Flaps og blinkende lys:)

Her er altså siste tilskudd til Hangaren, eller Area 51, som det også kan kalles. Det er nemlig nede i den mørke og fuktige kjelleren at de hemmeligste prosjekter og planer blir klekket, samt at topphemmelige høyteknoligiske nyvinninger holdes skjult.

Nå er det vel relativt lite av begge deler i kjellern min, men det er jo litt tøft å si late som da.

Eller bare teit, det kan du egentlig stemme over til venstre her :-)

Nuvel, flyet har altså blinkende lys,med unntak av et landingslys på vingen som er fast. Jeg syns det ser kult ut. Det som nå blir spennende er å se hvor mye batteri de drar, samt om de virker etter første landing (eller forsøk på den slags, så kalt krasj). I tillegg er det da Flaps som kan tas ut. De virker slik at de gir flyet en større bæreflate på vingen, og lufta må flytte seg litt annerledes, noe som resulterer i mer løft i flyet. Hensikten med hele patenten er faktisk at man skal kunne fly litt saktere, uten at flyet detter ned fra himmelen. Blir nesten som å bruke redningsvest i en båt (En noe søkt kobling her, Bratman, men den får gå).

Var å testet litt taxing i går på stripa, og flyet har umiddelbart gått opp i ledelse som "Best Taxfree ever!". Flyet er ganske lett, og spant rundt omkring som en liten racerbil. Det var litt motvind, og med Flaps ute da så var det faktisk nesten som om alle hjula slapp bakken når man ga på litt gass.

Men i går var Powderfingers kveld, hans storslåtte Piper skulle atter en gang utfordre skjebnen, denne gangen kronet med hell.

Bratman viste frem sine utrolige egenskaper som bakkemannskap. Med motvind, nedoverbakke, full fart på motoren og en småsulten Bratman som beinfløy nedover bakken med en enorm Piper holdt oppe på stive armer helt til jeg ikke klarte mer og segnet om i bunn av bakken. Heldigvis hadde jeg mistet Pipern litt oppi lia, så den dro til værs som et samisk rølpebærd på MelodiGrandPrixJr. Et nesten uvirkelig skue.

Forøvrig satte vi atter en ny klubbrekord i går, denne gangen første personskade som et direkte resultat av klubbens aktiviteter. En nysgjerrig prospect, la oss holde navn anonymt, hadde stoppet på veien og blinket for å komme inn på stripa. Dette er da i en bakke, og bak kom hele Hakadal rulleskikjørerklubb i fint driv nedover bakken. OPP bakken kom det både folk og bil, og det hele begynte å bli folktsomt, så folksomt at ene rulleskiskjøreren like gjerne kom inn i bilen gjennom bakruta. (Ille dårlige bremser på disse skia, skulle ikke vørri låv).

Sykebil, massivt kaos og kuttskader over alt ble den noe triste avslutningen for det unge skihåpet.

Men som vi sier i klubben, The Snow møst go Home, og har du fulladet batteri så er det jo en skam å ikke bruke det opp når vi først er på stripa!

Tøft!!! Eller hva?