Schnietzel-flugzeug, del 2

gårsdagens innlegg belyser ikke hele gårsdagens legendariske vårflyging.
Følte derfor for å komplementere med litt dekning av avslutningen.
Rotnes Int. lå innhyllet av en svak tåke over de hvite vidder og åkre, så selve flylyset var relativt redusert. Å stille med et kritthvit fly da innebærer visse utfordringer, noe vi i TPA ser på med vellyst og stor appetitt. Oppdaget da relativt tidlig at det å ta øyene vekk fra Trojanen var ikke å anbefale, mens Barionene kongeblodblå Tipszy lyste godt opp i området.

Legendariske setninger som "Skal bare ta en rudne til for å få en skikkelig landing som avslutning" satt løst, og viste seg gang på gang å være fordømt og forhekset. Slike turer kommer det aldri noe godt ut av, og nettopp derfor skal man møte sin frykt å ta turen likevel. Det gjorde vi. Til sist var det mulig å skille fly, himmel og bakke fra hverandre, og løse servoer (og etterpå oppdaget jeg at halevingen og var løs) gjorde kontrollmulighetene relativt nervøse.

Men, panikken ble ristet av som en flokk hissige biskoper på ung kor-solist i en katolsk kirke, og Trojanen ble trygt loset ned gng etter gang. Nesten.

Baronen selv viste igjen sine gyldne stikker og trollbant himmelrommet med raffinerte overflyginger. I det store og hele må kvelden sies å være svært velykket, i og med de fleste landinger ble hentet inn uten bruk av truger.

Pulvergutt har all grunn til å være nervøs før sin hjemkomst, når han ser det konstant høye nivået TPA har inntatt i hans fravær.