Som jeg sa i et tidligere innlegg her, vi er fortapt!!
Nå er det ingen tvil, den lufta på stripa er forhekset. Stuntflyet tok over kontrollen selv og Lykketroll og RocketTurtle begikk selvmord på en spektakulær måte. Kornåkern fikk endelig sin hevn, men det var kamp til siste slutt. Jeg måtte spa (!) restene av flyet opp fra åkerm, motoren satt ca 7 cm ned i Moder Jord. Elementene hadde utkjempet sitt slag, og jeg var den skadelidende tredjepart.
Det startet så fint med taxing og gode greier. Flyet var velsignet , nypolert med side 165 og 166 i fra gamle Mosebok, Ying og Yang var i perfekt balanse, jeg hadde ro i kropp og sjel. Endelig var ventetiden over, frelseren var her! Storbondens generøse tilbud om å bidra med kastearm ble høflig, men bestemt avvist, her skulle det gjøres selv. Nyladdet batteri var festet etter alle regler og alt så bra ut. Jeg tok flyet i min hånd, lente meg litt bak, justerte vinkelen en smule, tok to dype magadrag og lot det stå til. Propellen lynte hissig i lufta, motoren malte fornøyd! Stuntflyet dro til himmels som en middels NASA-farkost, kåt som en ungfole på sitt første vårslipp. Jeg justerte lett på motor og pitch, det var fred i verden! Det stemte virkelig dette, vinden fra Øst var blitt mildere i år, vi kan tro det er sant!!
Men så, harakiri!! At et stakkars Lykketroll kunne gjøre noe sånt mot meg kommer jeg aldri til å glemme. Plutselig ble min vennlig instruerte høyresving til en noe mer brutal venstresving. Javel, tenkte jeg, vi kan da godt svinge venstre i stedet om det er det om å gjøre. Jeg la over til venstre i stedet, men da ble det for alvor kaos i cokpit. Flyet satte kursen rett ned, spinnende rundt og rundt som en full instruktør fra Sats, lavere og lavere til det da faktisk ikke var mulig å komme lengre ned. Bunnen var nådd!
En foredragsholder jeg var på en gang sa så kjekt at "Smerte er gøy, det finnes masse på lager!". Jeg kan være med på det sisten, men ikke det første. Jeg innrømmer at det gjør vondt nå.
Stuntflyet er delt opp i ca 73 ulike enheter. Dette er litt i overkant, selv for Gaffa! (Hadde aldri trodd jeg skulle si noe sånt.)
Men når man er på bunn så kan det vel bare gå oppover.
We`ll fly again, don`t know where, don`t know when......
No comments:
Post a Comment