uffda...

Tidligere har jeg kommentert den vanskelige 2.turen. Nå har jo også enkelte førsteturer vist seg svært tungt, men de gangene man har hatt en god førstetur (= fly opp i lufta og ned igjen i hel tilstand), så er man jo ganske optimistisk for resten av forsøkene.

Powderfinger hadde jo i så måte gått gradene med en flott 1.tur (irriterene bra, vil kanskje noen si), og så en heller miserabel 2.tur som endte i grøfta med forstuet vinge.

Litt mer ydmyk var det her forleden dag klart for tredje forsøk som ble kronet med hell, før det i dag var nok et forsøk. Takeoffteknikk er nå perfeksjonert, og med sikker arm ble 2-meterspipern båret til værs nok en gang. Vakker luftferd ble observert over stripa, med kontrollet akrobatikk. Unge Powderfinger vokste nærmest ut av skoene sine i pur glede og stolthet, og hadde det ikke vært for at en trygg barndom i fjelltraktene i innlandet hadde lært han nøysomhet og bakkekontakt, kunne han blitt riktig høy på pæra (og det med god grunn).

Noe forvirring oppsto derfor da Pipern etter en landingsrunde plutselig skar rett til værs og brakk hardt over til høyre straks lysledninger var passert. Hva i all verden var dette? Det så faktisk skikkelig imponerende ut, skjønt det kunne vi jo ikke si høyt. Opp Opp Opp, bar det, før Pipern stupte nedover i en sterk og klar spinn, før det hele dro til værs atter en gang.

Dette var for vakkert til å være kontrollert. Og ganske riktig. Powder hadde ikke kontroll på situasjonen. Mot og stolthet ble raskt erstattet av panikk og svettetokter, Pipern tok nok en runde, denne gangen faretruende nær villabegyggelsen i enden av stripa (Kalt BratmanHøgda, etter flere interesante landinger). Dette kunne da umulig ende bra? Og det gjorde det forsåvidt heller ikke...

Plutselig satte Pipern kursen til skogs, og ble raskt absorbert av Norsk regnskog, type Dalbjørk. Ikke veldig sjelden, men nå var den umiddelbart i faresonen for utryddelse. Vi viste alle at dette oppgjøret bare ville bringe 1 vinner, men hvem ville det bli?

Traust natur mot moderne Teknologi, Skog mot Piper? Oddsen var ikke særlig lovende...

Plutselig lød et øredøvende brak som vi ikke har hørt siden sist bensinflyet mitt var oppe (og nede) sist. Dette kunne da umulig ende særlig godt?

Desverre endte det som det så altfor ofte har gjort, skogen stakk av med seieren nok en gang.

Men en ting skal Powder ha, han tok det hele med Stoisk Ro, som kler en klubbmann i TPA. Mottoet lever definitivt videre; Kræsj og vinn med masse vin!

Eller noe slikt.