstgress som hovedmål. Fotballbanen er fylt opp med hjullastere og andre grovere redskaper, men det måtte da være mulig å få opp et modellfly innimellom alt dette? Planen var å fly lavt og sakte, slik at man holdt seg under lyskasterne (ellers forsvant jo flyet i mørket) og innenfor det opplyste området (ellers kunne man jo bare si farvel til flyet for godt). En oppgave vi i TPA selvsagt så som overkommerlig, men som vi selvsagt ikke tok lett på. Bratman stilte med sitt nytrimmede dvergfly (kostet 50 kr, satt på ny motor og kraftige batterier, kunne dette fly). Vitenskapelige tester ble gjennomført i kjeller først, og farten var enorm i forhold til flyets størrelse. Så enorm, at første testkjøring umiddelbart resulterte i full krasj med veggen på andre sider av stua. Sjelden har noe gått så fort for seg innendørs. Den Brune Baron stilte med sitt nyreparerte fly etter kukrasjet sist helg. Kvelden var mørk og rolig, kun en sulten katt mjauet i det fjerne da vi startet opp våre potente flymotorer. Og så var det slutt! Se resten på video under. Det tok ca 16 sekunder totalt.

Helga over, endelig snart mandag igjen!

Har vært nok en helg. Disse endesløse dagene hvor ingenting skjer og man skuler på klokken kontimuerlig, ventende på at det skal bli mandag og man kan gå på jobb igjen. Særlig. Helga har vært godt benyttet, med fly og bilaktiviteter i fokus. Lørdag ble det en ørliten flytur, før det ble gatebiltreff i Vikingskipet, med Petter og Henning Solberg, Ailo Gaup og Bratman. Festlig. Om alt går som det skal dukker det opp et bilde her av Petters parkering på et av hoppene, og en videosnutt fra kjøringen inni vikingskipet. Lyden av 700 hk blir ganske bra innendørs. Flyturene endte som vanlig med nedgang som en middels børs for deler av klubbens medlemsmasse. Powderfinger opplevde at hans Flæpsfly gikk dukken av egen fri vilje, mens Baronen ikke var kar om å få sitt modifiserte fly til værs i det hele tatt. Diverse lange utredninger om tekniske detaljer ble brukt som unnskyldning, men faktum er og blir at flyet sto på bakken! Det ble selvsagt tid for Vendetta søndag, hvor det blåste både små og store jævler på stripa. Powderfingers flæpsfly lå fortsatt i tørrdokk, jeg kjente mine egne begrensinger og lot være, men Baronen kjørte som vanlig på. Opp gikk det, og etter en flott tur og batteribytte var det klart for en runde til. Vi lærer jo aldri å stoppe i tide i denne klubben. Har vi først smakt suksess en gang skal vi selvsagt gjøre det igjen, og som vanlig ender det jo i katastrofe. Denne gangen ikke noe unntak. Baronen ble tatt av vinden og ført hundrevis av meter unna stripa, før det endte i en ku-ruke utpå jordet. Var ikke mulig å kontrollere flyet, og vinden gjorde det vanskelig selv å stå oppreist. Dette tatt i betraktning var skadeomfanget ikke så gæli likevel, med knekt haleparti. Baronen er nok trolig på vingene igjen i det øyeblikket dette legges ut på nettet.

Den Brune Barons gjesteinnlegg

Baronen er tildelt spalteplass etter at denne meldingen lå i innkassa:

"Hadde en fin tur i lufta på stripa i skumringen i dag for å sjekke at alt er teknisk i orden.
Det er det. Sliter noe veldig med landing. Kommer i hundre, fikk grus i maskineriet og måtte i depoet.
Ellers så flyr lynet som en drøm"

Stripa lever videre i mørket!

Flottings!

Nå har jeg vært på trening igjen, og denne gangen føler jeg at jeg hadde et vist tak på tyrkern. Det vil egentlig si at jeg ikke er fullstendig knust akkurat nå, men klarer faktisk å både gå og skrive selv. Det hele kan skyldes 2 forhold, enten at jeg feiget litt og ikke tok i like mye som sist, eller så er det XL-1. Det skal jo som sagt ikke blandes med Rett i koppen, så jeg brukte en flaske istedet. Tror det funket ganske greit. Min forståelse for DDE sinne tekster har også økt, da XL-1 i seg selv ikke smaker særlig digg. Tør ikke tenke meg hvordan det smaker blandet med tomatsuppe da... Uff.

Ellers har jeg fått pakke fra min gode venn Mr.Swang i Hong Kong. Han har sendt en motor og et fatsregulator, som skal tapes fast i ett eller annet fly etterhvert.

Selvbyggeprosjektet er under konstant utvikling, og er nå blitt nærmere komplett enn aldri før. Selv om det er et stykke igjen. Har nå bakvinger og sideror på plass. Resirkulering er jo kommet for å bli, så noen vil kunne kjenne igjen enkelte deler fra Calmatovraket (For eventuelle nye lesere (eller gamle lesere som ikke klarer å henge med), så er calmatoen et oransjt(staves det slik? red. anm) fly som har vært forfulgt av dårlig karma og krasj).

Likeledes skal hovedvingene fra samme fly gjenbrukes, der er det ganske enkelt saget vekk gamle bruddskader og limt på nye deler der det er behov.
Det blir nok ikke det peneste flyet i klubben, men kan det fly? Ja, det kan det. Kanskje....

Obratmanas weekend

Har vært på hytta i helga. Er i grunn ganske langt dit når det er kliss kølsvart, høst og regn som kun kraftselskapene kan glede seg over. Man ser ikke stort, og det er for det meste å sette sin lit til at ulven har spist det meste av elg som måtte være i nærheten. Men jeg sitter der og styrer for meg selv så tenkte jeg på Obama. Pussige greier, for 150 år siden hadde han vært førsteplukker på bomullsfarmen, nå bli han førstemann i verden og fus på alt. Må jo være kult å ha eget fly, helikopter , tanks, bomber og granater. Tror jammen ikke jeg hadde fått gjort stort, skulle bare prøvekjørt leketøyene hele tiden.

Barack Obama ble sånn litt etterhvert til Bratman Obama til Obrack Bratmana til Obratmana, førstefus i alt som er gøy. Jada, turen ble noe lang.....

Men iallefall er kjellerrommet klart for evenutelle negre og andre gjester. Foringer er satt på plass rundt vinduer, støv tørket og litt støvsuging nå så er alt klart til innflytting. Førstekvinnen, Fru Obratmana, har fått reiseforbud og vært hjemme alene med bøkene sine. Snart skal hun avlegge eden og må øve.

Utover det intet nytt.

Obama Bratman Strikes Back!

Hvis en neger kan bo i White House, så kan Bratman beseire tyrkern! Har akkurat vært på trening, denne gangen ble den gjennomført uten å kaste opp! Jeg vil nesten strekke meg så langt som å si at stillingen endte 1 - 1. Til tyrkern. For selv om jeg sto løpet fullt ut så gjør det litt vondt. Jeg kjenner ikke armene mine lengre, og skiver dette med en pinne i munnen som jeg trykker ned tastene med. Men jeg skal reise meg igjen. En gang. Må vendte litt til smertene i hofte, bein og armer gir seg. For å ikke snakke om magen. Og ryggen...

Ellers er prosjekt selvbygging i gang. KOmmer til å bli grisebra, et skikkelig Bratman Airship Speciale! Og som alle da forstår kommer funskjonalitet til å gå foran design. Og det kommer til å fly. En liten stund i allefall. Ellers holder Baronen på med noe greier som jeg ikke har full kontrol på. Tekstmelding i dag tyder på noe revolusjonerende, så det blir spennende. I motsetning til mine prosjekter så kommer hans til å se kjempefint ut, men det flyr ikke så godt. Da blir vel stillingen sikkert 1-1 der og...

Nå skal jeg kaste i meg noen paracet og krype til køys. Bokstavelig talt.....

Strålende sol på stripa

Lørdag var det atter klart for nye eventyr på stripa. Naturen viste seg fra sin beste side, med sol og vindstille. TPA stilte mannsterke på stripa, til og med vår egen Bøbben hadde med fly, samt at Stobonden stakk innom på en sjelden visit igjen.

Den brune Baron hadde med sitt supermodifiserte fly, og underholdt med lystig leg på himmelhvelvingen. Mest lystig ble det vel når min egen tuntpilot Goose skulle til værs i egenkonstruert dobbeldekker. Det ble litt i overkant med oppdift, så flyet gikk raskt 5 meter opp, før det bikket hardt høyre og satte kursen nedover. Takket være en snarrådig pilot ble det omstokking av ror og pedaler, og hele ekvipasjen satte seg relativt pent ned på jordet igjen. Ekstravingene ble demontert og så var alt tilbake til normalen igjen.

Egentlig var det ganske mye som ligner på normalen, fo etter en intens halvtime med flyging var det ingen fly i lufta igjen. Det var mekking og tekniske utfordinger i fleng, og mellom hangarene kunne man høre intens banning over motorer, akslinger, flæps og andre ting som ikke gjorde helt som de skulle.

Dagens høydepunkt: Eget flæpsfly som holdt på å ta av helt alene, da jeg uvitende kom borti gassspaken med yggen til. Flyet føyk avgårde i en alvorlig fart, uten at noen skjønte hva som skjedde. I stedet for å ta av spratt det ned i gøfta og bortover jordet før det stoppet i noe kvist. Kunne blitt en spennende tur....