Livet må gå videre!

Det har vært en tøff helg i flyklubben. Nå i dag, onsdag, er det klart for å legge dette bak seg og la livet gå videre. Jeg ønsker ikke rippe opp i alt som har skjedd, annet enn at luftrommet på Stripa var usedvanlig rolig i helgen. I løpet av lørdagen klarte vi i TPA å knuse 4 fly på 20 minutter, før det 5. måtte i bakken (og det kom FORT ned!) i løpet av ettermiddagen. Gå inn og les Powderfingers blogg om du trenger detaljer, klikk på link til venstre et sted.

Søndag skulle jeg og fru Bratman en liten tur og lufte Flæpsflyet (kjærlighetsgaven fra Fru Bratman til meg). Alle systemer ble sjekket og funnet klare til å kjøre, og full gass ble gitt. takeoff gikk som normalt; flyet akselererte rolig og kontrollert og steg mot himmelen som normalt. Plutselig så vi noe hvitt ramle av under. "Oj, det var batterilokket", tenkte jeg. "Ikke noe problem, men jeg får svinge rundt og lande igjen". Like etterpå stoppet motor og alle kontroller sluttet å virke. Flyet stupte ubønnhørlig mot bakken og stoppet hardt og kontant.

Det er nemlig slik at uten batterilokk så er det mulig for batteriet også å forsvinne ut. Og det gjorde det, gitt! Uten batteri - ingen motor eller styring. Veldig dårlig kombinasjon.

Vi kan jo si det slik at kjærligheten ble satt på en alvorlig prøve i møtet med bakken, men den slapp heldigvis unna med kun små rifter og skrammer. Ikke noe som ikke kan fikses med litt lim og gaffa, selvsagt.

Konklusjon er at vi faktisk må være verdens dårligste modellflyklubb, og at det ikke bare er vår slumsete omgang med små detaljer som tar oss, vi er faktisk relativt dårlige til å fly også!

Men vi gir oss ikke!