Og startskuddet er gått

Jepp, det blir nytt fly. Skal man ha ting gjort må man gjøre det selv. Jeg har derfor bestemt meg nå. Jeg skal bli selvbygger. Siden jeg gjør det stort i forlagsbransjen om dagen så har jeg bestilt abonnement på Gjør det selv, Den lille hobbysnekker, Ingenørnytt og Hamar arbeiderblad. Det siste har lite med flykonstruksjon å gjøre, men jeg fikk et godt tilbud og tenkte skitt au.

En raskt opptelling hjemme viste at jeg har 5 vinger å velge blant, 1 bensinmotor, 3 og en halv elektromotor, 6 batterier i ulike valører og kun 1 radiosender som virker tilfredsstillende.

Det som er så deilig og befriende i TPA er at vi har høy toleranse og takhøyde. Vi har rom for frihet og nytenkning, på tvers av kulturelle og religiøse skillelinjer. Dette uten at det blir bråk og ufred av det. Vi aksepterer hverandres likheter og ulikheter, så å si. Og når jeg skal bygge fly vil det nok trolig bli økt fokus på ulikhetene! Der den Brune baron spar opp den ene fagmyndigheten etter den andre, beregner termikk og luftmotstandskoeffisient (er der virkelig noe som heter det?) og konstruerer med millimeternøyaktig presisjon, så har jeg et raust forhold til slike detaljer.

Jeg låser fokus fast på målet og går løs på oppgaven med dødsforakt. Målet denne gangen er å bygge fly selv, og se om det flyr. Hvis svaret på dette blir ja, så blir oppfølgingen å se hvor LENGE det flyr. Utseende kommer litt lengre ned på prioriteringslisten. Det kommer av erfaring. Det har nemlig vist seg at flotte fly kun er pene helt til de er testet. Deretter endrer de fort karakter til det ugjenkjennelige...

Hva var det jeg sa?

Jepp. Hadde rett. Psyken har rett og slett tatt de andre nå. Vi kan ikke stole på venstresiden ( så fremt det ikke gjelder skatteøkninger eller bompenger, selvsagt, men det er en annen diskusjon).

Har gått og gledet meg til at selveste Storflyet skulle opp i dag, men det skjedde aldri.
Skuffelsen var til å ta å føle på, men jeg skjønner jo at man ikke kan være sikker på å få mere morro enn man betaler for selv. Jeg har derfor vært nede i rotekjellern og gravd frem noen gamle deler som lå og støvet ned og er i ferd med å gjenreise et nytt fly igjen.

Om ikke dette blir bra så er det ikke min feil i allefall.

Håp og lengsel!

Jeg lengter om dagen.
Lengter etter en propell og en aksling til Flæpsflyet. De finnes bare ikke på lager her. Det er ufint, det. Akkurat nå som jeg trenger de. Kanskje neste uke, sier de i butikken. Erfaring så langt har vist seg at å stole på tidsangivelser fra modellflybutikker er omtrent like sikkert som amerikanske boliglån. Derfor lengter jeg iallefall ikke noe mindre, da det sannsynligvis tar flerfoldige uker før de kommer. Men det er jo lov å håpe.

I mellomtiden så er det for det meste opp til sosialfløyen å holde liv i aktiviteten, sånn rent flymessig. For tiden er det kun Powderfinger, eller BerlingoBoy som vi kan kalle ham, som har noe som er tilnærmet flydyktig. Men han kjenner presset. Å ja, det gjør han. Ta gårsdagen for eksempel. Fru Berlingo og alle barna hadde rømt hjemmefra, og alt lå til rette for aktivitet. Sola sto høyt på hummelen, kyrne var bekk fra stripa, kornåkern er klippet og klar for utelandinger og det var ikke et vinddrag i lufta. Forhold som selvsagt ville ført til umiddelbar flyaktivtet om jeg hadde hatt noe å fly med. Men ble det noe flyging? Niks.

Powderfinger prioriterte andre huslige aktiviteter som jakt. Jeg mener, her er det jo noe feil med prioriteringene?!?? Perfekte forhold, han har fly, vi andre har ikke, og så blir det ikke brukt! Ikke fik han skutt noe rådyr heller.
Det vitner om tynnslitte nerver og frykt for det fatale, ting som vi andre ser rett i hvitøyet og ler høyt av.

Men i går kveld var den harde kjærne i klubben samlet for nok et strategimøte. Det er høy enighet om at vi burde hatt en egen landingsbane (kun teoretisk, selvsagt, vi lander jo som oftest i hus og trær og grøfter etc). Men bare det å kunne hatt en stripe og sagt; Der. Der ute gutter, der skal vi lande snart! Hadde væft kult det. Vi må egentlig nå bare presse Storbonden til å ta med seg kontantkassen og oppsøke grunneierne og lage en avtale. Jeg stiller gjerne med servietter for signering.

Men i mangel på fly for meg og aktivtet på de andre, så går jeg jo og lurer på nye planer. Vintern må jo hooldes aktiv, og jeg tror fokus skal bli på å sette sammen noe tøft for vårsesongen. Den nye Airbusen er jo ganske fint, kanskje jeg skal lage noe ala den? Tidligere har jeg hevdet at ALT kan fly bare det har sterk nok motor, kanskje jeg rett og slett må bevise det for de andre?

En ting er sikkert, blir det bygging så kan du følge utviklingen her!

Politiske analyser!

Det er stilt spørsmål ved de politiske analyser som er gjort her i bloggen. Slikt kan selvsagt ikke stå uimotsagt!

Som Redd-aktør forbeholder jeg meg selvsagt retten til å foreta (og publisere) de politiske analyser og betraktninger jeg selv ønsker og finner naturlig.

Min blogg = min stemme = min makt!

Akkurat nå finner jeg det naturlig å henge ut venstresiden for mulig sabotasje av Høyresidens flypark. Kanskje kan man stille spørsmål ved Signifikans, Metodevalg og størrelse på poplasjon undersøkelsene er gjennomført i, men signalene er så sterke at det rett og slett ikke kan stå uimotsagt. Indisene peker iallefall i denne retningen. Og indisier skal man selvsagt ta på alvor.

Og hva er indisiene da, lurer du på?
Jo, svært enkelt. Venstresida har fortsatt flygedyktige fly, jeg har ikke! Skal man så forfølge dette helt ut i ytterste fløy, så er det vel naturlig at vi da deler på venstresidas fly, men noe tilbud om det har enda ikke dukket opp. Det er spikern i kista på bevisrekka mi.

Og idioten reiser seg igjen!!

Je, jeg er på tur opp. Igjen. Noen vil kanskje si at det er jo positivt, mens andre vil kanskje synes at jeg burde la være. De fleste vil nok kunne si at dette definitivt dokumenterer idioti på sitt beste. Nå er det kanskje litt vanskelig å følge tråden her, men vi snakker altså Lene Marsvin. Hun ser at jeg faller. Eller falt. Hun sier jeg vil reise meg igjen. Hun kan være en venn. Det er nok mye der det ligger. Å være en venn. Med Lene Marsvin. Dama er jo fin som et fly. Og rik.Stein hakkende rik. Og det syns jeg er bra når man skal være en venn. Og akkurat nå har jeg seriøst bruk for gode venner, for jeg er fri for fly!

Om vi ser helt bort fra Lene Marsvin så er jeg nå i beit for en aksling og en propell. Stuntflyet er dødt, men Flæpsflyet kan våkne igjen. Det er nå pent limt i bruddstedet, og det ser bra ut. Jeg tror det skal holde bra. Neste trinn nå er da aksling og propell. De gikk bokstavelig talt under jorda i det famøse høyre/venstre krasjet. Egentlig så har jeg en liten teori om at det kanskje ikke var basert på mine tekniske dumskaper. Det er jo nesten absurd at en herlig skattereduserende høyresving skal bli kronet med en mye dyrere venstresving??? Jeg mener, hadde flyet gjort som det skulle og fulgt min oppfordring om å gå mot høyresiden så hadde jo alt vært bra.
I stedet så endte det med dundrene fiasko det lokale jordbruksoppgjøret (kræsja i en kornåker). Dette satte jo en haug med mennesker i arbeid, bidro til sosial dumping (meg) og kraftig skattelegging av dyre deler. Altså masse av det som venstresida kaller for politikk.

Jeg lurer derfor rett og slett på om dette var et plantet plott fra sosialdemokratene i TPA!

Jeg, en idiot!!

Ta en god titt på Stuntflyet under. Det er trolig det siste du kommer til å se av dette flyet på denne bloggen. Forrige gang flyet var oppe endte det i et fatalt havari, som jeg nesten beviselig kan hevde var årsaket av teknisk svikt. Etter uttallige timer er det blitt restuarert igjen, og gjort klar til nye tokter. Test ble dermed gjennomført i kveld, men i dag er jeg ikke helt sikker på om det var tekninsk svikt eller ikke. Stuntflyet var fullstendig uforutsigbart i lufta, og hoppet omkring på himmelen som en blind hare i amfetaminrus.

Det gikk jo som det måtte gå, Haren måtte selvsagt skytes.

Nå er stuntflyet igjen i småbiter, og jeg gir opp hele forbanna prosjektet. Det kan rett og slett ikke fly, punktum!

Det som var enda verre var at siden radiosender og mottaker som jeg hadde planlagt å bruke på stuntflyet ikke virket som det skulle, så lånte jeg jo bare utstyret fra Flæpsflyet. Det gikk jo kjempefint. Bortsett fra at jeg måtte snu om på en knapp, som gjør at Høyre faktisk blir Høyre, og venstre blir venstre når du svinger. Det var nemlig forskjell på det på de to flyene, men smarte produsenter har jo tenkt på den slags og derfor fikset en slags "reversknapp".

Men i frustrasjon over stuntflyet så glemte jo jeg å snu den knappen tilbake igjen, så når jeg lett og ledig sendte Flæpsflyet opp, så var det jo dødsdommen allerede signert. Ett hvert forsøk på høyresving ble kronet med venstresving, og motsatt. Det gir litt merkelig følelse i stikka, kan man si. Det var ikke en Flæps i verden som kunne redde meg fra katastrofen.

Jeg antar at du sikkert kan både få videodokumentasjoner og utførlige beskrivelser på bloggen til Powderfinger, men Glimt slo iallefall Fredrikstad. Det varmer jo litt. Men du verden så deppa jeg er nå. Det som plager meg mest er at jeg var så eplekjekk og sa til den Brune Baron at skulle man være medlem i TPA så måtte man tåle de psykiske nedturene også, som kommer av å smelle godflya sine i bakken så balsa og motorer spruter. Nå sliter jeg litt med psyken min selv, kjenner jeg. Det er ikke sikkert jeg vil reise meg igjen.

Stuntflyet er snart klar for nye utfordringer

For tiden ligger Stuntflyet spredt ut over kjøkkenbordet hjemme. Små flak av tre er sirlig renset for gress og jord, og møysomelig limt sammen igjen. Det hele nærmer seg nå fullkomment, og teknisk utstyr er renset og kontrollert. Jeg går selvsagt ut ifra at det kun var tekninske årsaker til det fatale kræsjet for en tid siden, og at suksess igjen vil oppnås. Og det kun om kort tid.

Hvis værguder, Ikaros, kone og barn står meg bi, har jeg en ide om at det hele kan testes igjen i morgen. Eneste utfordring er at stripa er okkupert. Grunneier har faktisk vært så frekk å slippe kuene sine ut. På "vårt" jorde! Uten å spørre oss først. Snakk om å ta seg til rette. Jeg mener, selv om man tilfeldigvis eier en 15 - 20 kyr og er bonde og eier marka der kuene nå går, så kan man jo ikke gjøre som man vil, eller? Hva med oss da?
Nei, dette må tas opp med leserinnlegg i avisa.

Uansett har heldigvis Powderfinger tatt ansvar. Han har rekognisert i lokalmiljøet og funnet en alternativ landingsplass til oss, så kanskje det blir en løsning likevel.

Bursdagspresang som virker

Sjekk filmene under da. Med Flaps og blinkende lys er det ikke den rullebane i verden som skal føle seg trygg! Nå var det dags for "Modellflyflyging for viderekommende, steg2" i Askveien Airport i kveld. Unge lovende Bratman satte alle kluter til, satte Flapsen så langt ut som det gikk og ga bånn spiker. Cessnaen dro til værs omtrent som om jeg skulle ha konstruert den selv (Her overdriver du vel litt? Red. Anm). Du store all verden for en suksess. Med Pipern til Powderfinger liggende overalt i garasjen som triste minnesmerker om en storhetstid som har vært, lekte Cessnaen seg over nyslåtte kornåkre så ikke et øye var tørt. For alle dere koner der ute som klør dere i det vakre og velduftende håret og lurer på hva mannen din EGENTLIG ønsker seg mest av alt; Det er ikke noe tvil. En sixpack med øl, et fulladet batteri, et Cessna med Flaps og blinkende lys, og sist men ikke minst, fritid til å bruke det! Det er ekte kjærlighet, det!

Men tilbake til Cessnaen. For et fantastisk fly. Med flaps inne er det som en lur gammel Passat stasjonsvogn med turbo. Ser litt koselig og kjedelig ut, men med fart nok til å få deg til å måpe. Med Flaps ute så var det som et saktegående seilfly som rett og slett nektet å lande, den ville fly mer og mer. Kvelden ble i hovedsak dedikert til å ve landinger, den ene mer silkemyk enn den andre (Nå har vi forøvrig et ganske raust forhold til silke i flyklubben; Much is More!).

Uansett, morro var det for både liten og stor.

uffda...

Tidligere har jeg kommentert den vanskelige 2.turen. Nå har jo også enkelte førsteturer vist seg svært tungt, men de gangene man har hatt en god førstetur (= fly opp i lufta og ned igjen i hel tilstand), så er man jo ganske optimistisk for resten av forsøkene.

Powderfinger hadde jo i så måte gått gradene med en flott 1.tur (irriterene bra, vil kanskje noen si), og så en heller miserabel 2.tur som endte i grøfta med forstuet vinge.

Litt mer ydmyk var det her forleden dag klart for tredje forsøk som ble kronet med hell, før det i dag var nok et forsøk. Takeoffteknikk er nå perfeksjonert, og med sikker arm ble 2-meterspipern båret til værs nok en gang. Vakker luftferd ble observert over stripa, med kontrollet akrobatikk. Unge Powderfinger vokste nærmest ut av skoene sine i pur glede og stolthet, og hadde det ikke vært for at en trygg barndom i fjelltraktene i innlandet hadde lært han nøysomhet og bakkekontakt, kunne han blitt riktig høy på pæra (og det med god grunn).

Noe forvirring oppsto derfor da Pipern etter en landingsrunde plutselig skar rett til værs og brakk hardt over til høyre straks lysledninger var passert. Hva i all verden var dette? Det så faktisk skikkelig imponerende ut, skjønt det kunne vi jo ikke si høyt. Opp Opp Opp, bar det, før Pipern stupte nedover i en sterk og klar spinn, før det hele dro til værs atter en gang.

Dette var for vakkert til å være kontrollert. Og ganske riktig. Powder hadde ikke kontroll på situasjonen. Mot og stolthet ble raskt erstattet av panikk og svettetokter, Pipern tok nok en runde, denne gangen faretruende nær villabegyggelsen i enden av stripa (Kalt BratmanHøgda, etter flere interesante landinger). Dette kunne da umulig ende bra? Og det gjorde det forsåvidt heller ikke...

Plutselig satte Pipern kursen til skogs, og ble raskt absorbert av Norsk regnskog, type Dalbjørk. Ikke veldig sjelden, men nå var den umiddelbart i faresonen for utryddelse. Vi viste alle at dette oppgjøret bare ville bringe 1 vinner, men hvem ville det bli?

Traust natur mot moderne Teknologi, Skog mot Piper? Oddsen var ikke særlig lovende...

Plutselig lød et øredøvende brak som vi ikke har hørt siden sist bensinflyet mitt var oppe (og nede) sist. Dette kunne da umulig ende særlig godt?

Desverre endte det som det så altfor ofte har gjort, skogen stakk av med seieren nok en gang.

Men en ting skal Powder ha, han tok det hele med Stoisk Ro, som kler en klubbmann i TPA. Mottoet lever definitivt videre; Kræsj og vinn med masse vin!

Eller noe slikt.

Flaps og blinkende lys:)

Her er altså siste tilskudd til Hangaren, eller Area 51, som det også kan kalles. Det er nemlig nede i den mørke og fuktige kjelleren at de hemmeligste prosjekter og planer blir klekket, samt at topphemmelige høyteknoligiske nyvinninger holdes skjult.

Nå er det vel relativt lite av begge deler i kjellern min, men det er jo litt tøft å si late som da.

Eller bare teit, det kan du egentlig stemme over til venstre her :-)

Nuvel, flyet har altså blinkende lys,med unntak av et landingslys på vingen som er fast. Jeg syns det ser kult ut. Det som nå blir spennende er å se hvor mye batteri de drar, samt om de virker etter første landing (eller forsøk på den slags, så kalt krasj). I tillegg er det da Flaps som kan tas ut. De virker slik at de gir flyet en større bæreflate på vingen, og lufta må flytte seg litt annerledes, noe som resulterer i mer løft i flyet. Hensikten med hele patenten er faktisk at man skal kunne fly litt saktere, uten at flyet detter ned fra himmelen. Blir nesten som å bruke redningsvest i en båt (En noe søkt kobling her, Bratman, men den får gå).

Var å testet litt taxing i går på stripa, og flyet har umiddelbart gått opp i ledelse som "Best Taxfree ever!". Flyet er ganske lett, og spant rundt omkring som en liten racerbil. Det var litt motvind, og med Flaps ute da så var det faktisk nesten som om alle hjula slapp bakken når man ga på litt gass.

Men i går var Powderfingers kveld, hans storslåtte Piper skulle atter en gang utfordre skjebnen, denne gangen kronet med hell.

Bratman viste frem sine utrolige egenskaper som bakkemannskap. Med motvind, nedoverbakke, full fart på motoren og en småsulten Bratman som beinfløy nedover bakken med en enorm Piper holdt oppe på stive armer helt til jeg ikke klarte mer og segnet om i bunn av bakken. Heldigvis hadde jeg mistet Pipern litt oppi lia, så den dro til værs som et samisk rølpebærd på MelodiGrandPrixJr. Et nesten uvirkelig skue.

Forøvrig satte vi atter en ny klubbrekord i går, denne gangen første personskade som et direkte resultat av klubbens aktiviteter. En nysgjerrig prospect, la oss holde navn anonymt, hadde stoppet på veien og blinket for å komme inn på stripa. Dette er da i en bakke, og bak kom hele Hakadal rulleskikjørerklubb i fint driv nedover bakken. OPP bakken kom det både folk og bil, og det hele begynte å bli folktsomt, så folksomt at ene rulleskiskjøreren like gjerne kom inn i bilen gjennom bakruta. (Ille dårlige bremser på disse skia, skulle ikke vørri låv).

Sykebil, massivt kaos og kuttskader over alt ble den noe triste avslutningen for det unge skihåpet.

Men som vi sier i klubben, The Snow møst go Home, og har du fulladet batteri så er det jo en skam å ikke bruke det opp når vi først er på stripa!

Tøft!!! Eller hva?

HURRA:-)

Unge Bratman er ikke ung lenger. Nå er jeg kommet i balanse med min bedre halvdel, Fru Bratman. Bursdag er unnagjort, og FOR en bursdag.

JuniorBrættisene hadde latt sine kunstneriske evner komme til uttrykk på papir, med flotte tegninger og bursdagskort. Det var tegninger og fortellinger om modellfly, men slutten gikk av typen " men du må ikke kræsje så masse....". I tillegg var det pakker. Massevis av pakker. Og inni pakkene - FLY! Hele 3 stykker. 2 minifly som er vanskelig å styre, men Fru Bratman viste seg fra sin aller beste side og hele verden skjønner hvorfor jeg er så glad i henne når jeg nå offentliggjør at hun hadde kjøpt modellfly til meg. Ekte stort modellfly, med radio og batterier og greier. Og LYS. Som blinker. Og styrbart nesehjul. Og balanseror, sideror og høyderor. Men best av alt var det som skjedde når jeg trykket inn en egen knapp på fjernkontrollen. FLAPS. For silkemyke landinger. Tror det må være den beste bursdagspresangen jeg har fått, i allefall som jeg kommer på nå. Tror det skal my til for å slå den.

Ækte fly med Flæps, ja. Jaggu sa æ smør, sjø.

Lover å komme med bilde/video senere så det nyhetshungrige publikummet der ute får ta del i herligheten.

Takk, elskling!

En sang om modellfly....

Når himler brennes sorte Når solen lager natt Og alle er blitt borte
Og du tror du er forlatt Når dagen går i stykker Når tiden er forbi
Og håpet trenger krykker Og en hånd og holde i

Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen

Og jeg – jeg kan være en venn Når meningen blir liten Og tomheten så svær
Når troen er blitt sliten Så er jeg fortsatt her For når ingenting kan gjøre
Det helt og godt igjen Er det en ting jeg kan gjøre: Jeg kan være din venn

Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Og jeg – jeg kan være en venn

Jeg sender sanger til Mesopotamia,
Hør meg sende milde meldinger til Dagobah,
Nei jeg kan ikke la være å tenke på Neru, så på Hood, så på Sioux,
Du må ikke sove på det, Ravi lover sårene kommer gang på gang,
Vi kommer til å måtte mekke sang på sang, klang på klang, dann og vann,
Ikke våg stopp når det går trått!
Vi får det overstått, lover få deg opp, opp, opp!

Jeg kan være en venn - jeg ser at du faller - jeg ser at du faller - du vil reise deg igjen x2
Jeg kan være en venn
Jeg kan være en venn
Og du vil reise deg igjen x 4

Jeg kan være en venn - jeg ser at du faller - jeg ser at du faller - du vil reise deg igjen

http://www.youtube.com/watch?v=WUKW6QncokE&feature=related

Enorm Glede!!!! Camelflyet er oppe!!!

Dyp fortvilelse!! Camelflyet er nede!

Vondt!

Men dette gjorde enda vondere!!

Som jeg sa i et tidligere innlegg her, vi er fortapt!!

Nå er det ingen tvil, den lufta på stripa er forhekset. Stuntflyet tok over kontrollen selv og Lykketroll og RocketTurtle begikk selvmord på en spektakulær måte. Kornåkern fikk endelig sin hevn, men det var kamp til siste slutt. Jeg måtte spa (!) restene av flyet opp fra åkerm, motoren satt ca 7 cm ned i Moder Jord. Elementene hadde utkjempet sitt slag, og jeg var den skadelidende tredjepart.

Det startet så fint med taxing og gode greier. Flyet var velsignet , nypolert med side 165 og 166 i fra gamle Mosebok, Ying og Yang var i perfekt balanse, jeg hadde ro i kropp og sjel. Endelig var ventetiden over, frelseren var her! Storbondens generøse tilbud om å bidra med kastearm ble høflig, men bestemt avvist, her skulle det gjøres selv. Nyladdet batteri var festet etter alle regler og alt så bra ut. Jeg tok flyet i min hånd, lente meg litt bak, justerte vinkelen en smule, tok to dype magadrag og lot det stå til. Propellen lynte hissig i lufta, motoren malte fornøyd! Stuntflyet dro til himmels som en middels NASA-farkost, kåt som en ungfole på sitt første vårslipp. Jeg justerte lett på motor og pitch, det var fred i verden! Det stemte virkelig dette, vinden fra Øst var blitt mildere i år, vi kan tro det er sant!!

Men så, harakiri!! At et stakkars Lykketroll kunne gjøre noe sånt mot meg kommer jeg aldri til å glemme. Plutselig ble min vennlig instruerte høyresving til en noe mer brutal venstresving. Javel, tenkte jeg, vi kan da godt svinge venstre i stedet om det er det om å gjøre. Jeg la over til venstre i stedet, men da ble det for alvor kaos i cokpit. Flyet satte kursen rett ned, spinnende rundt og rundt som en full instruktør fra Sats, lavere og lavere til det da faktisk ikke var mulig å komme lengre ned. Bunnen var nådd!

En foredragsholder jeg var på en gang sa så kjekt at "Smerte er gøy, det finnes masse på lager!". Jeg kan være med på det sisten, men ikke det første. Jeg innrømmer at det gjør vondt nå.

Stuntflyet er delt opp i ca 73 ulike enheter. Dette er litt i overkant, selv for Gaffa! (Hadde aldri trodd jeg skulle si noe sånt.)

Men når man er på bunn så kan det vel bare gå oppover.

We`ll fly again, don`t know where, don`t know when......

Smertelindring

Nå er det like før Camelen er oppe!!

Vi er fortapt!

Ingen flyging i dag desverre. Mye ulike agendaer i heimen om dagen, og sterk vind med regn i kastene satte en effektiv stopper. Dette til tross for at Stuntflyet har fått ny servo på plass og at Den Brune Baron har fått nye propeller. Apropro (skrives det egentlig sånn?), Propeller, så hevder Baronen hardnakket at det ikke var menneskelig feil som man kan beskue på filmene av hans uttallige mislykkede forsøk på Takeoff. Baronen har satt ned en havarikommisjon som skal komme til bunns i dette. Foreløpig så går teorien hans, udokumentert støttet av enkelte såkalte ekspertuttalelser, i retning at den flotte Tre-propellen han hadde kjøpt fra Burma, sirlig slipt at små barnearbeidere under kummerlige vilkår, var skapt for bensinmotorer.

Og siden Modellflyklubben er miljøbevist og satser på å være en såkalt Nullutslippsklubb, eller CO2-nøytrale om du vil, så kjører vi kun på elektromotorer. Bensinpropell og elektromotor passer dårlig sammen, og resultatet er derfor at det rett og slett ikke KAN fly, ergo går det rett på dunken i grøfta!

Teknisk svikt, med andre ord. Og det var jo selvsagt ikke noe menneskelig feil at det ble satt på en slik propell i utgangspunktet! Det var tvertimot dårlig produktinformasjon, ergo teknisk feil!

Ja, særlig, Baron :-)

Det pussige er at Powderfingers 2-metersPiper kom opp første dag, mens alle andre forsøk har egentlig endt på samme måte som Baronens Camelfly. Bensinpropell der også???
Det som faktisk er litt merkelig er at Goose, min faste pilot og sliter, har hatt uhell og krasj i samme grøfta i det siste. Merkelige bevegelser i lufta som IKKE kommer fra min kontroll har gitt krasj og grøftekjøring under start, og Goose er jo en veldressert pilot med lang erfaring.
Han, om noen, burde ha kontroll på dette her.

Jeg har derfor en teori som går tjukt utenpå propellteorien. Jeg tror det kun handler om hevn!
Noen (eller noe) vil oss til livs, og har fylt lufta over stripa med dårlig Karma og lite oppdrift. En annen mulighet er rett og slett at kornet er nå modent og det medfører en sterk nedadgående termikk som på en måte suger flyet ned i grøfta, som en slags naturens hevn for røffe landinger i kornåkern.

Løsningen er nok rett og slett at Stuntflyet mitt må flys lett og lekent i en velkoreografert luftballett, som garantert får korn, karma og oppdrift til å smile i pur nytelse. Det vil føre til at luftrommet blir renset, og det på ny er trygt for de andre å ta med sine flygende fallossymboler.

Nuvel. Apropros(prøver på en annen stavemåte nå, skal slå det opp senere), Stuntflyet.
Baron hadde nok en intelligent kommentar her en ettermiddag.Han mente at hjulene på Stuntflyet var veldig små. I forhold til Camelflyet hans som kjører på 16toms lettmetallfelger er alt smått, men han har jammen et poeng her. Han mener at enhver småstein vil skape kluss for de små hjulene under start og landing, og det trengs jo iallefall ikke nå som luftrommet skal frelses. Og tro meg, er det noe vi har på stripa så er det stein i store og små utgaver.

I og med at den Oransje fare (som tidligere er omtalt) for tiden er noe redusert, så flyttet jeg de mye større hjulene fra den over til Stuntflyet. Det er nå blitt et Stuntfly for Off-road bruk!! Første Stuntfly med knastedekk og lavprofil, skapt for interresante landinger i trær og terreng.

For å sy det hele sammen så er det altså Stuntflyet som nå må til værs for å redde de andre, om min teori er rett. Klubbens fremtid hviler rett og slett på mine brede og muskuløse skuldre.
Vi er fortapt, med andre ord.

Har vi ikke sett noe lignende før?

Som videoen viser er den vanskelige 2. Turen alltid vrien. Tankene går i retning av den brune Baron og hans pukkel-fly, sopwith camel, som endte på samme sted. Æ ser at du falle,du vil reise dæ igjen. Æ kan være en venn.

Stuntflyet er klart til test!

Desverre tålte ikke ene servoen testen,og ødela for take off. Ny servo er rekvirert og testes ved første anledning. Lykketroll og rakett-turtle er i høyeste beredskap.

Måtte hell og lykke følge dere på ferden.