Bling er inn, og høyrefokus for sosialistene!

Høsttid. Nyslåtte åkre, blader som faller vemodig mot bakken, fugler som vinker farvel før de langsomt trekker sørover. Og fargene. Alle de vakre fargene høsten bringer. I år er det Sølv og Gull som er inne igjen!!!! Og Bratman var først med den nye paljetten!

Blingflyet mitt er nemlig en nyrestaurert Trojan (T 28 Trojan = gammelt krigsfly brukt av amerikansk marine under en eller annen krig (korea?) med takeoff og landing under kummerlige forhold på hangarskip etc). Uansett, jeg har da etterhvert felre kopier av dette flyet, alle utstyrt med lavt feste for 2 alt for små vinger og en lett aggresiv motor. Jeg har da selvsagt pimpet dette litt og stilte på Brakstad National i ettermiddag med nyllakert fly i sølv (kropp) og Gull (vinger). Goose (pilot) klamret seg fast alt han orket. Hjul var nypatentert ala Bratman, som kort oppsummert består av kreativ innpakning og løsningsorienterte festepunkter. Motor og hjuloppheng stammer fra Stuntflyet (fred være med det), og fargene vitner om aggresivitet og vitalitet.

Og slik ble det. Selv om propellen er litt liten etter min smak (lik orginalvare, har en større på lager som sikkert gir en eller annen morsom effekt), så gikk det raskt som fy. Alt virket som det skulle, utrolig nok! Uppskjutet var av type "kast så hardt du klarer med full gass og håp på det beste", og til værs dro Goose. Han manøvrerte med sikker stikkeføring og en lekenhet det er lenge siden Nittedals fugleliv har sett. Selv svevde jeg på en sky i pur lykkerus, og en kort periode syns jeg nesten jeg hørte englesang. (Viste seg senere at det kun var mobilen min, hadde et ubesvart anrop. Nå lurer du sikkert på hvem som ringte, og det skjnner jeg godt for det er jo irriterende at jeg skriver så mye om det som jeg gjør nå uten å si hvem det var. Det kunne jo ha vært noe viktig, men hvis det kan bidra til at du føler deg litt bedre så var det ikke det altså. Det var rett og slett Fru Bratman som hadde fått en merkelig oppringing på telefonen hjemme om at hun hadde vunnet et
cruise, altså som i båt og ikke i Tom. Det er svindel, for det er ikke så mange som deler ut gratis cruise , altså, i tilfelle du lurte litt.)

Men nok om det. Initiativtaker i ettermiddag var faktisk Powderfinger og hans Piper Cub. Det har jo bokstavelig gått litt opp og ned, i dag var håpet at det skulle gå opp. Det gjorde det jo forsåvidt, og det var godt å se at flyet har tatt et standpunkt. Tidvis viste det seg nemlig at Pipern ønsket mer Høyrefokus, og tok gladelig egne initiativ i så måte. Rett som det var tippet det vingene 90 grader til høyre, til Powders skrekk. Frykt for privatisering og skattekutt ble raskt dempet av resolutt inngrepen med stikka, og ro og orden var gjenopp-rettet. Første landing
gikk strålende, mens andre landing viste at Powderfinger er mann for sin stikke. Hardt høyrefokus i lufta ga nervøse rynkninger og ønske om en rask nødlanding. PÅ innflygingen skjedde det igjen.

Plutselig vippet flyet 90 grader til høyre, og inni meg skjønte jeg at dette var kjørt. Vi har sett det før, jeg har kjent det på kroppen: En sånn sak ender ALDRI godt. Men om det finns en Gud, så sitter han i fingrene til Powder. Hans rolige og myndige stikkeføring fikk flyet på nye tanker akkurat samtidig som Pipern kjærtegner Brakstadn med høyre vinge. Flyet sveiper elegant bortover jordet med høyre vinge subbende botover, fullstendig uten å miste kontroll. Det hele ser bare utrolig vakkert og stillig ut, som om det var dødskontrollert og planlagt. Som ved et trylleslag retter Pipern seg opp, seiler nydelig en halv meter over bakken og setter seg mykt ned på hjula igjen. (Deretter slår det kollbøtte og brekker haleroret, men det teller ikke nå).

Powderfinger rulet på stripa, som også hadde fått besøk av Bøbben og hans nesten ubrukte fly.