Sunday, September 21, 2008

Jeg, en idiot!!

Ta en god titt på Stuntflyet under. Det er trolig det siste du kommer til å se av dette flyet på denne bloggen. Forrige gang flyet var oppe endte det i et fatalt havari, som jeg nesten beviselig kan hevde var årsaket av teknisk svikt. Etter uttallige timer er det blitt restuarert igjen, og gjort klar til nye tokter. Test ble dermed gjennomført i kveld, men i dag er jeg ikke helt sikker på om det var tekninsk svikt eller ikke. Stuntflyet var fullstendig uforutsigbart i lufta, og hoppet omkring på himmelen som en blind hare i amfetaminrus.
Det gikk jo som det måtte gå, Haren måtte selvsagt skytes.
Nå er stuntflyet igjen i småbiter, og jeg gir opp hele forbanna prosjektet. Det kan rett og slett ikke fly, punktum!
Det som var enda verre var at siden radiosender og mottaker som jeg hadde planlagt å bruke på stuntflyet ikke virket som det skulle, så lånte jeg jo bare utstyret fra Flæpsflyet. Det gikk jo kjempefint. Bortsett fra at jeg måtte snu om på en knapp, som gjør at Høyre faktisk blir Høyre, og venstre blir venstre når du svinger. Det var nemlig forskjell på det på de to flyene, men smarte produsenter har jo tenkt på den slags og derfor fikset en slags "reversknapp".
Men i frustrasjon over stuntflyet så glemte jo jeg å snu den knappen tilbake igjen, så når jeg lett og ledig sendte Flæpsflyet opp, så var det jo dødsdommen allerede signert. Ett hvert forsøk på høyresving ble kronet med venstresving, og motsatt. Det gir litt merkelig følelse i stikka, kan man si. Det var ikke en Flæps i verden som kunne redde meg fra katastrofen.
Jeg antar at du sikkert kan både få videodokumentasjoner og utførlige beskrivelser på bloggen til Powderfinger, men Glimt slo iallefall Fredrikstad. Det varmer jo litt. Men du verden så deppa jeg er nå. Det som plager meg mest er at jeg var så eplekjekk og sa til den Brune Baron at skulle man være medlem i TPA så måtte man tåle de psykiske nedturene også, som kommer av å smelle godflya sine i bakken så balsa og motorer spruter. Nå sliter jeg litt med psyken min selv, kjenner jeg. Det er ikke sikkert jeg vil reise meg igjen.



No comments: