Thursday, December 30, 2010
Saturday, December 25, 2010
Førstejuledagsflyging på Rotnes Internasjonale airport.
PS: Se film fra stevnet på link nederst.
Verdens dårligste modellflyklubb er et tradisjonsrik klubb, hvor kjente og mer ukjente tradisjoner holdes i hevd med faste arrangementer. Flyging på første juledag er en slik tradisjon, ny av året, men selvsagt nedfelt i klubbens statutter for fremtidige generasjoner. Fra vedtektene kan vi lese:
-Første juledag skal det flys rundt julegran pyntet med norske flagg (til minne om de falne norske krigsflygerne), uansett vær. Granen skal være av type "Nittedal Grønn", og skal stjeles på annen manns grunn lillejulaften, og befraktes til Internasjonalen etter mørkets frembrudd. Trafikkproblemer ingen hindring. Granen skal fortrinnsvis være så stor som overhodet mulig. Bruk av traktor og andre hjelpemidler imøtesees, men er ikke noe krav. Sjåfør av befordringsmiddel bør tilstrebe å være edru. Ingen kan bære våpen. En ribbet høne kan tas med, men må da ligge i hanskerom.
I tråd meg klubbens statutter ble det dermed stjært et tre, som senere ble vandalisert av naboer som trodde det var juletretyver på gang, fraktet til internasjonalen på natt til julaften.Storbonden var alarmert av arrangementskomiteen natt til julaften, der han satt og sov i en gyngestul i eget kjøkken
Han ga sitt utvetydige aksept, og dermed kunne festen starte.
Etter mye venting og søvnløse netter kom tilslutt endelig selveste juledagen. Strålende solskinn, minus massevis og helt vindstille, lå rullebanen og terminalbygget der innbydende og lekkert.
Den Brune baron prioriterte familie foran fly og møtte ikke opp, mens Grundern, Bratman og Powderfinger stilte opp. Meglern var tilstede med hele sin kropp og sjel, men har enda ikke landet etter sommerens suksessflyging. Han stilte derrfor uten fly.
Da Bratman ankom terminalbygget ble det endelig orden i sysakene. Klubbens øvrige medlemsmasse hadde trasket hvileløst rundt i hangarområdet uten mål og mening, men nå ble det ordning og reda. En plan ble lagt, og treet umiddelbart felt over Bratman, mens Powder sto å så på. Ikke mye å vente fra den kanten, Karibisert som han er blitt. Etter å ha fjernet barnåler fra rektum og rygg ble treet flyttet fra taxfreeområdet til Runway 23, og raskt montert der. Det ble pyntet med flagg, og dermad var alt klart for luftferd.
En rask skål for å feire egen innsats og minnes jesusbarnet ble det tid til Taxfree`en, og så var juleflyfesten i gang.
Powder hadde allerede mistet et fly under innledende taxing, og Bratman tok derfor føringen.
Hans faste pilot Goose er som kjent en fryktløs pilot for de store anledninger, og han tok på sedvanligvis av på en spekatkulær måte. Opp i det kalde luftommet (noen snakket om minus 29). Goose rekognoserte noen runder for å gjøre seg kjent i det ukjente landskapet, og så var vi igang. Et raskt stup ned mot bakken, en lav vestre sving, maks trottle, litt høyderor, og rundt julegrana bar det. Ikke et øye var tørt, og Gryndern var målløs. Goose fortsatte å imponere, og rundet grana igjen og igjen og....Igjen. Denne gangen litt i overkant ivrig, og grana ble regelrett klippet i to av nyslipte propeller. Heldigvis var grana sterk i stammen, noe mer enn vi kan si om Goose og hans trofaste Trojan. Goose spant viljeløst og simpelt mot bakken blendet av granbar og uten motorkraft. Et imponerende stykke rorarbeide reddet dagen fra total katastrofe, men det var tydelig at nærkontakten med norsk natur preget piloten. Et depotstopp var uungåelig!
Powderfinger tok så ansvar for egen og andre omsorg utenfor bolig og rullebane,og hans Corsair danset lettbent over en blå vinterhimmel med karibisk stikkeføring med innlagt salsa og et touch av Rumba.
Etter et lite pitstopp og en kald Cognac var Bratman atter en gang klar. Denne gangen var det trangt i lufrommet, og det ble utdelt slottider for avgang og takeoff med uvøren hånd fra tårnet. Gryndern hadde allerede tatt av med sin superMustang, denne gangen med HD-Cam tapet fast på cockpit-taket. At flyegenskapene ble en smule påvirket er ikke noe å bry seg om for en beruset pilot, så litt aktiv omprogrammering og nedlasting av HD-Cam Mustang-oppsett på den nye klubbkontrollern (DX8) ordnet opp i det meste. Gryndern dominerte luftrommet med ûberrolls, Springrolls, DownForces og Discoturns. Etter litt friflyging inntok et samlet pilotkorps julegrana, og det ble flydd rundt og rundt og rundt treet, både medsols og motsols. Samtidig. Uten krasj. At dette går så bra som det gjør viser at vi flyr over vigslet grunn, og englene sang salig i sky.
Med HD Cam rullende skulle alle vise hva de var gode for i stikkeføringen, men kombinasjon av Cognac og trangt luftrom ble til slutt for mye for Gryndern. Han satte resulutt alt inn på å rydde grana av veien, og smalt sin Mustang rett inn i grana. Heldigvis gikk det bra med treet, mens flyet har behov for litt aktiv Gaffabehandling i en tid fremover.
Etter litt rask batteribytte var det klart for runde 3, og Goose viste seg atter fra sin beste side. Hans berømte Takeoffs har skapt et ry langt utover Nittedals grenser, og denne dagen skulle ikke være noe unntak. Uten styring på hjula er det vanskelig å kontrollere på bakken, men en stiv propell og mye gass skapte bokstavelig talt vei i snøføyka. En rask snøfres bortover åkern var akkurat det Goose trengte for å komme seg til værs. En stor folkemendge var målløse over slik en dyktig pilot.
Uten Mustang måtte Gryndern bytte til en overvinget skalasak, som fløy som en prins. Hans vidunderlige tøtsj ænd Gos på snø er en fryd for øyet, men når han atpåtil topper det med å fly hardt inn i kabelgata så snøføyka står og halve Askveien mister strømmen i julestria, men likevel klarer å fly videre som om ingenting skulle ha skjedd, ja da er det bare å bøye seg i støvet. Imponerende, intet mer å si om den saken.
>Verdens dårligste modellflyklubb var enige om at dette var en dag for historiebøkene, og donerte alle en skvett konjakk til Baronen. Måtte han ta ansvar og arrangere 2.nyttårsdagsflyging for oss alle igjen.
Filmklipp fra dagens økt kan du se HER.
Verdens dårligste modellflyklubb er et tradisjonsrik klubb, hvor kjente og mer ukjente tradisjoner holdes i hevd med faste arrangementer. Flyging på første juledag er en slik tradisjon, ny av året, men selvsagt nedfelt i klubbens statutter for fremtidige generasjoner. Fra vedtektene kan vi lese:
-Første juledag skal det flys rundt julegran pyntet med norske flagg (til minne om de falne norske krigsflygerne), uansett vær. Granen skal være av type "Nittedal Grønn", og skal stjeles på annen manns grunn lillejulaften, og befraktes til Internasjonalen etter mørkets frembrudd. Trafikkproblemer ingen hindring. Granen skal fortrinnsvis være så stor som overhodet mulig. Bruk av traktor og andre hjelpemidler imøtesees, men er ikke noe krav. Sjåfør av befordringsmiddel bør tilstrebe å være edru. Ingen kan bære våpen. En ribbet høne kan tas med, men må da ligge i hanskerom.
I tråd meg klubbens statutter ble det dermed stjært et tre, som senere ble vandalisert av naboer som trodde det var juletretyver på gang, fraktet til internasjonalen på natt til julaften.Storbonden var alarmert av arrangementskomiteen natt til julaften, der han satt og sov i en gyngestul i eget kjøkken
Han ga sitt utvetydige aksept, og dermed kunne festen starte.
Etter mye venting og søvnløse netter kom tilslutt endelig selveste juledagen. Strålende solskinn, minus massevis og helt vindstille, lå rullebanen og terminalbygget der innbydende og lekkert.
Den Brune baron prioriterte familie foran fly og møtte ikke opp, mens Grundern, Bratman og Powderfinger stilte opp. Meglern var tilstede med hele sin kropp og sjel, men har enda ikke landet etter sommerens suksessflyging. Han stilte derrfor uten fly.
Da Bratman ankom terminalbygget ble det endelig orden i sysakene. Klubbens øvrige medlemsmasse hadde trasket hvileløst rundt i hangarområdet uten mål og mening, men nå ble det ordning og reda. En plan ble lagt, og treet umiddelbart felt over Bratman, mens Powder sto å så på. Ikke mye å vente fra den kanten, Karibisert som han er blitt. Etter å ha fjernet barnåler fra rektum og rygg ble treet flyttet fra taxfreeområdet til Runway 23, og raskt montert der. Det ble pyntet med flagg, og dermad var alt klart for luftferd.
En rask skål for å feire egen innsats og minnes jesusbarnet ble det tid til Taxfree`en, og så var juleflyfesten i gang.
Powder hadde allerede mistet et fly under innledende taxing, og Bratman tok derfor føringen.
Hans faste pilot Goose er som kjent en fryktløs pilot for de store anledninger, og han tok på sedvanligvis av på en spekatkulær måte. Opp i det kalde luftommet (noen snakket om minus 29). Goose rekognoserte noen runder for å gjøre seg kjent i det ukjente landskapet, og så var vi igang. Et raskt stup ned mot bakken, en lav vestre sving, maks trottle, litt høyderor, og rundt julegrana bar det. Ikke et øye var tørt, og Gryndern var målløs. Goose fortsatte å imponere, og rundet grana igjen og igjen og....Igjen. Denne gangen litt i overkant ivrig, og grana ble regelrett klippet i to av nyslipte propeller. Heldigvis var grana sterk i stammen, noe mer enn vi kan si om Goose og hans trofaste Trojan. Goose spant viljeløst og simpelt mot bakken blendet av granbar og uten motorkraft. Et imponerende stykke rorarbeide reddet dagen fra total katastrofe, men det var tydelig at nærkontakten med norsk natur preget piloten. Et depotstopp var uungåelig!
Powderfinger tok så ansvar for egen og andre omsorg utenfor bolig og rullebane,og hans Corsair danset lettbent over en blå vinterhimmel med karibisk stikkeføring med innlagt salsa og et touch av Rumba.
Etter et lite pitstopp og en kald Cognac var Bratman atter en gang klar. Denne gangen var det trangt i lufrommet, og det ble utdelt slottider for avgang og takeoff med uvøren hånd fra tårnet. Gryndern hadde allerede tatt av med sin superMustang, denne gangen med HD-Cam tapet fast på cockpit-taket. At flyegenskapene ble en smule påvirket er ikke noe å bry seg om for en beruset pilot, så litt aktiv omprogrammering og nedlasting av HD-Cam Mustang-oppsett på den nye klubbkontrollern (DX8) ordnet opp i det meste. Gryndern dominerte luftrommet med ûberrolls, Springrolls, DownForces og Discoturns. Etter litt friflyging inntok et samlet pilotkorps julegrana, og det ble flydd rundt og rundt og rundt treet, både medsols og motsols. Samtidig. Uten krasj. At dette går så bra som det gjør viser at vi flyr over vigslet grunn, og englene sang salig i sky.
Med HD Cam rullende skulle alle vise hva de var gode for i stikkeføringen, men kombinasjon av Cognac og trangt luftrom ble til slutt for mye for Gryndern. Han satte resulutt alt inn på å rydde grana av veien, og smalt sin Mustang rett inn i grana. Heldigvis gikk det bra med treet, mens flyet har behov for litt aktiv Gaffabehandling i en tid fremover.
Etter litt rask batteribytte var det klart for runde 3, og Goose viste seg atter fra sin beste side. Hans berømte Takeoffs har skapt et ry langt utover Nittedals grenser, og denne dagen skulle ikke være noe unntak. Uten styring på hjula er det vanskelig å kontrollere på bakken, men en stiv propell og mye gass skapte bokstavelig talt vei i snøføyka. En rask snøfres bortover åkern var akkurat det Goose trengte for å komme seg til værs. En stor folkemendge var målløse over slik en dyktig pilot.
Uten Mustang måtte Gryndern bytte til en overvinget skalasak, som fløy som en prins. Hans vidunderlige tøtsj ænd Gos på snø er en fryd for øyet, men når han atpåtil topper det med å fly hardt inn i kabelgata så snøføyka står og halve Askveien mister strømmen i julestria, men likevel klarer å fly videre som om ingenting skulle ha skjedd, ja da er det bare å bøye seg i støvet. Imponerende, intet mer å si om den saken.
>Verdens dårligste modellflyklubb var enige om at dette var en dag for historiebøkene, og donerte alle en skvett konjakk til Baronen. Måtte han ta ansvar og arrangere 2.nyttårsdagsflyging for oss alle igjen.
Filmklipp fra dagens økt kan du se HER.
Friday, December 24, 2010
Thursday, December 23, 2010
Juleforberedelser i TPA
Som seg hør og bør er julehøytiden noe som verdsettes i verdens dårligste modellflyklubb. Her er det Gryndern og Bratman som klargjør for flyging rundt juletreet første juledag. Selvsagt etter kirketid. Vi vil jo nødig vingeklippe engler på tur til kirken.
Monday, December 13, 2010
Touch and go i julestria
Emne: Touch and go i julestria
Nittedals beste menn trosset kulde, storm, rovdyr og ribbesteking i dag til fordel for luftlivets gleder. Taxfree-utsalget var stengt så Den Brune Baron møtte desverre ikke opp.Gryndern imponerte med selvkomponerte tøtsj ænd Gåos.
Lippoene var ikke helt fornøyd med minusgradene, men det flotte snøføret ga muligheter for utrlandinger under trygge forhold. Planene er lagt for 1.juledagsflyging rundt juletreet, med gløgg, klementiner, og snøskuter. Nå må vi bare kjøpe paraglider, hjelm og stjele et juletre, så kan jula komme.
Saturday, December 11, 2010
Forsinkelse og materiellmangler
Grunnet kulde, sterk vind, personellmangler, materiellmangler, generell svikt og annen mangel er det lite flyaktivitet om dagen. Tiden tilbringes istedet på bloggen til Baronen og på toget.
Sunday, November 14, 2010
Tysk aften på stripa
Baron von brownies imponerer stort med sin veldedighetsmaskin. Et fly for de anledninger når det virkelig teller.
Sunday, October 24, 2010
Hurtigflyging på 1-2-3
Bratman hadde sin sedvanlige jobbhelg og det medfører lite kvalitetstid på stripa. Kl 18, ca 23 min før mørkets frembrudd møttes likevel en liten, men ivrig gruppe piloter på Rotnes Int, og alle med flyklart materiell. Trodde de.
Bratman hadde nemlig forlagt sin mottaker, og da er det vanskelig å fly, men Gryndern er jo velvilligheten selv og delte rundhåndet ut sender og mottaker. En lynkjapp crosscheck viste at det meste så ut til å gå riktig vei, så da ga Goose (den velvillige piloten av den trofaste Trojan) full gass og dro stikka bakover. Stor var da overaskelsen da flyet umiddelbart etter takeoff la seg hardt mot høyre. Goose korrigerte selvsagt, og lettet på høyderorutslaget. Dette resulterte i at flyet dermed satte nesa rett mot bakken. På nytt dro Goose stikkene bak, og flyet steg rett opp som en full Føniks, men høyrevridningen var på nytt tilstede. Høyre, venstre, opp og ned. Dette ble litt i overkant for Goose, som resolutt slapp alle stikker. En lynrask høyre roll, ca halvannen meter over moder jord, så litt hit og dit og rett i torva til en total stillhet.
Grydern ilte til med oppmuntrende tilrop, og det viste seg at han fikk rett; det gikk ikke så ille. En ny crosscheck viste at selv om rorene gikk riktig vei så var trimmingen på langt nær like fin i snittet. Høyderoret ble justert en cm (!) opp, og balanseroret likeså. Goose tok seg en dram, psyket seg opp og ga full gass igjen. Og hva skjedde? Fløy som en prins. Naturligvis.
Også Meglern stilte med sin CessnaCub, og lærte en lekse som alle piloter gjennomgår fra tid til annen; Aldri feig ut under takeoff. Etter å ha passert det magiske "Point of no retur" så nytter det ikke å gå av gassen, det flyet må bare opp. Resultat? Rakt ut i åkern, kast i kast. Men CessnaCuben er jo bygd for å vare, så like etterpå var den oppe igjen og fløy. Som en Ari.
Gryndern stilte med sin nye flymobil, en litt krympet utgave av FlymMobilen. Det ble da kun plass til knøtteflyparken, og de fløy alle som en. Bare ikke så lenge.
Men fint var det.
Bratman hadde nemlig forlagt sin mottaker, og da er det vanskelig å fly, men Gryndern er jo velvilligheten selv og delte rundhåndet ut sender og mottaker. En lynkjapp crosscheck viste at det meste så ut til å gå riktig vei, så da ga Goose (den velvillige piloten av den trofaste Trojan) full gass og dro stikka bakover. Stor var da overaskelsen da flyet umiddelbart etter takeoff la seg hardt mot høyre. Goose korrigerte selvsagt, og lettet på høyderorutslaget. Dette resulterte i at flyet dermed satte nesa rett mot bakken. På nytt dro Goose stikkene bak, og flyet steg rett opp som en full Føniks, men høyrevridningen var på nytt tilstede. Høyre, venstre, opp og ned. Dette ble litt i overkant for Goose, som resolutt slapp alle stikker. En lynrask høyre roll, ca halvannen meter over moder jord, så litt hit og dit og rett i torva til en total stillhet.
Grydern ilte til med oppmuntrende tilrop, og det viste seg at han fikk rett; det gikk ikke så ille. En ny crosscheck viste at selv om rorene gikk riktig vei så var trimmingen på langt nær like fin i snittet. Høyderoret ble justert en cm (!) opp, og balanseroret likeså. Goose tok seg en dram, psyket seg opp og ga full gass igjen. Og hva skjedde? Fløy som en prins. Naturligvis.
Også Meglern stilte med sin CessnaCub, og lærte en lekse som alle piloter gjennomgår fra tid til annen; Aldri feig ut under takeoff. Etter å ha passert det magiske "Point of no retur" så nytter det ikke å gå av gassen, det flyet må bare opp. Resultat? Rakt ut i åkern, kast i kast. Men CessnaCuben er jo bygd for å vare, så like etterpå var den oppe igjen og fløy. Som en Ari.
Gryndern stilte med sin nye flymobil, en litt krympet utgave av FlymMobilen. Det ble da kun plass til knøtteflyparken, og de fløy alle som en. Bare ikke så lenge.
Men fint var det.
Friday, October 22, 2010
Baronestiet består de neste 40 år!
Det er en glede å gratulere den Brune Baron med dagen. feiringen foregikk i det stille, med kun den nærmeste familien til kaffe og kaker. Flyklubben ventet selvsagt å bli invitert, men holdt naturlig nok en lav profil i tråd med bursdagsbaronens ønsker.
Monday, October 18, 2010
Gryndern tryller frem et vakkert stykke ingenørkunst
Men det varte ikke lenge. Han trodde dette kunne tankes i lufta hvis man bare fløy fort nok inn i strømkablene, men pokker ta Hafslund som ikke har satt opp ladestasjon enda! Det gikk dårlig med flyet da...
Sunday, October 17, 2010
Fly in and Get Out-helg på Stripa
For en helg det har vært i TPA. Verdens dårligste modellflyklubb har opplevd høydepunkter, lavpunkter, midtlivskriser, flykriser, ostepopstreikebryteri og nye medlemmer som glir rett inn i klubbens elendige medlemsmasse.
Det hele braket løs lørdag morgen. Etter en fredag kveld som Gryndern tilbrakte dels med å skru fly og dels med å dele gledene via sms med de øvrige, var det kvanitiet i flymobilen da han ankom stripa. Solen skinte fra en høstkald himmel, og asfalten lå tørr og innbydende blant kujorder og høyballer på østsia.
Powders stilte mannsterke med både lille-Powder og Mellom-Powder, og innimellom var jammen Powderinnen å se mens hun bragte nye foryninger til de store massene.
Med nyinnkjøpt Corsair ble det fløyet friskt og villig fra den kanten, uten de store skandalene.
Baronen stilte med egenreparert seilflymaskineri, klasket sammen med limpistol. Det hele ble tørrtestet på bakken og (selvsagt) godkjent. Flyet ble sendt til værs, og desverre var det så lite støy at en lyden av en ødelagt girkasse kunne høres helt ned på bakken. Forsiktig som Baronen er ble selvsagt en nødlanding umiddelbart gjennomført.
Størst spenning var det knyttet til hva Gryndern måtte ha i bagasjen. Hans evne til å overaske med nytt materiel og risikovillig flyging er jo velkjent, og som det gamle ordtaket sier; Ingen vet hva Gryndern flyr. I dag var det 2 nye maskiner i potten, men ingen Airbuss. En naturlig dose tyn ble selvsagt servert, og ord som "kylling", "Feiging" og andre lavmålsuttrykk ble tenkt, men ikke sagt. Dog skulle Airbussen få dåpen sin denne helgen, men det ble søndag (Videodokumentasjon finns lengre ned på siden). Et fantastisk skue da himmelen ble fylt av Grynderns nyanskaffelser, og noen er tilogmed fortsatt flyvedyktig, om enn ikke like pene. Det kan man takke Oslo Lysverker for, som strekker sine sjøkabler over land også nå.
Bratman hadde som vanlig et lite antall godbiter i bagasjen, og han behersket selvsagt enhver side av flykunsten og alt forløp naturlig nok udramatisk, uten skader eller problemer av noen art, ja tilnærmet overlegent og kjedelig, som noen ondsinnet kunne finne på å si.
Til og med Ingar dukket opp denne solrike dagen, med sin kinainspirete Spitfajero. Ingen tar av som Ingar, og det nye nå er at det heller ikke er så mange som lander som Ingar. Med Grynders Hafslundsponsede lynbatterier ombord ble det litt i overkant mye futt i servoene, og noen tok seg rett og slett en pause. I lufta. Det gjør høydekontrollen noe uforutsigbar, og Ingar bestemte seg derfor å mose flyet i bakken i høy hastighet i stedet for å fortsette å fly. Så sånn er det med den saken.
Et nytt medlem ble også skapt denne dagen. Megler`n hang rundt på stripa og snuset litt innom hangarene, og satte kursen rett mot Smallsize. En ny supercub ble raskt innkjøpt, og ble tatt vel i mot på stripa. Den har allerede vært flere ganger i bakken, og bærer selvagt preg av det. Men, ingen problemer er så store at de ikke kan løses med Gaffa.
På kvelden var det klubbmøte i Taxfreekomiteen hos Powdern. Her var det bare å ta for seg av et representativt utvalg taxfreevarer, noe som selvsagt ble gjort. Små og store luftfartsproblemer ble løst, og heder og ære ødslet både hit og dit. Rundt 21-tiden benyttet Powder anledningen til å takke for godt oppmøte og selskap, og ønsket alle en god tur videre, hvorpå selskapet naturlig nok brøt opp umiddelbart og satte kursen rett hjem til sine respektive hangarer, for å være klare til morgendagens aktiviteter.
Søndag var det kort og godt oppsummert med at den fantasiske airbussen endelig fikk sin jomfrutur.
Alt i alt en vellykket helg.
Det hele braket løs lørdag morgen. Etter en fredag kveld som Gryndern tilbrakte dels med å skru fly og dels med å dele gledene via sms med de øvrige, var det kvanitiet i flymobilen da han ankom stripa. Solen skinte fra en høstkald himmel, og asfalten lå tørr og innbydende blant kujorder og høyballer på østsia.
Powders stilte mannsterke med både lille-Powder og Mellom-Powder, og innimellom var jammen Powderinnen å se mens hun bragte nye foryninger til de store massene.
Med nyinnkjøpt Corsair ble det fløyet friskt og villig fra den kanten, uten de store skandalene.
Baronen stilte med egenreparert seilflymaskineri, klasket sammen med limpistol. Det hele ble tørrtestet på bakken og (selvsagt) godkjent. Flyet ble sendt til værs, og desverre var det så lite støy at en lyden av en ødelagt girkasse kunne høres helt ned på bakken. Forsiktig som Baronen er ble selvsagt en nødlanding umiddelbart gjennomført.
Størst spenning var det knyttet til hva Gryndern måtte ha i bagasjen. Hans evne til å overaske med nytt materiel og risikovillig flyging er jo velkjent, og som det gamle ordtaket sier; Ingen vet hva Gryndern flyr. I dag var det 2 nye maskiner i potten, men ingen Airbuss. En naturlig dose tyn ble selvsagt servert, og ord som "kylling", "Feiging" og andre lavmålsuttrykk ble tenkt, men ikke sagt. Dog skulle Airbussen få dåpen sin denne helgen, men det ble søndag (Videodokumentasjon finns lengre ned på siden). Et fantastisk skue da himmelen ble fylt av Grynderns nyanskaffelser, og noen er tilogmed fortsatt flyvedyktig, om enn ikke like pene. Det kan man takke Oslo Lysverker for, som strekker sine sjøkabler over land også nå.
Bratman hadde som vanlig et lite antall godbiter i bagasjen, og han behersket selvsagt enhver side av flykunsten og alt forløp naturlig nok udramatisk, uten skader eller problemer av noen art, ja tilnærmet overlegent og kjedelig, som noen ondsinnet kunne finne på å si.
Til og med Ingar dukket opp denne solrike dagen, med sin kinainspirete Spitfajero. Ingen tar av som Ingar, og det nye nå er at det heller ikke er så mange som lander som Ingar. Med Grynders Hafslundsponsede lynbatterier ombord ble det litt i overkant mye futt i servoene, og noen tok seg rett og slett en pause. I lufta. Det gjør høydekontrollen noe uforutsigbar, og Ingar bestemte seg derfor å mose flyet i bakken i høy hastighet i stedet for å fortsette å fly. Så sånn er det med den saken.
Et nytt medlem ble også skapt denne dagen. Megler`n hang rundt på stripa og snuset litt innom hangarene, og satte kursen rett mot Smallsize. En ny supercub ble raskt innkjøpt, og ble tatt vel i mot på stripa. Den har allerede vært flere ganger i bakken, og bærer selvagt preg av det. Men, ingen problemer er så store at de ikke kan løses med Gaffa.
På kvelden var det klubbmøte i Taxfreekomiteen hos Powdern. Her var det bare å ta for seg av et representativt utvalg taxfreevarer, noe som selvsagt ble gjort. Små og store luftfartsproblemer ble løst, og heder og ære ødslet både hit og dit. Rundt 21-tiden benyttet Powder anledningen til å takke for godt oppmøte og selskap, og ønsket alle en god tur videre, hvorpå selskapet naturlig nok brøt opp umiddelbart og satte kursen rett hjem til sine respektive hangarer, for å være klare til morgendagens aktiviteter.
Søndag var det kort og godt oppsummert med at den fantasiske airbussen endelig fikk sin jomfrutur.
Alt i alt en vellykket helg.
Saturday, October 16, 2010
Poledance på stripa
Enhver flyplass må selvsagt ha en Svingstang. Her er det baronen som trakterer stanga.
Tuesday, October 12, 2010
Yak-takk!
I mangel av Airbuss tok et kresent publikum den etterhvert berømte Yak`en nærmere i syne. Et flott fly, og en fantastisk pilot. Med slik stikkeføring undres det i korridorene på Rotnes Int. hvorfor man er så bekymret for Airbusser. Det vil bli en oppvisning i seier og eleganse.
Sunday, October 10, 2010
Og Jesus glimret med sitt fravær
Søndag kvel kl 18 var det igjen klubbkveld på stripa. Meldinger var sendt ut til kjære og kjente, nært og fjernt, fortid og nåtid, Alfa og Omega, Q and A og sist men ikke minst til alle stridsdyktige piloter. Det var et fantastisk oppmøte av små og store piloter. The Powders stillte med latinske rymter, Powderinnen, Lille Pow og mellom Der, men selvsagt uten flymaskin.
Det skal sies at han har flydd halve jordkloden rundt gått fra klamt og subtropisk klima til forfriskende og småfrossen østlandsvær, men likevel stiller han på stripa. Uten fly. Hva ville Elvis ha sagt om slikt?
Men det var likevel ikke den største skandalen i kveld. Heller ikke at Ingar stilte uten fly, eller at Baronen stillte med flere fly (og ja, de fløy som prinser alle sammen).
Nei, kveldens største overaskelse var det Gryndern som sto for. Hans Jesus-fly (flyet mange har hørt om men ingen har sett) var selvsagt ikke på plass i dag heller. Det var perkfekte forhold på stripa, vindstille og klart vær. Men kom det noen Airbuss? Niks. Tror vi Gryndern har nerver for å fly den? Jepp.
Brat-Air stillte som vanlig opp med risikovillig flykapital og fløy som om det skulle være siste gang. Noe for såvidt det kan være, iallefall på en stund. For nå begynner virkelig mørket å feste grep over Internasjonalen, og det allerede i 18.44tiden. Nå er det bare å vente på at Luciatoget skal komme og jage mørkets krefter vekk, slik at det igjen skal bli mulig å drive kveldsaktiviteter på stripa.
I mellomtiden siktes det inn på Kunstgresset som alternativ flyplass. Der har jo Baronen og Bratman vært før, med variabelt hell, men alt snur med klokka, som kjrringa sa. (Eller sa hun egentlig det?).
Det skal sies at han har flydd halve jordkloden rundt gått fra klamt og subtropisk klima til forfriskende og småfrossen østlandsvær, men likevel stiller han på stripa. Uten fly. Hva ville Elvis ha sagt om slikt?
Men det var likevel ikke den største skandalen i kveld. Heller ikke at Ingar stilte uten fly, eller at Baronen stillte med flere fly (og ja, de fløy som prinser alle sammen).
Nei, kveldens største overaskelse var det Gryndern som sto for. Hans Jesus-fly (flyet mange har hørt om men ingen har sett) var selvsagt ikke på plass i dag heller. Det var perkfekte forhold på stripa, vindstille og klart vær. Men kom det noen Airbuss? Niks. Tror vi Gryndern har nerver for å fly den? Jepp.
Brat-Air stillte som vanlig opp med risikovillig flykapital og fløy som om det skulle være siste gang. Noe for såvidt det kan være, iallefall på en stund. For nå begynner virkelig mørket å feste grep over Internasjonalen, og det allerede i 18.44tiden. Nå er det bare å vente på at Luciatoget skal komme og jage mørkets krefter vekk, slik at det igjen skal bli mulig å drive kveldsaktiviteter på stripa.
I mellomtiden siktes det inn på Kunstgresset som alternativ flyplass. Der har jo Baronen og Bratman vært før, med variabelt hell, men alt snur med klokka, som kjrringa sa. (Eller sa hun egentlig det?).
Saturday, October 9, 2010
Saturday, September 18, 2010
Hangarskip-trening ved Re marinebase.
'
Det har seg slik at Bratsøs befester et treningsanlegg for
hangarskippiloter. Det dreier seg om et garasjetak med nærliggende
jorde, omkranset med høye trær. Her skulle det endelig flys og landes
på tak, et prosjekt som har ridd Bratair som en mare.
Det gikk selvsagt knirkefritt, som man kan se på videoen under, og de som sier noe annet juger, og de som juger de stjeler og de som stjeler osv..
Det har seg slik at Bratsøs befester et treningsanlegg for
hangarskippiloter. Det dreier seg om et garasjetak med nærliggende
jorde, omkranset med høye trær. Her skulle det endelig flys og landes
på tak, et prosjekt som har ridd Bratair som en mare.
Det gikk selvsagt knirkefritt, som man kan se på videoen under, og de som sier noe annet juger, og de som juger de stjeler og de som stjeler osv..
Tuesday, September 14, 2010
Cowboyflyging på stripa
Kvelden var mørk og dyster da Gryndern kom ridene inn på stripa. Han visste at dette var en kamp han ikke kunne tape. Oppgjøret var uungåelig, og han kjente det verket i kroppen. Han tjoret jernhesten, åpnet ettertenksomt bakluka, mens han snuste inn den skitne duften av høst. Lippoene var skarpe og potente av aggresive volt, klare til å slippe løs. Mann mot maskin. Pilot versus fly. Hvem ville trekke det lengste strået? Hvem ville stå igjen som seierherre? Bare tiden ville vise.
Fra vest hørtes et langsomt uul. "Bratman", -tenkte han, og kjente det rykket i throttletommelen. En representant fra Den Frie Presse. En Trussel, men også en Mulighet. Gryndern visste at om han feilet nå, ville hele verden vite om det om noen timer. Men han fryktet ikke verden. Han var rede...
Ut fra høyre trådte brått en skygge frem. Høyreist. Stolt. En Pilot, og en legende på stripa. En Pilot hvis meritter går langt utenpå det meste annet, kjent langt utenfor stripas grenser. Det var El Ingar. Og han kom ikke alene. Han hadde skaffet seg nytt verktøy. En Ingarfire. En kinesisk kopi av en spitfire, men ingen dårlig kopi, nei gud forby. Det var massivt. Det var stort. Det var kilent. Og ikke faaaan om det ville lande.
Gryndern og El Ingar slapp sine stridsmaskiner løs i det samme luftrommet denne kvelden, mens solen kastet sine siste lange skygger mot øst, og bare myggen koste seg. For alle andre var alvor. Det var klubbkveld på stripa....
prolog: Gryndern fløy og fløy igjen, Ingar fløy og fløy ikke igjen, Baronen kom og så og fløy og dro, og Bratman fløy og gjorde sitt for å torpedere krigsmaskinene til de andre og fløy akro og landet ikke så bra men det gikk bra for det og så fløy han fordundre meg igjen og landet som en prins og alle var enige om at det var en fin tur på stripa denne kvelden også og at vi burde gjøre dette oftere og dessuten må bvi bygge noe svært og sinnsykt og legge inn nye regler fordi nivået begynner å bli farlig høyt og kanskje vi skulle forby crosscheckene for da blir det sikkert liv om ikke noe annet?
Fra vest hørtes et langsomt uul. "Bratman", -tenkte han, og kjente det rykket i throttletommelen. En representant fra Den Frie Presse. En Trussel, men også en Mulighet. Gryndern visste at om han feilet nå, ville hele verden vite om det om noen timer. Men han fryktet ikke verden. Han var rede...
Ut fra høyre trådte brått en skygge frem. Høyreist. Stolt. En Pilot, og en legende på stripa. En Pilot hvis meritter går langt utenpå det meste annet, kjent langt utenfor stripas grenser. Det var El Ingar. Og han kom ikke alene. Han hadde skaffet seg nytt verktøy. En Ingarfire. En kinesisk kopi av en spitfire, men ingen dårlig kopi, nei gud forby. Det var massivt. Det var stort. Det var kilent. Og ikke faaaan om det ville lande.
Gryndern og El Ingar slapp sine stridsmaskiner løs i det samme luftrommet denne kvelden, mens solen kastet sine siste lange skygger mot øst, og bare myggen koste seg. For alle andre var alvor. Det var klubbkveld på stripa....
prolog: Gryndern fløy og fløy igjen, Ingar fløy og fløy ikke igjen, Baronen kom og så og fløy og dro, og Bratman fløy og gjorde sitt for å torpedere krigsmaskinene til de andre og fløy akro og landet ikke så bra men det gikk bra for det og så fløy han fordundre meg igjen og landet som en prins og alle var enige om at det var en fin tur på stripa denne kvelden også og at vi burde gjøre dette oftere og dessuten må bvi bygge noe svært og sinnsykt og legge inn nye regler fordi nivået begynner å bli farlig høyt og kanskje vi skulle forby crosscheckene for da blir det sikkert liv om ikke noe annet?
Monday, September 6, 2010
Møte i akroavdelingen
Temaet for kvelden var akroruller, en lokal variant av vårruller. Alle
fløy og ingen kræsjet. I det hele tatt en uvanlig kveld på stripa.
Friday, August 20, 2010
Ingar flyr igjen!!!!!
Ingenting er så deilig som når det oppnås suksess. Følelsen av å lykkes legger seg varmt og mykt rundt deg og hvisker lifflig i øret ditt: "Du klarte det, du visste dette var mulig og du fikk det til!"
En slik "inn i dæ sjæl-opplevelse" hadde Ingar på stripa i går.
Missmotig etter sist krasj hadde han motvillig tatt med seg sin Cessna til terminalbygget igjen. Usikker på seg selv og på om dette kunne fly, men han hadde bestemt seg. Det skulle gjøres et forsøk til!
Gryndern og Bratman tillot seg en kort pitstopp i egen flyging for å betrakte Ingars flotte utgangspunkt for å fly igjen, og kom med noen korte råd og tips til forbedringer ("gaffa der, den trenger du ikke, bort med den, mer gaffa her, batterilokket har du ikke bruk for," etc).
Etter halvannet minutt var en ny Y-kobling til servoer laget av gamle lednigner og gaffa (selv om vi egentlig mente at balanseror er litt unødvendig), vinger tapet fast og batteriet festet sånn passelig under.
Ingar var igjen stridsdyktig!
I en knapp kommentar før takeoff viser han beslutsomhet og man kan se et brennede engasjement bak den kalde fasaden: Denne mannen er Pilot, med stor P, og nå skal det pinadø flys! Og for en flyging det ble!
Gryndern hjelper til med takeoff, Ingar throttler opp, og vips; det FLYR!
Himmelen sprakk opp og engler sang salig, regnbuen kom og svalene lekte i vinden igjen. Det var i sannhet et magisk øyeblikk.
En slik "inn i dæ sjæl-opplevelse" hadde Ingar på stripa i går.
Missmotig etter sist krasj hadde han motvillig tatt med seg sin Cessna til terminalbygget igjen. Usikker på seg selv og på om dette kunne fly, men han hadde bestemt seg. Det skulle gjøres et forsøk til!
Gryndern og Bratman tillot seg en kort pitstopp i egen flyging for å betrakte Ingars flotte utgangspunkt for å fly igjen, og kom med noen korte råd og tips til forbedringer ("gaffa der, den trenger du ikke, bort med den, mer gaffa her, batterilokket har du ikke bruk for," etc).
Etter halvannet minutt var en ny Y-kobling til servoer laget av gamle lednigner og gaffa (selv om vi egentlig mente at balanseror er litt unødvendig), vinger tapet fast og batteriet festet sånn passelig under.
Ingar var igjen stridsdyktig!
I en knapp kommentar før takeoff viser han beslutsomhet og man kan se et brennede engasjement bak den kalde fasaden: Denne mannen er Pilot, med stor P, og nå skal det pinadø flys! Og for en flyging det ble!
Gryndern hjelper til med takeoff, Ingar throttler opp, og vips; det FLYR!
Himmelen sprakk opp og engler sang salig, regnbuen kom og svalene lekte i vinden igjen. Det var i sannhet et magisk øyeblikk.
Men ikke så lenge ...
Men hvor lenge kunne englene synge før Satan sjøl dukket opp og jaget de på flukt?
Ca halvannet minutt, viste det seg.
Ingars indre glød tok over stikkene hans og han fløy som om han visste at det var siste gang. Skulle det gå til hællvette, så skulle det gå fort!
En hysterisk mengde dykk, loops, rolls, og bratte stup ble for mye.
Etter en serie surrealistiske manøvre begynte publikum å ane hvor dette gikk, men rakk aldri å få opp kamera. Himmelen gnistret i hvit isopor, propellen flerret luften med et vannvittig brøl, drevet frem av et lynskarpt Lippobateri.
Plutselig ble det stille. Helt stille. man kunne se noe grønt falle fra Cessnaen og ned i åkern - batteriet. Gryndern og Bratman hadde tatt feil. Ingar trengte batterilokket likevel, men nå var det for sent. Uten Lippo, ingen motorkraft - ingen styring. Cessnaen falt fra himmelen som snøen som falt i fjor, tung og meningsløs.
Det hele var brått slutt.
Ca halvannet minutt, viste det seg.
Ingars indre glød tok over stikkene hans og han fløy som om han visste at det var siste gang. Skulle det gå til hællvette, så skulle det gå fort!
En hysterisk mengde dykk, loops, rolls, og bratte stup ble for mye.
Etter en serie surrealistiske manøvre begynte publikum å ane hvor dette gikk, men rakk aldri å få opp kamera. Himmelen gnistret i hvit isopor, propellen flerret luften med et vannvittig brøl, drevet frem av et lynskarpt Lippobateri.
Plutselig ble det stille. Helt stille. man kunne se noe grønt falle fra Cessnaen og ned i åkern - batteriet. Gryndern og Bratman hadde tatt feil. Ingar trengte batterilokket likevel, men nå var det for sent. Uten Lippo, ingen motorkraft - ingen styring. Cessnaen falt fra himmelen som snøen som falt i fjor, tung og meningsløs.
Det hele var brått slutt.
Tuesday, August 17, 2010
Klubbens fineste fly og lekreste landing
Gryndern har alltid vært opptatt av fart og spenning, men har også i det siste fått sans for moderne design og mote. Og når Small Size inviterer til moteshow og presenterer sin nye Habo Ducted Fan, ja da er Gryndern frelst og Haboen solgt. Et linjelekkert fly med svææær hårføne inni som suger i seg store mengder luft inn og skyfler det ut bak i stor hastighet. Slik blir det fart av. Kombinert med Grynderns redsel for landinger skulle man tro at det ble et fly som aldri kom ned igjen, men mandag var det dags for prøveflyging. Bratman var som alltid tilstede med gode og velmente råd og oppmuntringer (Neida, det blåser nesten ikke nå! Erru feig eller? Kylling, få det opp da! etc.)
Nuvel. Flyet kom etterhvert opp (se video lengre ned av take-off med nervøs stikke), og fløy fort og lekkert. Det ble tid til en 2-3 landingsrunder i ca 140 km/t, og innflygingen ble startet omtrent ved Gaffastripen for å få ned fart. Siste runde skulle flyet ned, og tidenes lengste innflyging ble startet. Haboen kom inn over stripa nede i svingen, kostet over rullebanen og passerte terminalbygget i ca 80, fremdeles i 2 meters høyde, flat og nydelig, før den tok bakken helt lydløst og mykt som en nyfødt baby, helt borte i andre sving omtrent. '
Klubbens flotteste fly, lengste innflyging og beste landing var et faktum. Inn fra øst kom et hornorkester spillende, ordføreren klippet snorer og økte budsjetter, Jan Thomas delte ut terningkast for antrekk, og Bratman selv måtte nesten tørke en tåre, så rørt ble han. Med andre ord- alle var enige om at det var en fin tur på stripa.
Nuvel. Flyet kom etterhvert opp (se video lengre ned av take-off med nervøs stikke), og fløy fort og lekkert. Det ble tid til en 2-3 landingsrunder i ca 140 km/t, og innflygingen ble startet omtrent ved Gaffastripen for å få ned fart. Siste runde skulle flyet ned, og tidenes lengste innflyging ble startet. Haboen kom inn over stripa nede i svingen, kostet over rullebanen og passerte terminalbygget i ca 80, fremdeles i 2 meters høyde, flat og nydelig, før den tok bakken helt lydløst og mykt som en nyfødt baby, helt borte i andre sving omtrent. '
Klubbens flotteste fly, lengste innflyging og beste landing var et faktum. Inn fra øst kom et hornorkester spillende, ordføreren klippet snorer og økte budsjetter, Jan Thomas delte ut terningkast for antrekk, og Bratman selv måtte nesten tørke en tåre, så rørt ble han. Med andre ord- alle var enige om at det var en fin tur på stripa.
Som man sår høster man.
Ingar har lenge trivdes på åkern, og har her plantet fly for å dyrke frem økologiske propeller. Etter imponerende flyging ble et langt dykk satt i gang, og da piloten prøvde å rette opp takket vingene for seg og hoppet regelrett av. Resten av ferden foregikk for full maskin med dårlig løft, i seg selv et imponerende skue.
Ingar plantet fly i åkern og høster flydeler.
Ingar plantet fly i åkern og høster flydeler.
Når nøden er størst er hjelpen nærmest.
En depressiv Ingar studerer detaljene fra sitt jordbruksprosjekt, og konkluderer med at det er så vellykket at han trygt kan trekke seg tilbake og nyte en velfortjent pensjonisttilværelse. Men Gryndern og Bratman kastet seg over dødsboet med stor glød, og tapet sammen motor, skrog, karbon og ledninger med mengder av gaffa. hadde det ikke vært for et sterkt regnvær hadde det vært flyklart innen 10 minutter, men hele prosjektet ble satt midlertidig på is. Nå er det et personlig mål at Ingar skal fly så raskt som mulig igjen med sin uvirkelige makromaskin.
Thursday, July 29, 2010
Nok en uforglemmelig kveldsøkt på Rotnes Internasjonale
Det er innført sommertid på Rotnes int. I motsetning til offentlige kontorer betyr det i TPA-sammenheng at det er lengre åpningstider og flere avganger. Baron hadde tatt avgangene på alvor og fløyet seg selv ut av syne, mens Gryndern og MiljøIngar stilte med eget bakkemannskap og trainees.
Moralen og ståpåviljen er som vanlig uvanlig høy, og det ble limt, tapet og testet nye konsepter over et lavt støvelskaft. Gryndern stilte med Striker med hårføne på taket, festet med lynlim, gode ønsker og litt gaffa. Som en hver grunnregel tilsier hadde han ikke testet noe før det ble festet, så flyet ville selvsagt bare rygge. En god pilot elsker selvsagt å gjøre alt dobbelt, så da var det bare å demontere og begynne på nytt. At hele farkosten fløy etterpå er selvsagt ikke noe mirakel, vi har da alle forventet denslags fra den kanten. Nå skal det trimmes og modifiseres videre.
Ingar fra MiljøLines stilte med sin uslitelige gjenbruksCessna. Etter å ha brent, krasjet og sviktet uttalige ganger var det hektisk aktivitet i hangarn. Ledninger ble utkoblet, tilkoblet, frakoblet og omkoblet i et rasende tempo, og det var deler fra et stort antall fly og kjøkkenmaskiner over hele Taxfreeområdet. Som en full bestemor på vinger vinglet cessnaen over himmelrommet så det var en fryd å se på. Enda mer morro ble det sekunder etterpå da MiljøLines gjorde et sterkt angrep på det økende energiforbruket i Nittedal. I god fart ble kursen satt mot ledningsnettet, og at det ikke ble fullt strømbrudd er ikke pilotens feil. Styreformannen skyldte på tekninsk feil, noe mai i Tpa-sammenheng selvsagt lett kan si seg enig i. Pilotfeil er jo aldri noe tema på Rotnes Int.
Ståpåviljen var hjertelig tilstede også denne kvelden, og Ingar børstet snegler og mark av flyet og sendte det opp igjen straks. Det holdt ikke mange sekundene før det gikk ned i kuhagen. Det kan herved bekreftes at det er strøm i gjerdet til Gundersen, og med knust propell og store mengder gress i motorfestet var det slutt for kvelden.
Å forlate Rotnes Int. med fulle batterier er utenkelig. En av hangargutta hadde en egen cessna på lur som ikke fikk kontakt med eget senderutstyr, men denslags stopper man ikke oppsatte flyavganger for. En liten hangerpit og omkobling av sender/mottakere senere, så ble flyet kastet til værs. Gryndern gjorde et iherdig forsøk på å knuse det før HangarGutt fikk fatt i stikkene, og at en Cessna kan hoovre ble iherdig demonstrert. Noen usle sekunder etter at stikkene ble overlevert fikk vi også demonstrert hvor fort en cessna kan oppsøke moder jord, og den lange turen ut på åkern var et faktum. Pressetjenesten var knapp i kommentarene, men Grynderns optimisme er stor. Det ble derfor sendt en halvskrøpelig cessna til værs igjen. Det var stor spenning knyttet til landingen, da maskinen kun hadde nesehjul og ikke bakhjul. Landingssekvensene har blitt en stor del bedre siste periode, og makan til strøken ett-hjulslanding skal man langt for å finne makan til.
BratAir selv hadde gått til anskaffekse av et lite akrofly. Selskapets erfaring med små, iltre akromodeller er broket, men som den Nederlandspatriot han er var det lett å falle for fristelsen av den oransje skjønnheten. Det fløy selvsagt som en Nederlansk prinsesse, lettbeint og snasent danset det polka over himmelrommet før det landet med en frekk romperisting til avslutning.
Moralen og ståpåviljen er som vanlig uvanlig høy, og det ble limt, tapet og testet nye konsepter over et lavt støvelskaft. Gryndern stilte med Striker med hårføne på taket, festet med lynlim, gode ønsker og litt gaffa. Som en hver grunnregel tilsier hadde han ikke testet noe før det ble festet, så flyet ville selvsagt bare rygge. En god pilot elsker selvsagt å gjøre alt dobbelt, så da var det bare å demontere og begynne på nytt. At hele farkosten fløy etterpå er selvsagt ikke noe mirakel, vi har da alle forventet denslags fra den kanten. Nå skal det trimmes og modifiseres videre.
Ingar fra MiljøLines stilte med sin uslitelige gjenbruksCessna. Etter å ha brent, krasjet og sviktet uttalige ganger var det hektisk aktivitet i hangarn. Ledninger ble utkoblet, tilkoblet, frakoblet og omkoblet i et rasende tempo, og det var deler fra et stort antall fly og kjøkkenmaskiner over hele Taxfreeområdet. Som en full bestemor på vinger vinglet cessnaen over himmelrommet så det var en fryd å se på. Enda mer morro ble det sekunder etterpå da MiljøLines gjorde et sterkt angrep på det økende energiforbruket i Nittedal. I god fart ble kursen satt mot ledningsnettet, og at det ikke ble fullt strømbrudd er ikke pilotens feil. Styreformannen skyldte på tekninsk feil, noe mai i Tpa-sammenheng selvsagt lett kan si seg enig i. Pilotfeil er jo aldri noe tema på Rotnes Int.
Ståpåviljen var hjertelig tilstede også denne kvelden, og Ingar børstet snegler og mark av flyet og sendte det opp igjen straks. Det holdt ikke mange sekundene før det gikk ned i kuhagen. Det kan herved bekreftes at det er strøm i gjerdet til Gundersen, og med knust propell og store mengder gress i motorfestet var det slutt for kvelden.
Å forlate Rotnes Int. med fulle batterier er utenkelig. En av hangargutta hadde en egen cessna på lur som ikke fikk kontakt med eget senderutstyr, men denslags stopper man ikke oppsatte flyavganger for. En liten hangerpit og omkobling av sender/mottakere senere, så ble flyet kastet til værs. Gryndern gjorde et iherdig forsøk på å knuse det før HangarGutt fikk fatt i stikkene, og at en Cessna kan hoovre ble iherdig demonstrert. Noen usle sekunder etter at stikkene ble overlevert fikk vi også demonstrert hvor fort en cessna kan oppsøke moder jord, og den lange turen ut på åkern var et faktum. Pressetjenesten var knapp i kommentarene, men Grynderns optimisme er stor. Det ble derfor sendt en halvskrøpelig cessna til værs igjen. Det var stor spenning knyttet til landingen, da maskinen kun hadde nesehjul og ikke bakhjul. Landingssekvensene har blitt en stor del bedre siste periode, og makan til strøken ett-hjulslanding skal man langt for å finne makan til.
BratAir selv hadde gått til anskaffekse av et lite akrofly. Selskapets erfaring med små, iltre akromodeller er broket, men som den Nederlandspatriot han er var det lett å falle for fristelsen av den oransje skjønnheten. Det fløy selvsagt som en Nederlansk prinsesse, lettbeint og snasent danset det polka over himmelrommet før det landet med en frekk romperisting til avslutning.
Wednesday, July 28, 2010
Bratair inspirert av Disneyworld
Bratairs studietur til unaiten Har gitt resultater. Styreformann i
selskapet ser St det ligger store muligheter innen aktobatikk og
investerte sporenstreks i en ny akeomodell. Til glede for
økonomiavdelingen er den fortsatt i selskapets balanse.
selskapet ser St det ligger store muligheter innen aktobatikk og
investerte sporenstreks i en ny akeomodell. Til glede for
økonomiavdelingen er den fortsatt i selskapets balanse.
Ingar er miljøvennlig
Og gjenbruket sin mors gamle kenwood kjøkkenmaskin på cessnaen.
Miljølines er i gang.
Agronomstevne på rotnes int.
Ingar har alltid digget budeier og satte seg mer inn i faunaen på
jordene
jordene
Friday, July 16, 2010
Karibian style
Sendt fra min iPhoneI tpa ligger vi ikke på latsiden, heller ikke i ferietiden. Det ble
avholdt flystevne i utenlandsavdelingen og det meldes om gode
flyferdigheter også østenfor måne og litt sørraførr sol.
Sikkerhetern er godt ivaretatt, og det flys derfor inni en egen
bunker, bak piggtråd og høye porter. Kvelden ble avsluttet med
hasardspill og russisk danseshow. En magisk opplevelse alt i alt.
Monday, July 5, 2010
Wednesday, June 30, 2010
BratMan gjør det han kan for å dra klubben ned til dårligst igjen!
I går kveld var det snekkerier på agendaen i Bratlines.
Førstefruen innstilte på snekring i på hovedterminalbygget, og da er jo selvsagt ikke BratMan vanskelig å be. Mens man sto på veggen med hammer og spiker stilnet vinden og tankene svant hen til deilig luftakrobatikk i ukjent luftrom.
Raskeste vei fra tanke til handling er som vanlig å kutte ut hjernen, så BratAir løp rett i garasjen og samlet sammen et fly. Valget falt på den trofaste Supercuben, og så bar det opp på taket. En rask rorsjekk ble det tid til, og så var det bare å gi gass. BratAir har jo relativt flatt tak på huset sitt, men det står en liten kant på slutten av taket. Ergo trenger man rask fart for å komme opp, og så er det jo selvsagt endel trær, ledninger og andre hus i området, men det er barnemat for en dyktig pilot (men uoverkommelige utfordringer for Bratman).
Vel, nok om det. Bratman ga full gass på cuben, den sprutet avgårde bortetter taket så pappen sprutet alle veier, og så - sekunder av lykke og ro. Flyet løftet seg skalamessig og svevde vakkert gjennom luften - og så var batteriet tomt. Bakkepersonellet hadde jo selvsagt ikke tid til å lade før takeoff, noe som nå straffet seg. Med død motor var det bare å innta den sedvanlige DeadStickLanding, men nå kombinert med BlindLanding. Piloten sto jo selvsagt på andre enden av huset enn der flyet nå forsvant ut av syne. En storstilt redningsaksjon ble satt i gang, og redskap og pilot kunne igjen puste lettet ut. Mskineriet var pent satt ned i hekken, relativt uskadd.
Nytt motto: BratAir - når noe skal krasjes!
Førstefruen innstilte på snekring i på hovedterminalbygget, og da er jo selvsagt ikke BratMan vanskelig å be. Mens man sto på veggen med hammer og spiker stilnet vinden og tankene svant hen til deilig luftakrobatikk i ukjent luftrom.
Raskeste vei fra tanke til handling er som vanlig å kutte ut hjernen, så BratAir løp rett i garasjen og samlet sammen et fly. Valget falt på den trofaste Supercuben, og så bar det opp på taket. En rask rorsjekk ble det tid til, og så var det bare å gi gass. BratAir har jo relativt flatt tak på huset sitt, men det står en liten kant på slutten av taket. Ergo trenger man rask fart for å komme opp, og så er det jo selvsagt endel trær, ledninger og andre hus i området, men det er barnemat for en dyktig pilot (men uoverkommelige utfordringer for Bratman).
Vel, nok om det. Bratman ga full gass på cuben, den sprutet avgårde bortetter taket så pappen sprutet alle veier, og så - sekunder av lykke og ro. Flyet løftet seg skalamessig og svevde vakkert gjennom luften - og så var batteriet tomt. Bakkepersonellet hadde jo selvsagt ikke tid til å lade før takeoff, noe som nå straffet seg. Med død motor var det bare å innta den sedvanlige DeadStickLanding, men nå kombinert med BlindLanding. Piloten sto jo selvsagt på andre enden av huset enn der flyet nå forsvant ut av syne. En storstilt redningsaksjon ble satt i gang, og redskap og pilot kunne igjen puste lettet ut. Mskineriet var pent satt ned i hekken, relativt uskadd.
Nytt motto: BratAir - når noe skal krasjes!
Tuesday, June 29, 2010
Verdens NEST dårligste modellflyklubb.
Ja, det er både sjokkerende og kontroversielt, men jeg våger å komme med påstanden! TPA har ingen rett til å kalle seg verdens dårligste modellflyklubb. Det er med sorg vi må melde at klubben har tatt steget ned blant almuen og blitt en ordinær, kjedelig og traurig klubb. Ha, dette er ikke sant! tenker du kanskje nå? Men spør deg selv:
-Når var egentlig siste pulverisering av et fly på stripa? Når var siste takeoff hvor rorene hadde byttet plass på stikkene? Når var siste landing oppå kabelen, på taket til naboen eller i en bil? Når var siste gang alt sluttet å virke i lufta fordi man ikke hadde festet et klips, eller at vingen knakk rett av i en hasardiøs manøver?
Ja nettopp. Lenge siden.
Nå er det til og med blitt så ikke at det foretas silkemyke landinger med intakte nesehjul, oppnedflyvinger med full kontroll kun få meter over bakken, og Baronen selv har ikke most en Supercub til det ugjennkjennelige på lange tider.
Nei, det er triste dager på stripa. Vi trenger Powder tilbake, da kan vi atter en gang se PiperCuber i psykadeliske looper før de lander i skogen, Corsairer uten mål og mening, og Camparicuber som alltid finner på noe nytt.
Men når sant skal sies så gjør Gryndern iherdige forsøk på å mose ting hver eneste dag. Eneste problemet er at han rett og slett er for flink! Det vil seg liksom ikke helt. Ting er jo mest morsomt når det går skikkelig galt, iallefall når det er de andre som gjør det, og vi har det på film.
Jaja, det er jo enda lenge igjen til høsten, og kommer tid kommer råd. Det foskes og spekuleres endel i hangaren til BratAir, og da inntar vi nok snart tronen som verdens dårligste igjen..,,,
-Når var egentlig siste pulverisering av et fly på stripa? Når var siste takeoff hvor rorene hadde byttet plass på stikkene? Når var siste landing oppå kabelen, på taket til naboen eller i en bil? Når var siste gang alt sluttet å virke i lufta fordi man ikke hadde festet et klips, eller at vingen knakk rett av i en hasardiøs manøver?
Ja nettopp. Lenge siden.
Nå er det til og med blitt så ikke at det foretas silkemyke landinger med intakte nesehjul, oppnedflyvinger med full kontroll kun få meter over bakken, og Baronen selv har ikke most en Supercub til det ugjennkjennelige på lange tider.
Nei, det er triste dager på stripa. Vi trenger Powder tilbake, da kan vi atter en gang se PiperCuber i psykadeliske looper før de lander i skogen, Corsairer uten mål og mening, og Camparicuber som alltid finner på noe nytt.
Men når sant skal sies så gjør Gryndern iherdige forsøk på å mose ting hver eneste dag. Eneste problemet er at han rett og slett er for flink! Det vil seg liksom ikke helt. Ting er jo mest morsomt når det går skikkelig galt, iallefall når det er de andre som gjør det, og vi har det på film.
Jaja, det er jo enda lenge igjen til høsten, og kommer tid kommer råd. Det foskes og spekuleres endel i hangaren til BratAir, og da inntar vi nok snart tronen som verdens dårligste igjen..,,,
Monday, June 14, 2010
Der ingen skulle tru at noken kunne flu....
Eller landa, iadlafall.
Men det gjorde vi. Eller jeg. Dagens lengste utelanding ble det, og opptatt som jeg alltid har vært av natur og skogens ro, så er det naturlig å innlemme den delen i flygingen også. Rotnes Busharport kan det hete her.
Men jeg var ikke eneste som imponerte med rekorder denne dagen. Siste medlem, Gryndern, satte ny rekord for linjeflyging. I mangel på skikkelig redskap (les: store fly) hadde han med seg et lite knøttefly. Dette lille vidunderet skulle på død og liv opp i kabelgaten og fly, og det gjorde det med stor suksess. En helt ny manøver ble funnet opp, en såkalt Zweirollerkabelflugzeug ble gjennomført. Det er kort og godt å fly gjenntatte ganger mellom alle ledningene og likevel bevare kontroll og fortsette å fly. En nyskapende manøver vi gleder oss til å se han gjennta med større redskap.
Sunday, June 13, 2010
Bratmans lille Røde.
Bratman har et lite fly. Et rødt ett. Det har aldri flydd. Ikke lengre enn ca 5 sekunder iallefall. I dag skulle nye rekorder settes. Det fikk briste eller bære. Det gjorde begge deler.
Flyet dro til værs og virret over himmelen i mer eller mindre kontrollerte former. En ting var at det hele tiden ville til Høyre, den slags kan jo korrigeres for med stikkene. En annen ting var at det hele tiden søkte opp, og ned og vippet som en motorbot i lav fart over høye bølger. Den var litt værre å fikse på.
Det spratt hit og dit, noen ganger rett vei, andre ganger opp ned. Ikke like lett å styre da, og plutselig satt det kurs ned. Bratman korrigerte, så var vi riktig vei, like etterpå opp ned. En rask bevegelse med stikkene fikk det på riktig kurs igjen, og så var det slutt for i dag. Bratman disponerer sine egne busker på flyplassen, og inni der ble det hele avsluttet.
Turen varte i halvannet minutt, og er en klar forbedring av tidligere rekorder. Nå skal det limes, og så skal den magiske 100sekundersgrensa brytes.
Flyet dro til værs og virret over himmelen i mer eller mindre kontrollerte former. En ting var at det hele tiden ville til Høyre, den slags kan jo korrigeres for med stikkene. En annen ting var at det hele tiden søkte opp, og ned og vippet som en motorbot i lav fart over høye bølger. Den var litt værre å fikse på.
Det spratt hit og dit, noen ganger rett vei, andre ganger opp ned. Ikke like lett å styre da, og plutselig satt det kurs ned. Bratman korrigerte, så var vi riktig vei, like etterpå opp ned. En rask bevegelse med stikkene fikk det på riktig kurs igjen, og så var det slutt for i dag. Bratman disponerer sine egne busker på flyplassen, og inni der ble det hele avsluttet.
Turen varte i halvannet minutt, og er en klar forbedring av tidligere rekorder. Nå skal det limes, og så skal den magiske 100sekundersgrensa brytes.
Wednesday, June 9, 2010
Sjelden cockpit-opptak fra Baronens Sopwith
Dette utrolige opptaket er gjort av Baronens faste Hangar-tøs, Erta Berta UnderRoller, under en av deres svulstige flyturer i våres. Og turen ender som det ofte før har gjort på Internasjonalen når Baronen lufter soppen sin.
se de sjeldne opptakene HER
se de sjeldne opptakene HER
Sunday, June 6, 2010
Flyvettregel nr 4: Ikke sving
Om du ikke har tenkt deg i grøfta. Nydelig stikkearbeid utført av baronen. Et ballett-messig redningsarbeid.
Flyvettregel nr 1:
Ta alltid av med stil og eleganse, fly med verdighet, og land silkemykt og skalalikt. (jaja, det var bare denne ene som ble sånn, alle de andre var som hogget ut av steinblokka som læremestern satt og fiklet med i vinterhalvåret).
Nytt fly var strøkent. Sjelden har nesehjul blitt tatt så godt i mot på internasjonalen. Det var som om rullebanen skjønte at det ikke var noen vits å tulle, her kom det fly og maskinist som visste hva de holdt på med og som ikke fant seg i noe tull.
Vakkert, ikke en truse var tørr etterpå.
Thursday, June 3, 2010
Tuesday, June 1, 2010
Mens gresset dør så gror kua!
Er det noe som heter. Eller lignende. Og mens vi slår gress for harde livet så blir det ikke flyging, bare mye ku. Senere. Derfor har Brat-Air besluttet å gå til innkjøp av et nytt Ku-lt fly. Tror de. Altså, det har jo ikke flydd enda, og agronomi skal man jo ikke kombinere med fly, men iallefall så er det en ny cessna-aktig sak i hus. Fra E-flite. Det er ene og alene fordi jeg har et håp om at kvaliteten på ting og tang er noe bedre enn på kina-tjafset som selges her og der, men hvem vet. Kinesere har jo flydd før de og, og ned kommer jo ting etterhvert.
Men, nytt fly er på plass, og svææære batterier med spiLippo i blodet og masse C`er på lager. Disse C`ene er litt som Jesus. Det snakkes mye om de, men ikke så mange som har sett dem. De skal sitte inni der iallefall, og en dag så kommer de nok for en dag. Jeg har mange av de nå, og det må jo være bra.
Men for å konvertere batteristruktur til resten av flyparken må det loddes først. Ergo gror kua litt til før det kan flys.
Men, nytt fly er på plass, og svææære batterier med spiLippo i blodet og masse C`er på lager. Disse C`ene er litt som Jesus. Det snakkes mye om de, men ikke så mange som har sett dem. De skal sitte inni der iallefall, og en dag så kommer de nok for en dag. Jeg har mange av de nå, og det må jo være bra.
Men for å konvertere batteristruktur til resten av flyparken må det loddes først. Ergo gror kua litt til før det kan flys.
Tuesday, May 25, 2010
Det spirer og gror...
Oppslaget i lokalavisen ga stor publikumsinteresse, og den vokser fortsatt.
Stadig vekk blir vi medlemmer i klubben oppsøkt av ivrige prospects og wannabees.
Groopiene henger rundt terminalbygget og tigger om å få bære lippobatterier eller andre verdifulle gjenstander, og klubben ahr vært nødt til å øke sikkerhetsnivået.
Taxfreeutsalget er nå åpent kun mellom 15.00 og 14.55, mens det før var døgnåpent.
Vestre rullebane er nå stengt for innflyging mot sør, og det jobbes med en ny rullebane i sør/nord-retningen for å ta unna den økte trafikken.
Sent i går kveld måtte Bratman nok en gang trå støttende til da et ungt håpefullt medlem skrapte på døren og tigget om å få fly.
Poden hadde kjøpt ny Cessna på nett, og ville gjerne ha maskinen opp med kvalifisert personell bak stikkene. Det føltes da underlig at han kom til meg, men vi har jo alle vært unge og håpefulle, så selvsagt tro jeg støttende til.
Det blåste både små og mellomstore djevler på Internasjonalen, men en liten testtur med SuperCuben ga mersmak og Cessnaen ble sendt til værs. "Full kråke" er vel nærliggende uttrykk til ferden, men den sterke vinden får bære mye av skylden. Med kontrollert stikkeføring var det selvsagt en smal sak å sette flyet kontrollert ned på rullebanen, men de røffe værforholdene medførte at flytillatelsen til Junior ble trukket tilbake. Nå vet han at flyet iallefall er flydyktig, og han ønsker seg medlemskap i TPA til jul.
Stadig vekk blir vi medlemmer i klubben oppsøkt av ivrige prospects og wannabees.
Groopiene henger rundt terminalbygget og tigger om å få bære lippobatterier eller andre verdifulle gjenstander, og klubben ahr vært nødt til å øke sikkerhetsnivået.
Taxfreeutsalget er nå åpent kun mellom 15.00 og 14.55, mens det før var døgnåpent.
Vestre rullebane er nå stengt for innflyging mot sør, og det jobbes med en ny rullebane i sør/nord-retningen for å ta unna den økte trafikken.
Sent i går kveld måtte Bratman nok en gang trå støttende til da et ungt håpefullt medlem skrapte på døren og tigget om å få fly.
Poden hadde kjøpt ny Cessna på nett, og ville gjerne ha maskinen opp med kvalifisert personell bak stikkene. Det føltes da underlig at han kom til meg, men vi har jo alle vært unge og håpefulle, så selvsagt tro jeg støttende til.
Det blåste både små og mellomstore djevler på Internasjonalen, men en liten testtur med SuperCuben ga mersmak og Cessnaen ble sendt til værs. "Full kråke" er vel nærliggende uttrykk til ferden, men den sterke vinden får bære mye av skylden. Med kontrollert stikkeføring var det selvsagt en smal sak å sette flyet kontrollert ned på rullebanen, men de røffe værforholdene medførte at flytillatelsen til Junior ble trukket tilbake. Nå vet han at flyet iallefall er flydyktig, og han ønsker seg medlemskap i TPA til jul.
Sunday, May 23, 2010
Monday, May 17, 2010
17. Mai feiring på rotnes int. AirPort
I tradisjonens ånd ble det selvsagt feiret nasjonaldag på Rotnes Internasjonale Lufthavn i dag. Baronen, Gryndern, Ingvar (Landingsspesialisten fra dalstrøka innafor) og Bratman var alle tilstede, pyntet med flagg og andre remedier. Heldigvis hadde Gryndern batterier nok til alle og delte villig vekk. Baronen var selvsagt ikke noe dårligere, og da Cessnaen ville kjæle med ledningene og propellen sto som et spett i Landrovern, da var Baronen klar med ny propell før noen fikk sagt "Henrik Wergeland hadde alltid en propell løar i lomma" 10 ganger.
Bratman landet som vanlig som en gud, Baronen var som vanlig nervøs for landinger, Gryndern landet aldri og Ingar landet langt(!) ute på jordet gang etter gang.
Sunday, May 9, 2010
Det ryktes...
utover landets grenser at selveste Baronen har vært utsatt for sabotasjeaksjon større enn Tungtvann-saken. For det kan da umulig være pilotfeil som førte til at han ble observert tuskene langs yttergrensene av Rotnes International med henda fulle av grønne flydeler? Er verden blitt en Sopwith fattigere?
Pressetalskvinnen i Brown-Air er foreløpig taus i kommentarene, så inntil videre må ryktene leve i det uvisse.
Pressetalskvinnen i Brown-Air er foreløpig taus i kommentarene, så inntil videre må ryktene leve i det uvisse.
Wednesday, May 5, 2010
En helt vanlig dag på jobben,
Goose har vært en liten tur på kontoret i dag. Som man vet hospiterer han som Førstepilot og Stuntflyger i Brat-Air, med hovedkontor på Rotnes International Airport. Til tross for at Goose har utsjekk på et større antall flymaskiner (de fleste, faktisk), så trives han best i sin egne faste Trojan. En maskin hvis ytelse og prestasjoner ikke står tilbake for noe av det beste internett har å by på, og en maskin som langsomt er tilpasset Goose egne spesifikasjoner; slik som utenpåliggende Flaps og ekstra kjøleelementer til fartsregulatorer fastspent på cockpitveggen.
I moderat vestavind var det selvsagt ingen problemer å spore for Goose i kontortiden i sin cockpit. Enkle og doble rolls med underliggende loops ble utført med pinlig presisjon og kledelig arroganse som seg hør og bør en pilot i vedrensklasse, og ved kontortidens slutt pakket Goose kort og godt sammen og parkerte på sedvanlig vis i hangaren for å reise hjem. Alt sammen like kontrollert og med stoisk ro, selvsagt. Eneste Goose hadde å bemerke var at hangardøren kanksje var noe trang og med fordel kan breddes ca 2 cm.
Senterpartiets utskremte Bontatamp valgte å gjennomføre sine dyptpløyende analyser av Gundersens beitemarker, og slo seg etterpå til ro med resultat. Resten av dagens flyaktiviter ble derfor innstil.
Gryndn hadde nok en gang trimmet sin Corsair og ansatt selveste Speedy Gonzales til å fly. Den magiske 200-grensa er i ferd med å brytes en gang for alle.
Baronene kom tassende med sitt nyrestaurerte Tipsy, og skulte vel og lenge på vindplsa før han besluttet at her skulle det ikke flys. Etter noen taxerunder med oppmuntrende tilrop fra publikum lot han seg likevel overtale til en kort runde, og det kjente uttrykket "tørr munn, våt truse" har vist sitt sanne ansikt. Sjelden har vi sett Baronen så konsentrert over spakene, men er man stormfugl så er man stormfugl.
Bjørkekongen fra Baronens Blogg hadde fått sammen sin Cessna igjen og fløy som en full kenguru i vindkastene. Innimellom husket han å puste, og svor eder og galle over turbulens og vindhull her og der. Med egen støttekontakt og landingsansvarlig kom han seg denne gangen trygt ned på stripa igjen.
Summert gir vi dagen terningkast 4.
I moderat vestavind var det selvsagt ingen problemer å spore for Goose i kontortiden i sin cockpit. Enkle og doble rolls med underliggende loops ble utført med pinlig presisjon og kledelig arroganse som seg hør og bør en pilot i vedrensklasse, og ved kontortidens slutt pakket Goose kort og godt sammen og parkerte på sedvanlig vis i hangaren for å reise hjem. Alt sammen like kontrollert og med stoisk ro, selvsagt. Eneste Goose hadde å bemerke var at hangardøren kanksje var noe trang og med fordel kan breddes ca 2 cm.
Senterpartiets utskremte Bontatamp valgte å gjennomføre sine dyptpløyende analyser av Gundersens beitemarker, og slo seg etterpå til ro med resultat. Resten av dagens flyaktiviter ble derfor innstil.
Gryndn hadde nok en gang trimmet sin Corsair og ansatt selveste Speedy Gonzales til å fly. Den magiske 200-grensa er i ferd med å brytes en gang for alle.
Baronene kom tassende med sitt nyrestaurerte Tipsy, og skulte vel og lenge på vindplsa før han besluttet at her skulle det ikke flys. Etter noen taxerunder med oppmuntrende tilrop fra publikum lot han seg likevel overtale til en kort runde, og det kjente uttrykket "tørr munn, våt truse" har vist sitt sanne ansikt. Sjelden har vi sett Baronen så konsentrert over spakene, men er man stormfugl så er man stormfugl.
Bjørkekongen fra Baronens Blogg hadde fått sammen sin Cessna igjen og fløy som en full kenguru i vindkastene. Innimellom husket han å puste, og svor eder og galle over turbulens og vindhull her og der. Med egen støttekontakt og landingsansvarlig kom han seg denne gangen trygt ned på stripa igjen.
Summert gir vi dagen terningkast 4.
Tuesday, May 4, 2010
Den triple baron
Se på denne videoen på YouTube:
http://www.youtube.com/watch?v=Qao_W-CM45o&feature=youtube_gdata
Sendt fra min iPhone
http://www.youtube.com/watch?v=Qao_W-CM45o&feature=youtube_gdata
Sendt fra min iPhone
Monday, May 3, 2010
leteaksjon!
Leter og leter etter noe som kan flys. Spesifikasjonene er særdeles enkle: Skal fly kjempefort og sakte, skal rolle, loope og hoovre, skal tåle trær og kabler, skal fikse elegante takeåffs og smoothe landinger, skal takle harde landinger, skal takle krasj, skal ikke knuses i kræsj, skal ha masse servoer og greier men ingen tekniske problemer, og skal koste under 1000 kr. Mulig jeg rett og slett må kjøpe den Brune Baron????
Sunday, May 2, 2010
Goose flyr igjen, og luftrommet er pånytt utrygt!
Brat-Airs faste stunpilot; Goose, har i lengre tid vært sykemeldt. Hans trofaste farkost har ligget med brekt elektronikk i hangaren i lengre tid, og Goose har i denne perioden sittet fastspent i cockpit og ventet på klarering. Den kom endelig i kveld. Med egenkomponerte Flaps og hjul som peker i alle retninger satte Goose i dag standaren på Rotnes Int nok en gang. Snasne Takeoffs uten styring, hissige klatringer rett til værs og fullstendig ukontrollerte landinger var bare noe av det som sto på programmet. Gooose og hans Trojan var både høyt og lavt, og det mest inspirerende er å se han håndtere flapsene. De er jo som seg hør og bør et lavprisselskap limt rett på vingen (med Gaffa,selvsagt), og de felles ca 78 grader ned under landing. Vel, den ene går ca 90 og den andre 63, så sånn i snitt er vi på ca 78. At usymetriske Flaps påvirker balansen ser ikke ut til å bekymre Goose nevneverdig, han har jo så mye andre klaffer og ror å håntere denslags problemer med.
Det ble landet i hytt, det ble landet i pine, det ble landet i tide og utide, og det bla landet i ny og ned. Det ble ikke landet pent eller kontrollert, men det er jo forsåvidt Brat-Air kjent med fra før.
Litt uti flyprogrammet måtte Goose refuele, og Gryndern kom med et artig fulladet batteri med masse mer volt, og da ble virkelig liv i cockpit. En stund. Goose ga gass og sate kursen vertikalt. Det fortsatte han med i ca 20 sekunder, så var det slutt. Brannalarmer gikk og det pipet og ulte i flymaskinen, der han raskt satte kursen ned igjen. Uten motorkraft. Fartsregulatoren klarte ikke høyoktansbatteriet til Gryndern, og dermed konket det meste av elektronikk ut.
Heldigvis har Goose vært ute en vinternatt før (og 2 netter på husmorskolen på Hamar), så han glidet farkosten elegant ned igjen, og parkerte det hele i en grøft. Hele kontrolltårnet tok av seg hatten og det ble stående ovasjoner fra et stort publikum. Seansen viste nok en gang at de eldste er eldst, og at Goose er pilot.
Det ble landet i hytt, det ble landet i pine, det ble landet i tide og utide, og det bla landet i ny og ned. Det ble ikke landet pent eller kontrollert, men det er jo forsåvidt Brat-Air kjent med fra før.
Litt uti flyprogrammet måtte Goose refuele, og Gryndern kom med et artig fulladet batteri med masse mer volt, og da ble virkelig liv i cockpit. En stund. Goose ga gass og sate kursen vertikalt. Det fortsatte han med i ca 20 sekunder, så var det slutt. Brannalarmer gikk og det pipet og ulte i flymaskinen, der han raskt satte kursen ned igjen. Uten motorkraft. Fartsregulatoren klarte ikke høyoktansbatteriet til Gryndern, og dermed konket det meste av elektronikk ut.
Heldigvis har Goose vært ute en vinternatt før (og 2 netter på husmorskolen på Hamar), så han glidet farkosten elegant ned igjen, og parkerte det hele i en grøft. Hele kontrolltårnet tok av seg hatten og det ble stående ovasjoner fra et stort publikum. Seansen viste nok en gang at de eldste er eldst, og at Goose er pilot.
Jagerfly og helgeflaks
Det er med sorg å melde at det ønskede jagerflyet (tidligere omtalt) er veiet og funnet for lett. Etter en nærmere inspeksjon hvor flyets spesfikasjoner ble gjennomgåt, måtte en skuffet innkjøpsansvarlig til sist takke nei. Flyet holdt rett og slett ikke mål. Dobbel Lippo med dobbel ducted fans var i og for seg fristende, men når fanskapet skal ned i kontakt med moder jord så nytter det ikke med opptrekkbart understell i plast. Ikke en gang Gaffa kan redde det hjulopphenget etterpå. Og som man vet så er ikke alltid landingene på Rotnes Int. av det silkemyke slaget. Derfor ble det nei, og innkjøpsgrupperingen leter med lys og Ledlykter eller nye investeringsprosjekter.
Men man kan jo strengt tatt lure på hva man skal med nye fly når Brat-Air disponerer sitt eget våtromsgodkjente Baderomsfly?
Gjennomsponset av Porsgrunn Porselen og Gustafsberg tappekraner var det et hyggelig gjennsyn med den gamle storheten. I vind type kuling i halingkastene var det en sjarmerene runde lørdag kveld. Gryndern, Baronen og Storbonden var alle på plass mer eller mindre flydyktig, men det gode humøret var det lite å si på. Gryndern var som vanlig på plass med sin flymobil om etterhvert inneholder et imponerende antall brukne vinger, propeller, lippobatterier og sist men ikke minst fly. Noen hele, andre halve, men opp skal det om så vi begge skal skrike.
Storbonden stilte med sitt agronomiske cessna, med haleror som motvirker ethvert forsøk på å stige til vært med en kontant NEI. Men heldigvis har bondetampen motorisert dette med en V8-er kjøpt på ebay, og til værs går det som en liten hvit kule. Baronen har funnet sitt mantra og går nå rulatorTore i næringen med seilfly. Skalalikt og kjedelig vimser det over luftrommet som om det aldri har gjort noe annet, og det har det vel egentlig ikke heller....
Søndag ettermiddag var det stor jubalong på stripa, med en skokk større og mindre piloter. Pressedekningen har tydeligvis gitt ringvirkninger, for det kom piloter fra øst og vest. Desverre er det ikke alle som kan kjørereglene enda, så Henriksen truer med å legge ned Veto om de nye ikke holder seg unna busktene hans. (Baronen har jo vært der før, og i dag satt det en relativt ny Cesna ØVERST i bjørka).
Men Lille PowderOla har lært å sykle uten støttehjul, og setter vi på en 14,8 på han så får vi nok han til værs og.
Men man kan jo strengt tatt lure på hva man skal med nye fly når Brat-Air disponerer sitt eget våtromsgodkjente Baderomsfly?
Gjennomsponset av Porsgrunn Porselen og Gustafsberg tappekraner var det et hyggelig gjennsyn med den gamle storheten. I vind type kuling i halingkastene var det en sjarmerene runde lørdag kveld. Gryndern, Baronen og Storbonden var alle på plass mer eller mindre flydyktig, men det gode humøret var det lite å si på. Gryndern var som vanlig på plass med sin flymobil om etterhvert inneholder et imponerende antall brukne vinger, propeller, lippobatterier og sist men ikke minst fly. Noen hele, andre halve, men opp skal det om så vi begge skal skrike.
Storbonden stilte med sitt agronomiske cessna, med haleror som motvirker ethvert forsøk på å stige til vært med en kontant NEI. Men heldigvis har bondetampen motorisert dette med en V8-er kjøpt på ebay, og til værs går det som en liten hvit kule. Baronen har funnet sitt mantra og går nå rulatorTore i næringen med seilfly. Skalalikt og kjedelig vimser det over luftrommet som om det aldri har gjort noe annet, og det har det vel egentlig ikke heller....
Søndag ettermiddag var det stor jubalong på stripa, med en skokk større og mindre piloter. Pressedekningen har tydeligvis gitt ringvirkninger, for det kom piloter fra øst og vest. Desverre er det ikke alle som kan kjørereglene enda, så Henriksen truer med å legge ned Veto om de nye ikke holder seg unna busktene hans. (Baronen har jo vært der før, og i dag satt det en relativt ny Cesna ØVERST i bjørka).
Men Lille PowderOla har lært å sykle uten støttehjul, og setter vi på en 14,8 på han så får vi nok han til værs og.
Friday, April 30, 2010
Velkommen til Rotnes Internasjonale Airport!
Det er for tiden stor trafikk på våre nettsider, da dagens medieomtale i landets beste lokalavis har skapt et rush etter billige billetter. Små forsinkelser kan intreffe i kveldens trafikkavikling, men det oppfordres til å møte opp på stripa i god tid før avgang. Tax-freeutsalget er som vanlig åpent hver hele og halve time, og også i periodene mellom dette.
Verdens dårligste modellflyklubb ser frem til stort oppmøte og lav kvalitet.
Verdens dårligste modellflyklubb ser frem til stort oppmøte og lav kvalitet.
Friday, April 23, 2010
Finanskrise og askefall i Brat-Air
Det er ingen ende på problemene i luftfarten. Når man trodde finanskrisen i luftrommet var over og gledet seg over turbulente dager igjen, så vips; krise igjen. Denne gangen smerter det Brat-Air ekstra hardt, da Drømmeflyet over alle Drømmefly faktisk er lagt ut på lagertømming. Vi snakker Ducted, vi snakker doble motorer, vi snakker Lippo nok til en liten hær, og sist men ikke minst, vi snakker opptrekkbart.
Siden sin spede barndom har Brat-Air alltid hatt lyst å gå Supersonisk, og da må det kraftige saker til. Lunkne papp-cessnaer, isoporCuber og råtne Pipere med og uten flaps holder ikke mål. Ikke når man er et flyselskap med ambisjoner. Gaffambisjoner. Og Nak-shop har jo hatt en snasen jager på halvannen meter i lengde, men med bittesmå vinger som umulig gir noe løft under 140 km/t. Den har Brat-Air siklet etter. Lenge. Og sagt til seg selv: It will be mine, oh yes, it will be mine!
Og nå er prisen satt fra 4200 til lusne 1950. Askesalg. Og på lager. I oslo. Men finanskrisen har slått til. Brat-Air er for tiden uten trafikk, og selv om selskapet outsourcer piloter til andre bransjer har det ikke gitt tilstrekkelige midler til innkjøp. Leasing har vært vurdert, men så kom Ikano Finans med sine fakturarutiner og sparket bein under den planen også. En trist sorti for et gammelt, men stolt, flyselskap. Brat-Air vil tilbringe helgen med gråt, og oppfordrer alle som vil se Brat-Air Go SuperSonic til å gi et underholdningsbidrag. De vil bli godt brukt til felles beste.
Sjekk farkosen selv på linken:
Siden sin spede barndom har Brat-Air alltid hatt lyst å gå Supersonisk, og da må det kraftige saker til. Lunkne papp-cessnaer, isoporCuber og råtne Pipere med og uten flaps holder ikke mål. Ikke når man er et flyselskap med ambisjoner. Gaffambisjoner. Og Nak-shop har jo hatt en snasen jager på halvannen meter i lengde, men med bittesmå vinger som umulig gir noe løft under 140 km/t. Den har Brat-Air siklet etter. Lenge. Og sagt til seg selv: It will be mine, oh yes, it will be mine!
Og nå er prisen satt fra 4200 til lusne 1950. Askesalg. Og på lager. I oslo. Men finanskrisen har slått til. Brat-Air er for tiden uten trafikk, og selv om selskapet outsourcer piloter til andre bransjer har det ikke gitt tilstrekkelige midler til innkjøp. Leasing har vært vurdert, men så kom Ikano Finans med sine fakturarutiner og sparket bein under den planen også. En trist sorti for et gammelt, men stolt, flyselskap. Brat-Air vil tilbringe helgen med gråt, og oppfordrer alle som vil se Brat-Air Go SuperSonic til å gi et underholdningsbidrag. De vil bli godt brukt til felles beste.
Sjekk farkosen selv på linken:
Monday, March 29, 2010
Påske og stor utfart på Internasjonalen
Det merkes tydelig på trafikkaviklingen på Rotnes Int. at det er påske og at det norske folk er lei av snø og is. Det var høy trafikk og tidvis kø idag, og særlig var Taxfreeutsalget populært.
Det var, som vanlig, et betydelig høyere antall Take Off enn landinger i dag, og mest spektakulære Ikke-landing sto nykommern (la oss kalle han Grynder`n) for. Etter et imponerende luftshow med innlagte dobble Donuts, rastaloop og karmslengere klarte ikke hans faste pilot mer. Temperaturen i cockpit var høy og piloten valgte rett å slett å tre av fra omtrent 100 fots høyde. Canopyen gikk opp, og ifølge sikre kilder kunne man se piloten vinke tappert farvel før han slynget seg ut av flymaskinen, - og dro batteriet med seg. Som alltid er sikkerhetsanstaltningene på Internasjonaln av god karakter, så piloten kom seg unna med sin desertering, men batteriet fikk han ikke med seg. Det ble slengende etter en etterhvert uregjerlig flymaskin, som valgte å fortsette sine heftige sirkler lavere og lavere, sintere å sintere, mens delene regnet sakte ned fra himmelen. Det hele smalt i bakken hardt og brutalt, og Grynder`n var kun centimeter unna å kjøpe seg ny bil.
Forøvrig forløp det meste udramatisk som det pleier. Baronen klippet hekken med sin blåmalte høyrisikomaskin, Powderfinger var tilbake med Super Cub med Wannabee-flæps (De er der, men skal ikke brukes, nei!), og Bratman Airlines var eneste selskap med flere flymaskiner. De fløy selvsagt som en prins og, -ja, som en kronprins.
Det var, som vanlig, et betydelig høyere antall Take Off enn landinger i dag, og mest spektakulære Ikke-landing sto nykommern (la oss kalle han Grynder`n) for. Etter et imponerende luftshow med innlagte dobble Donuts, rastaloop og karmslengere klarte ikke hans faste pilot mer. Temperaturen i cockpit var høy og piloten valgte rett å slett å tre av fra omtrent 100 fots høyde. Canopyen gikk opp, og ifølge sikre kilder kunne man se piloten vinke tappert farvel før han slynget seg ut av flymaskinen, - og dro batteriet med seg. Som alltid er sikkerhetsanstaltningene på Internasjonaln av god karakter, så piloten kom seg unna med sin desertering, men batteriet fikk han ikke med seg. Det ble slengende etter en etterhvert uregjerlig flymaskin, som valgte å fortsette sine heftige sirkler lavere og lavere, sintere å sintere, mens delene regnet sakte ned fra himmelen. Det hele smalt i bakken hardt og brutalt, og Grynder`n var kun centimeter unna å kjøpe seg ny bil.
Forøvrig forløp det meste udramatisk som det pleier. Baronen klippet hekken med sin blåmalte høyrisikomaskin, Powderfinger var tilbake med Super Cub med Wannabee-flæps (De er der, men skal ikke brukes, nei!), og Bratman Airlines var eneste selskap med flere flymaskiner. De fløy selvsagt som en prins og, -ja, som en kronprins.
Friday, March 26, 2010
SUPER-aften på Internasjonalen
Torsdag kveld var det Brat-Day på the Strip. Unge Bratman har i lang tid søkt seg ned i kjelleren og holdt seg for seg selv med sine eksperimenter. Hemmelighetskremmeri har blitt pakket sirlig inn i små hemmelighetskremmerhus, og stukket inn i hulrom hist og her, men torsdag skulle det slippes katter ut av sekkepipen.
Og hemmeligheten var en nyfrisert SUPER Cub, med egenkomponerte balanseror. Kanksje ingen stor nyhet i seg selv, men for de som har sett Bratmans flæpsforsøk tidligere vet at selv om intensjonene er gode så kan det skape urovekkende resultater uansett.
Nuvel. Baronens mørke poesimaskin, Den Blå Fare, var som vanlig både høyt og lavt, men mest lavt. Baronen har slipt stikkene og smørt de med vegvesentes stikkeolje, og fører sin maskin med stor kløkt og omhu over himmelhvelvingen. Blått er flått, og særlig når resten av omgivelsene er hvite av tåke og snø.
Men tilbake til SuperCuben. Den stilte jo med friske lippobatterier og utenpåliggende balanseror som fikk Baronen til å sikle misunnelig, men kunne det fly? Og kunne det lande? Svaret var kort og godt JA på begg, og man kan gjerne legge til "som en prins". Som alltid på nye fly er det litt spennende å lære seg hvor følsomt flyet er på stikkene, og etterhvert dukket det opp litt forbedringspotensiale, men i det store og hele var det suksess på grensen til det kjedelige. Men da var det jo bare å ta frem Goose og montere han i cockpit på trojanen, så steg puls og spenning atter en gang til nye høyder. Makan til ustabil pilot skal man lete lenge etter.
Og hemmeligheten var en nyfrisert SUPER Cub, med egenkomponerte balanseror. Kanksje ingen stor nyhet i seg selv, men for de som har sett Bratmans flæpsforsøk tidligere vet at selv om intensjonene er gode så kan det skape urovekkende resultater uansett.
Nuvel. Baronens mørke poesimaskin, Den Blå Fare, var som vanlig både høyt og lavt, men mest lavt. Baronen har slipt stikkene og smørt de med vegvesentes stikkeolje, og fører sin maskin med stor kløkt og omhu over himmelhvelvingen. Blått er flått, og særlig når resten av omgivelsene er hvite av tåke og snø.
Men tilbake til SuperCuben. Den stilte jo med friske lippobatterier og utenpåliggende balanseror som fikk Baronen til å sikle misunnelig, men kunne det fly? Og kunne det lande? Svaret var kort og godt JA på begg, og man kan gjerne legge til "som en prins". Som alltid på nye fly er det litt spennende å lære seg hvor følsomt flyet er på stikkene, og etterhvert dukket det opp litt forbedringspotensiale, men i det store og hele var det suksess på grensen til det kjedelige. Men da var det jo bare å ta frem Goose og montere han i cockpit på trojanen, så steg puls og spenning atter en gang til nye høyder. Makan til ustabil pilot skal man lete lenge etter.
Tuesday, March 23, 2010
Monday, March 22, 2010
Opptaktsprøve og Fly-Inn med Påskekonkurranse på Rotnes Internasjonale.
Nå når den fortapte sønn vender hjem etter lang tid i eksil, er det naturlig at klubbens øvrige medlemsmasse spør seg om hvordan det står til med flyferdighetene. Vi er jo som kjent opptatt av sikkerhet og regler, og vi er såpass usikre over flyformen at styret har berammet at det skal avholdes ny opptaksprøve.
Som man kjenner til innbefatter de enkle prøvene kort og greit at en medfølgende klubbdunk med rød spesial inntas på direkten, deretter skal man koble batteri og kontroller med påfølgende Cross Check and report, før en prikkfri take-off (mot sør, uavhengig av vindretning) utføres.
Man legger så inn en slak venstre Turn, holder denne 270 grader og så er det under kabelgaten (ekstra poeng utdeles for berøring av kabel). Denne følges med rask stigning, over buskene til "Den Usynlige Bontetamp", høyre Turn 180 grader, under kabelgate og ut over åkeren (blant innfødte kjent under navnet "Håpets Hav"). Runden komplementeres med venstre sving mot ”Dead Barons Flagstick”, før en landing på Runway 1 utføres. Flyet skal etter landing være i stand til å ta av på kort varsel for å bestå prøven. Dete hele bivånes av et dommerpanel som bedømmer de ulike elementene og utdeler terningkast.
Prøven vil avholdes lørdag ettermiddag, alternativt søndag.
Søndag vil det også være klubbmesterskap med flyhopp, 8-talls prolog, det skal kåres en kabelmester og selvsagt også beste kryssholt.
Konkurransene vil bli behørig omtalt i årboka, og tilskuere er invitert til å bivåne det hele fra orkesterplass i Baronens kaserne.
Velkommen.
Mvh Klubbkomiteen.
Som man kjenner til innbefatter de enkle prøvene kort og greit at en medfølgende klubbdunk med rød spesial inntas på direkten, deretter skal man koble batteri og kontroller med påfølgende Cross Check and report, før en prikkfri take-off (mot sør, uavhengig av vindretning) utføres.
Man legger så inn en slak venstre Turn, holder denne 270 grader og så er det under kabelgaten (ekstra poeng utdeles for berøring av kabel). Denne følges med rask stigning, over buskene til "Den Usynlige Bontetamp", høyre Turn 180 grader, under kabelgate og ut over åkeren (blant innfødte kjent under navnet "Håpets Hav"). Runden komplementeres med venstre sving mot ”Dead Barons Flagstick”, før en landing på Runway 1 utføres. Flyet skal etter landing være i stand til å ta av på kort varsel for å bestå prøven. Dete hele bivånes av et dommerpanel som bedømmer de ulike elementene og utdeler terningkast.
Prøven vil avholdes lørdag ettermiddag, alternativt søndag.
Søndag vil det også være klubbmesterskap med flyhopp, 8-talls prolog, det skal kåres en kabelmester og selvsagt også beste kryssholt.
Konkurransene vil bli behørig omtalt i årboka, og tilskuere er invitert til å bivåne det hele fra orkesterplass i Baronens kaserne.
Velkommen.
Mvh Klubbkomiteen.
Saturday, March 20, 2010
Schnietzel-flugzeug, del 2
gårsdagens innlegg belyser ikke hele gårsdagens legendariske vårflyging.
Følte derfor for å komplementere med litt dekning av avslutningen.
Rotnes Int. lå innhyllet av en svak tåke over de hvite vidder og åkre, så selve flylyset var relativt redusert. Å stille med et kritthvit fly da innebærer visse utfordringer, noe vi i TPA ser på med vellyst og stor appetitt. Oppdaget da relativt tidlig at det å ta øyene vekk fra Trojanen var ikke å anbefale, mens Barionene kongeblodblå Tipszy lyste godt opp i området.
Legendariske setninger som "Skal bare ta en rudne til for å få en skikkelig landing som avslutning" satt løst, og viste seg gang på gang å være fordømt og forhekset. Slike turer kommer det aldri noe godt ut av, og nettopp derfor skal man møte sin frykt å ta turen likevel. Det gjorde vi. Til sist var det mulig å skille fly, himmel og bakke fra hverandre, og løse servoer (og etterpå oppdaget jeg at halevingen og var løs) gjorde kontrollmulighetene relativt nervøse.
Men, panikken ble ristet av som en flokk hissige biskoper på ung kor-solist i en katolsk kirke, og Trojanen ble trygt loset ned gng etter gang. Nesten.
Baronen selv viste igjen sine gyldne stikker og trollbant himmelrommet med raffinerte overflyginger. I det store og hele må kvelden sies å være svært velykket, i og med de fleste landinger ble hentet inn uten bruk av truger.
Pulvergutt har all grunn til å være nervøs før sin hjemkomst, når han ser det konstant høye nivået TPA har inntatt i hans fravær.
Følte derfor for å komplementere med litt dekning av avslutningen.
Rotnes Int. lå innhyllet av en svak tåke over de hvite vidder og åkre, så selve flylyset var relativt redusert. Å stille med et kritthvit fly da innebærer visse utfordringer, noe vi i TPA ser på med vellyst og stor appetitt. Oppdaget da relativt tidlig at det å ta øyene vekk fra Trojanen var ikke å anbefale, mens Barionene kongeblodblå Tipszy lyste godt opp i området.
Legendariske setninger som "Skal bare ta en rudne til for å få en skikkelig landing som avslutning" satt løst, og viste seg gang på gang å være fordømt og forhekset. Slike turer kommer det aldri noe godt ut av, og nettopp derfor skal man møte sin frykt å ta turen likevel. Det gjorde vi. Til sist var det mulig å skille fly, himmel og bakke fra hverandre, og løse servoer (og etterpå oppdaget jeg at halevingen og var løs) gjorde kontrollmulighetene relativt nervøse.
Men, panikken ble ristet av som en flokk hissige biskoper på ung kor-solist i en katolsk kirke, og Trojanen ble trygt loset ned gng etter gang. Nesten.
Baronen selv viste igjen sine gyldne stikker og trollbant himmelrommet med raffinerte overflyginger. I det store og hele må kvelden sies å være svært velykket, i og med de fleste landinger ble hentet inn uten bruk av truger.
Pulvergutt har all grunn til å være nervøs før sin hjemkomst, når han ser det konstant høye nivået TPA har inntatt i hans fravær.
Friday, March 19, 2010
Tysk aften på Internasjonalen
Det var tett mellom Ompa-Ompa-orkestrene fredag kveld på Rotnes International. Den berømte flyklubben TPA sto for arrangementet, som en klargjørende hyllest til den fortapte sønnen, som dro ut i verden som en pilot, og som kommer tilbake som, ja, en pilot.
Litt brunere, litt blidere, men like fullt et medlem i TPA.
Baronen hadde med sitt berømte fly, Tipsy-den blå fredløse, bygget i 2 lange vinterperioder over et velvoksent kubbelys av den kjente flyarkitekten Rullator-Johan. Her går skalaferdigheter og funksjonalitet som tommel i ræv, og Tipsyn flyter på den nytyske velferdsbølgen besørget av Berlinga Bert Ûberrolfer.
Bratman hadde stått på i kaserna i hele natt og stilte med sitt skalafly, Trojan T28 med en egenkomponert nyvinning, Flæps. Dette ingenørmesterveret var nøye beregnet og kalkulert og det var klart for testing i vindtunnel under reelle forhold.
Flæpsen var forskriftsmessig forankret med smeltelim og gaffatape, noe som senere skulle vise seg å være en utfordrende kombinasjon.
Baronen var som snarest oppe og klarerte hele luftrommet før Bratman satte fart på godsakene. En noe kilen Trojan steg raskt til værs og fikk et par overflyginger før flæpsene ble aktivert, og resultatene lot ikke vente på seg. Som beregnet steg godsakene rett opp, før fartsreduksjon kulminerte med et snedig dypdykk mot laverliggende luftmasser, presist som forutsett. Baron og Berta gråt av glede, og lle var enige om at det var en fin tur.
Litt brunere, litt blidere, men like fullt et medlem i TPA.
Baronen hadde med sitt berømte fly, Tipsy-den blå fredløse, bygget i 2 lange vinterperioder over et velvoksent kubbelys av den kjente flyarkitekten Rullator-Johan. Her går skalaferdigheter og funksjonalitet som tommel i ræv, og Tipsyn flyter på den nytyske velferdsbølgen besørget av Berlinga Bert Ûberrolfer.
Bratman hadde stått på i kaserna i hele natt og stilte med sitt skalafly, Trojan T28 med en egenkomponert nyvinning, Flæps. Dette ingenørmesterveret var nøye beregnet og kalkulert og det var klart for testing i vindtunnel under reelle forhold.
Flæpsen var forskriftsmessig forankret med smeltelim og gaffatape, noe som senere skulle vise seg å være en utfordrende kombinasjon.
Baronen var som snarest oppe og klarerte hele luftrommet før Bratman satte fart på godsakene. En noe kilen Trojan steg raskt til værs og fikk et par overflyginger før flæpsene ble aktivert, og resultatene lot ikke vente på seg. Som beregnet steg godsakene rett opp, før fartsreduksjon kulminerte med et snedig dypdykk mot laverliggende luftmasser, presist som forutsett. Baron og Berta gråt av glede, og lle var enige om at det var en fin tur.
Saturday, March 13, 2010
helgas flyaktiviteter er innstilt
grunnet jobbmessige forhold, samt inspeksjon av taxfreeavdelinger i andre land, nærmere bestemt PraHa.
Sunday, March 7, 2010
nybyggene kommer
Vårslippet har gitt ny inspirasjon i klubben. Det er nesten så man ser krokkusen komme spirende, sånn vårstemning har det blitt. Iallefall nok til at gamler vrak er hentet frem i lyset igjen, og restaurering her begynt. I dag er til og med 2 nye batterier innkjøpt i fjor høst klargjort og satt til lading. Kanskje det blir flere flyturer i år?
Friday, March 5, 2010
En gledens dag i norsk snøfonnklubb
I dag var det endelig klar for vinterens første snøfonntur for snåsamannen og andre snømenn. Den etterhvert så snøblinde baron hadde med seg sitt standadt måleinstrument, Snøpwit1.
Unge Bratman har jo donert sin flysamling til norsk institutt for snøforskning, og var selv aktivt deltakende i friksjonstester i øvre så vel som nedre luftskikt, og en kort stund også i stolpelag. Men flyet landet på hjula og da teller det som kjent ikke som krasj, men som stolpekjærling og det gir 2 ekstra klubbvafler i kantina.
Baronen startet med noe tekniske vansker, men etter en kort rådslaging, at typen: det går vel sikkert bra, ihverfall en liten tur, så startet han dagens aktivitet. Førstemåling var propelldybden i venstre grøftekant, som sto til 23,5 prosentpoeng, klart opp fra i fjor. Etter rengjøring var det klart for andre måling, denne gangen med flere måleparametre, som snødybde, flyteevne under skostørrelse 43, kompakthet og gjennomsynking fra lav høyde. Man kunne tydelig se at vinterpausen ikke hadde gjort gått for Baronen, men annet er det vel egentlig ikke å vente i verdens dårligste modellflyklubb heller.
Det var en behersket steming i Campus, med spredte klappsalver og stemningsuttrykk fra de fremmøtte. Videodokumentasjon finnes på Baronens blogg på hovedmenyen.
Unge Bratman har jo donert sin flysamling til norsk institutt for snøforskning, og var selv aktivt deltakende i friksjonstester i øvre så vel som nedre luftskikt, og en kort stund også i stolpelag. Men flyet landet på hjula og da teller det som kjent ikke som krasj, men som stolpekjærling og det gir 2 ekstra klubbvafler i kantina.
Baronen startet med noe tekniske vansker, men etter en kort rådslaging, at typen: det går vel sikkert bra, ihverfall en liten tur, så startet han dagens aktivitet. Førstemåling var propelldybden i venstre grøftekant, som sto til 23,5 prosentpoeng, klart opp fra i fjor. Etter rengjøring var det klart for andre måling, denne gangen med flere måleparametre, som snødybde, flyteevne under skostørrelse 43, kompakthet og gjennomsynking fra lav høyde. Man kunne tydelig se at vinterpausen ikke hadde gjort gått for Baronen, men annet er det vel egentlig ikke å vente i verdens dårligste modellflyklubb heller.
Det var en behersket steming i Campus, med spredte klappsalver og stemningsuttrykk fra de fremmøtte. Videodokumentasjon finnes på Baronens blogg på hovedmenyen.
Monday, March 1, 2010
snø
Skal slutte med modellfly og begynne med snømåking i stedet. Da kan jeg kombinere plikt og hobby, og bruke all fritiden min til hobby, fremfor sånn det er nå, når all tid går til plikt. Same shit, new wrapping. Neste år blir det modernisering av hobbyparken, da blir det snøfres. Kan ikke bli god på en hobby uten skikkelig redskap. Tror du Northug ville blitt OL-mester om han gikk på gamle snøskuffer? Nei, der kan du se.
Subscribe to:
Posts (Atom)