Gårsdagens aktiviterer ble innstilt

Pga likestilling og det feilgrepet det var å gi kvinner egen stemmerett ble alle aktiviterer i går innstilt. Min kone hadde egne planer som dermed omgjorde mine planer til å innbefatte barnepass. I og for seg greit det, men vi må vokte oss vel at dette ikke sklir for mye ut.

Alt var nok bedre før, når Menn sto for bjørnejakt og fisking (og annen matauk) og Kvinner passet hus og barn (inkludert vasking, rydding, vedhogst, pløying, såing, etc). Så kom noen på ideen om at Kvinner også skulle ha stemmerett og få lov til å jobbe.

Ideen høres jo umiddelbart god ut, med at Kvinner også skulle jobbe og skaffe penger til husholdningen. Det innebærer jo at Menn ikke trengte å jobbe så mye, for de mannfolkene tenkte nok sikkert at hun skulle fortsette å passe hus og hjem i tillegg som før.

Her ble trolig kardinaltabben begått, og resten kjenner vi til....

Jeg tar min straff som mann, og stiller opp med glede :-)

(neida kone, jeg mener det egentlig ikke, bare tøffer meg litt)

Rotnes International Airport

Som dere ser har vi fått egen flyplass nå, med navneskilt. Klubbteltet som er satt opp fungerer som ventehall og spisested, mens taxfreesalget foregår i grålysningen i buskene bak på bildet. (Vi velger å ha fokus på kun ferske råvarer, så omsetningen avhenger selvsagt av hvor mye sats brenneren tar unna av gangen.)

I går kveld var flyplassen desverre stengt på grunn av familedag i flyklubben, så Askveien Airport og Barneanstalt fungerte som alternativ stripe. Offensiv som vi er ble det takeoff og landinger motvinds og medvinds, mens sidevindstakeoffen endte i grøftekanten. (Goose glemte helt å dra i stikka).

Innflygingen i Askveien er noe trang og kupert, med høyspentledninger du helst skal komme under, stopler langs banen og nysådd kornåker du for alt i verden må holde deg unna.

(Normal innflyging er å komme vinkelrett inn mot stripa, lavt og fort, for å komme under høyspenten. Deretter brekke 90 grader høyre mens du taper så mye fart som mulig, men for all del ikke høyde. Så er det å komme seg ned før veien tar slutt og stolpene begrenser mulighetene for å komme seg ut igjen dersom du må avbryte landingen (noe kun feiginger ville finne på. har du bestemt deg for å lande, så gjør du det!))

Så farlig er det derimot ikke med trærne og terassen til de mer perifere naboene til Powderfinger. Goose sveipet en tur over området og ble litt lurt av medvind og svingradius. Hvem skulle trodd at den bjørka ikke var lengre unna enn det den egentlig er? Ikke Goose i allefall. han smalt bokstavelig talt rett inn så kvistene sto etter. Det var bare å ta halen ut av beinet og rusle bort. På veien hadde jeg god tid til å be om unnskyldninger ("jeg har mastercard og dekker alle skader" var den jeg fant ut kom til å virke best"). Men det nytter å smile uskyldig.

En hyggelig naborinne hadde allerede vært nede i hagen (hage og hage, hadde nok trengt litt luking) og plukket opp restene av flyet. Goose hadde selvsagt skutt seg ut litt for sent som vanlig, og det ble igangsatt en storstillt leteaksjon av meg og Naborinnen, som slett ikke var så sur som hun hadde grunn til å være. Goose dukket etterhvert opp fra krattet, og det ble tid til å si farvel og rusle hjem igjen.

Familiefaren bygger opp cred.

Mens de andre medlemmene i TPA satt opp klubbhus var unge Bratman familievennlig for en gangs skyld. Det er jo ikke til å stikke under en stol at livet på stripa tar noe tid, kanskje mer tid enn barnevernet setter pris på. Derfor gjelder det å holde seg inne med myndighetene og stille opp for konge og fedreland en gang i blant. Som i går.

Mens konemor sto for det finansielle (jobbet overtid) hentet jeg barn i barnehage, på dansetrening, lagde middag, skiftet klær på minste, skiftet til fotballklær på største, fulgte til fotballtrening, og til og med bidro aktivt på trening med et svært pedagogisk og fotballfaglig opplegg (lavt press/høyt press, gjennombruddshissighet, løp i rom 1, rom 2 og rom 3, finter, crossball, offsidefeller og stygge stemplinger som dommern ikke har sjans på å se). Tenker det at jessheim kommer til å merke dette i neste bortekamp, ja!

Men tilbake til dewt viktige. Alt dette bidrar jo automatisk til at jeg nå har jobbet opp en tidskonto på nærmere 15 timer effektiv flytid, såm jeg så kan ta ut gjennom resten av uka.
Mulig jeg på slutten bare tar med sovepose og overnatter i det nye klubbhuset (kun mens batteriene lades selvsagt).

Dette blir nok bra skal du se!

Forbanna Calmato!!

Nå kræsja den igjen. Møkkafly!

Farlige saker vi holder på med....

For de av dere der ute som trodde det bare var uskyldig lek og morro vi holdt på med, sjekk ut denne linken her så ser du at det er langt mer alvorlig enn det ser ut til :-)
http://www.fvn.no/nyheter/setesdal/article586270.ece

Triming av hekk.

Baronen viser sine kunster med å fly gjennom skogen en sfo kveld. Etterpå plukket han løv og kvist fra hjulene. Ny trend er å fly gjennom skogen og bak buskene, for å se hvor (og om) flyet dukker opp igjen.

Glede og sorg = Glorg?

Akk, ja. Det tar på å være modellflypilot. Fra de høyeste topper til de dypeste daler på sekunder.
Som jeg vagt har vært innom har jeg et fly til i porteføljen. Et fly jeg etterhvert har fått et noe anstrengt forhold til.

Det er en Kysoho calmato (www.kyosho.no og søk på calmato tranier 40). Det er et høyvinget fly av "tranier"-typen, som normalt sett man skulle anta var lettflydd. Men ikke pokker om det er !
Det hele startet for mange år side (påsken 1998 for å være nøyaktig, hvor jeg kjøpte meg et komplett modellflysett). Bensinmotor, fjernkontroll og fly (også da en trainer). Det flyet varte ca 2 uker, og effektiv flytid var akkumulert 3,5 minutter. Etter å ha gått gradene litt med enkle seilflyutgaver og til en liten piper klinte jeg til igjen i vinter. Jeg hadde jo motor og fjernkontroll og alt fra før, så det er jo bare å kjøpe nytt fly. Så det gjorde jeg. En Kyosho Calmato. Trainer.

Det ingen sa i butikken var at Trainer trolig mener at DU må være trenet, ikke at flyet er lettflydd. På senvinteren var alt klart for test. Jeg og Powderfinger stilte opp i snøføyke og regn på Hellerudsletta, og etter en masse trøbbel startet den forbanna motoren endelig. Første gangen jeg kjøpte fly, i 1998, så hadde de ikke den motoren jeg egentlig skulle ha, så jeg fikk med en som var litt større og sterkere. Det merket vi nå på Hellerud. Fytti hælvette som det gikk!!

Flyet tok av og forsvant i en sinnsyk fart, og jeg sto med fjernkontrollen og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Etter ca 35 sekunder var flyet vekk bak noen trær, motoren var stoppet og stillheten var øredøvende. Før det smalt. Høyt.
Redningsteamet ble sendt ut, og vi fant delene av Calmatoen spredt rundt et større skogsområde. Det var bare å sope sammen og tusle hjem. Til limet.

Og lime, det kan jeg. Etter noen uker var det klart for test igjen. Denne gangen skulle jeg prøve alene, tenkte kanskje at det var Powderfinger som var skyld i første krasj. Det var det ikke..... Første rudne gikk faktisk ganske bra, men runde 2 gikk særdeles dårlig. Vi snakker om vertikalt stup med full motor. Det blir sjelden bra.

Jeg trodde først at nå var alt slutt, men etter måneder med lim og rekonvalens så var Calmatoen klar i dag. Powderfinger ble innkalt som moralsk støtte og motivator, og så var det full fart til jordet. Motoren startet og malte pent som en pusekatt, flyet skinte i all sin prakt, oransje i lakken og med flotte detaljer i sølvgrå Gaffatape her og der. Og opp gikk det.

Høyere og høyere, og rundt og rundt på himmelen over jordet bar det. Det var som ballett i lufta, en velkoregrafert himmelferd, akkompagnert av den lifligste summing fra bensinmotoren. Vakkert, rett og slett. Lykkefølelense var i ferd med å ta over for skrekkfølelsen, dette gikk jo over alle forventning. Helt til forventningene måtte justeres litt. Jeg hadde begynt å fundere på hvordan i all verden jeg slkulle få landet galskapen. Å sette den ned på veien i fredagsrushet fremsto ikke som noen god ide, selv ikke for meg. Derfor begynte jeg å prøve å dra ned farten litt etter litt, for å lære mer om hvordan det hadde tenkt å oppføre seg. Plutselig fant jeg ut at det kanskje ikke var så lurt, for uten forvarsel la Calmatoen seg rett over til venstre, uten å ville lystre mine kommandoer om å svinge til høyre for å rette opp. Deretter bar det nedover. Fort nedover. Og smellet kom igjen.

Nå, tenkte jeg, nå døde Camatoen for godt.
Men utrolig nok, kun små materielle skader ble oppdaget, ingenting alvorlig (som jeg kan se). Derfor skal det nå limes og tapes igjen etter alle kunstens regler, og så i morgen skal det jaggu opp igjen.Skal jeg holde min posisjon som raskest og tøffest så må jeg stå på nå, for Storbonden fikk i dag sin Spitfire på nærmere 2 meter, og Powderfinger sitt B52 bombefly ble også levert, så her er det ingen tid å miste. Skjer det noe mer så kan du lese om det ganske så snart akkurat her!

Fort, ja.

Fort, ja!

Som dere ser på videoen så er flyet mitt av en litt annen kaliber enn Super Cub`en til Baronene og Powderfinger. Vi som har vært ute en vinterdag før (og er vant med åsope flyet hjem i en plastpose) må ha noe raskere enn en Cub. Farten på videon her er omtrent vanlig landingsfart. Flyet har omtrent ikke bæreevne, og om batteriet er flatt eller du forsøker å fly saktere så faller det nærmest rett ned. Det er omtrent som å fly en rakett med vinger; på full fart går det til værs, på lav fart faller det som en stein.

Nå venter jeg på ny propell og motorfester, så er vi klare igjen om kort tid. Motorfeste i Gaffateip har fungert over evne så langt, så for alle dere unge gutter og jenter der ute som går med en drøm om å bli modellflypilot som meg; Gå aldri hjemmefra uten en solid rull Gaffateip på lomma! Den kan transformere ethvert fly fra vrak til flyvedyktig på kun kort tid.

Dagen for testing:)

Den brune baron hadde brukt 17.mai-natta til kreativt arbeid. Ved siden av å spille blues med Powderfinger og Storbonden, hadde han fordypet seg i alkoholens kreative egenskaper. resultatet ser dere her, verdens første dobbeltvingede SuperCub. I motsetning til meg selv, som setter funskjonalitet foran design, er baron opptatt av detaljene. Autentiske vingestag ble konstruert etter timer med fordyping av Youtube-filmer av ulike dobbeldekkere.

Spenningen lå tjukt smurt utenpå alle da det nærmet seg Take off. Kan dette fly? Vil det bli for tungt? Vil det bli for mye oppdrift? Spørsmålene var mange og følelsesladdede, svarene få og kalde.

Med mot i brystet og vettet liggende igjen i bilen klinte Baronen til. Full fart opp, og lengre opp og lengre opp, og så i ledningsnettet før alt raste ned igjen. Men, er det noe vi i "Tøff På Avstand" har, så er det pågangsmot og initiativ. Det ble justert litt, byttet litt propell, og så på igjen, med omtrent samme resultat. Etter 4 meningsløse takeoff var Baronens selvtillit tynnslitt, og han var på tur til å bytte fly igjen. Vi andre måtte ta han for oss for en liten peptalk og en alvorsprat, før han prøvde igjen. Og vips, da fløy det!!! En nydelig luftferd i kontrollert luftrom ble fasiten, og gleden var overstrømmende. Klemmer og gratulasjoner ble delt ut til alle, og nye eventyr er på gang. Etter hvert steg motet til gamle høyder, og sikksakking mellom stolper, biler og folk kunne atter en gang gjennomtas. Avslutningsvis endte baronens SuperCub i ledningsnettet rett over bilene, og falt deretter som en fugl Fønix rett ned i hodet på en av naboene som var kommet for å se. Ingen fysiskpersonskade ble gjort, så uro og uorden i luftrommet ble raskt gjennomrettet.

Helt til sist var det klart for ny post på programmet: Ølboksvelting. En tom ølboks blir da satt på veien, deretter er det om å gjøre å velte denne med lavflyging, og flyet skal ta av igjen etterpå.

Høres lett ut, men er det ikke. Baronen klarte kunsttykket gang på gang, mens jeg på siste innspurt satte flyet nedpå med et smell, ga full spiker på motoren, og plantet den rett inn i Powderfingers Postman Patbil. Det gikk heldigvis bra med både pilot og bil.

Glemte å si at propellen min knakk på ene siden. Ca 1,5 cm ble borte da jeg satt fast i grusen (ikke spør hva jeg gjorde der). For å ivareta balansen bør begge sider være omtrent like, så det mest naturlige å gjøre da er selvsagt å klippe av tilsvarende bil på andre siden (andre ville kanskje gitt seg her, men jeg hadde jo et helt batteri igjen!!!).

Det gikk greit å fly, men er nok ikke noe langvarig prosjekt. Vi trenger nok et rabattkort hos Smallsize(.no) snart.

Og Calmatoen nærmer seg takeoff, i går var det start på motoren.....

Økt flypark, og større administrative rutiner

Nå er det en stund siden innlegg her. Sist var den mer eller enda mer mislykka krigføringen mot Sverige. jeg og Powder var på hyttetur i Sverige, og hva er mer naturlig enn å fly over grensen, slippe noen bomber på svensk side og lande trygt i gamlelandet igjen. Det gikk jo dårlig, som du kan se av filemene under. Svenske bakkestyrker var nok bedre organisert enn speiderne våre forutså. Forøvrig hadde vi mange interresante opplevelser i svensk luftrom, som vi fant en smule ukontrollert. De har mye (!) trær i Sverige, og opptatt av fauna og mangfold som vi er, sørget vi selvfølgleig for å lande litt i det lokale kratt og skogsterrenget sånn tidvis. Etterhvert som promillenivået steg til klubbnivå (rundt halvannen) ble vi bedre å bedre til å fly, syns vi selv i allefall. Motet og selvtilliten var på topp etter en fin helg da vi tok på hjemtur. Batterier var nyladdet, og vi var klare til å fly oss sakte hjemover. Powder søkte utfordringer, og var veldig klar for vann eller broer. Det fant vi ikke, men en nydelig rettstrekke på motorveien, med 90 sone og åpne jorder på begge siden ble for mye for oss. Bilen satt på kanten, DVD fylt opp og lovnader om masse is til barna om de bare satt helt stille en liten stund, og så var vi klare. Sterk vind og mye(!!) trafikk tenkte vi ikke på. Mens en av oss fløy holdt den andre seg oppdatert på trafkken: -Er det klart for landing?
- Ja kom igjen, eller Nei, forresten bil. og en til. Ehh, masse biler. Biler fra allle kanter her nå. Ehh, det kommer enda flere her.

Og tro meg, 90 i sverige overholdes ikke! Litt svette ble vi etterhvert som minuttene gikk, da motoren gikk saktere og saktere i takt med batterikapasitet. Til slutt var det klart, og vår sjefspilot Goose satte flyet nydelig ned med et smell.

Så var det isstopp for barna, før svenskekrige ble satt igang.

Siste uke har det vært lite flyging. Hjemmeoppgaver har blitt gjennomført i høy fart, og økonomiske transaksjoner gjennomført. De andre medlemmene har tatt ansvar for klubbdriften, og flyparken har økt betydelig. Storbonden har kjøpt 2 Spitfire nå, en stor på E-bay og en mindre utgave, i tillett til en Focke Wulf. Det gamle flyet brant og ble returnert til selger.
Den brune baron er storgrossist i deler, og er i ferd med å bygge klubbens første dobbeldekker!!
Powder har lært av krigen, og har nå gått til innkjøp av et B29 4 motors bombefly på Ebay, i tillegg til en annen rask liten sak som vi ikke aner hvaer for noe. Mer om dette senere.

Vi erklærer herved krig mot sverige!

Angrep pågår!

Etter bombetoktet

Lavt.

Den gale baron

Ikke noe er som litt lavflyging etter mørkets frembrudd. Det merklelige er at når fullmånen kommer snikende over over jordet, så begynner Baronen å ralle for seg selv og mumle lavere, lavere, fortere, fortere.... resultatene ser dere i diverse snutter rundt omkring her.

Men sjelden har det vel egentlig vært mer morro på stripa.

Den berusede baron:)

Er piloten helt edru her? Den stoplen har stått her i mange år, men det ser ikke ut som om baronen tar det helt til etterretning. Men en ting skal sies til pilotens forsvar; Det er en ganske oppstanasig stolpe som har bedt om dette i lang tid!

Lowpass og kabelsnurr

Jepp, det lå i kortene. Min fantastiske Lowpass måtte jo gå dårlig til slutt. Det står et skilt omtrent midt i "flysonen" som jeg kommer inn i her. Det viste jeg jo forsåvidt om, men tok det ikke helt til etterretning. Omtrent da flyet passerte meg her, kom jeg på det, ga full gass og trakk opp. Desverre er ikke alt like beint på flyet etter tidligere landinger, så det trakk jo rett til venstre etterpå. Der står det biler. Dårlig kombinasjon. Jeg trakk derfor enda mer opp. Der går det lysledninger. Dårlig kombinasjon det også. Vingen tok i kabelen, og styrtet deretter ubønnhørlig mot Moder jord. Goose gjorde det eneste riktige og skjøt seg resolutt ut, mens flyet pulveriserte mitt allerede limte motorfeste nok en gang. Men, er det det noe vi har i klubben "TPA", så er det lynlim og godt humør. Jeg og Storbonden skrellet bort alt unødvendig tilbehør, smurte på lim og lot det stå til på nytt igjen. Etter 5 minutter var Goose atter en gang på vingene, og med vesentlig høyere suksessrate. Perfekt dag, med andre ord :-)

Og Goose er tilbake igjen!!!

6.mai har det blitt allerede, og Goose, vår pilot og vågale helt, har hatt en velfortjent ferie mens jeg var på hyttetur med familien. Hytta i Sverie har avdekkket fantastiske forhold for stuntflyging, så neste runde er nok Goose og flyet hans med på tur. Gårsdagen ble benyttet til lette akrobatikkøvelser over luftrommet i Nittedal sammen med Powderfinger. Shippingmannen, eller den Brune Baron som han insisterer på å bli kalt, er blitt storgrossist i fly og deler. 5 kontroller, 2 batterier, 3 motorer og 2 mer eller mindre hele fly er nå i samlingen. Det utrolige er faktisk at ingenting av dette er flyvedyktig! Nå skal kanskje ikke jeg være så stor i munnen, for kjelleren er for tiden overstrødd med flydeler. Det store restaureringsprosjektet på Calmatoen (bensinflyet mitt) er nå intensivert, og regner med å ha takeoff i løpet av mai på den.
Mer om det senere.

men iallefall, Loop, Roll, og kombinasjoner av dette ble utført i hele går kveld. En litt aggresiv low-pass skapte redsel blant publikum, selv om jeg hadde full kontroll (som vanlig). Goose måtte jeg fylle med beroligende etter at han sneiet veiskiltet, rollet mellom lysledninger og aksellererte rundt bilene som sto parkert. Tøft, men tror nok ikke det går en gang til med samme hell.
Morsomt var det i allefall, og i kveld er Storbonden klar igjen også. Det må jo bare bli suksess!