Brann i cockpit!

Den planlagte flygingen 1.juledag måtte utgå pga tekniske problemer.
Klok av tidligere skader er kabinpersonalet drillet og sikkerhet er satt i høysetet.
Da Pursern ba allo om " Crosscheck and report, please!" så crosschecket jeg alt en gang til:

Vinger: Satt fast
Batteri: Fulladet og klar
Kontroll: Ladet og klar
Motor: Testkjøres - var det ikke litt lite futt da? Testkjøre mer - Jo, litt lite futt. Merkelig. Full fart og testkjøre litt til. Røyk? Det skal da vel ikke komme røyk derfra? Merkelig - å pokker!!! Brann!!!!!!

Og slik går no dagan. Etter siste landing er trolig motoren fått en liten smell, aksling blitt litt skjev, og det har skrubbet borti noe og dermed går skiten varm.
Og for en varme det ble. Motorfestet smeltet regelrett.

Nå må det investeres i ny motor. For en hærrrlig hobby!!!

Nå tar vi snart av igjen!

Nå er det lillejulaften. Alt som skal vaskes er vasket, og det betyr at fokus igjen kan rette seg mot de store eksistensielle ting, som fly! Det er nemlig meldt klarvær, sol og ca minus 1 grad. Det betyr at det kan bli mulighet for å lufte Flæpsflyet litt igjen på 1.juledag. Skal lade batterier og sette alt klart, så skal det komme oppdatering her dersom det blir suksess. Blir det fiasko kan du sikkert lese om de på de andres blogger :-(.

Den brune Baron hersker på Cyberspace!

Baronen har tatt nye virkemidler i bruk for å vinne heder og ære.
Nå vil alle sider av saken (unntatt den riktige og sanne) bli belyst, da hele klubbens kjerne nå er samlet i den virtuelle hangaren.

Det eneste vi nå mangler er en offisiell klubbside, hvor vi kan gi klubbens offisielle kommentarer over aktiviteten.

Dæsken så det går unna

i svingene. Når det ikke går rett frem. (Okei, overgangen her var noe tynn, skal innrømme det). Men nå er det kun kort tid til sola snur, varmen kommer, fuglene kvitrer og det er modellfly i lufta. Ligger nå i dvale og venter på bedre tider. Og ventetiden bruker vi på Ebay. Renta gikk ned i dag, og da kan vi investere mer. Det har jeg gjort, så finanskrisa er ikke min feil. Noen sa til meg i dag at finanskrise ikke var så ille, bensin var billig, salget kom før jula og renta gikk ned. Alt sammen pga finanskrise, så det var jo egentlig helt topp.

Men tilbake til ebay. Har bestilt en mottaker til radioutstyret mitt, så nå kan jeg fly 2 fly samtidig om jeg vil. Eller bytte på å fly 2 fly, uten å flytte utstyr fra det ene til det andre. Det må jo være praktisk? Gjenstår nå å få den sendt til Norge, og så se om det passer sammen.

Jaja, neinei.

I og med at denne bloggen opprinnelig er ment å handle om modellflyflyging, så er det ikke mye å melde om dagen. Aktiviteten er som på en sovende bjørn, type dvale. Isbjørn er jeg litt mer usikker på, går de egentlig i dvale? Hvis ikke, hvorfor det egentlig? Greit nok at de er glade i is, men det er jo sikkert is å finne på sommern også der oppe. En stund til, om forskerne har rett. Is har vi derimot fått greit med her nå, ca 20 centimeter. La gå at det er snø, men den er hvit og kald og kan fort forveksles med litt løs is.

Har hatt en liten varetelling til jul: Selvbyggerflyet er lagt i opplag, har ikke gjort noe mer der.Noen timers jobb før det er klart. Flæpsflyet er klart til bruk og venter på å bli brukt. Blingflyet er demontert og ikke klar til å bli brukt.
Det lille gule som kostet 50 kroner og ble først blodtrimmet før det knuste på fotballbanen under møreflyging er limt og nesten klart, mangler ebare n dings til å feste propellen med. Regner med at det smadres skikkelig under neste testtur og så er det slutt. Da kan jeg kanksje børste støvet av Stuntflyet, det lille røde som aldri fløy, og prøve det på nytt om jeg bare blir modig nok. Det kan kanskje fungere bedre i 2009? Og helt til slutt så funderer jeg på å kjøpe en vinge til den "orginale" flyet mitt, som da vil være klart til bruk etter en liten stund.

Alt i alt så er jeg egentlig bare noen få hundrelapper unna å være godt rustet til vårsesongenen.

Bizzi nisser

Nå til dags er det litt bizzi. Og det er nisser. Har faktisk sett 2 stk bare i dag. Han ene så ikke så travel ut, der han tuslet omkring på Oslo S. Han andre, derimot, ble overfalt av 200 småbarn på turnavslutning nå nettopp. Han tror jeg ble noe svett, da han så svermen av unger som løp hylende i møte. Ellers er det mye programmer om dagen; avslutning turn, avslutning skole, lucia kommer snart, lutefiskparty, pepperkakebaking (One down, one to go), besøk, kos,kos,kos og hygge på alle kanter. Sjelden har vi kost oss så mye på så kort tid, her er kvalitetstid nok for måneder fremover. Årets husvask er påbegynt, og julegaver under planlegging. Pleier ofte vente til lillejulaften, da kommer den kreative panikken for fullt og kredittkortet sitter løsere.

Fru Bratman har investert i Sing Star ABBA til seg selv og alle rundt henne. Mamma Mia er nå sunget flere ganger og er fortsatt ikke mulig å kjenne igjen. Det er en funksjon hvor man kan spille av siste sang man har sunget. Anbefaler alle å aldri, ALDRI, prøve det. Det gir selvtilliten en alvorlig knekk.

På flyfronten er det labert. Litt småpusling med selvbyggerflyet blir det, 5 minutter her og der. Plasttrekk til kledning er innkjøpt, trenger bare litt godvilje fra Fru Bratman til å hjelpe. Hun har mange talenter, hvor flykropptrekking er ett av de, Abba er ikke et annet.

Det som faktisk er litt ergelig nå før jul er at det blir kaldt og det begynner å snø. Har måket oppkjørsel i dag, mens Powderfinger er i Sør Amerika og boller seg med sikkert 35 varmegrader. Livet er hardt.

jul

Snart er det jul. Gaver er ordnet av Fru Bratman, pakket inn og merket etter alle kunstens regler, samt noen til som minste Bratman junior fant på. I år ønsker jeg meg fred på jorden, oppholdsvær på sommern og klimatiltak som gir stabil varme og godt flyvær. Dessuten er det julebord i kveld, lutefiskmiddag i morgen og pepperkakebaking på søndag. Blir fint, får man tro. Flyparken er satt i karantene i hangarn for en stund, iallefall til neste uke. Selvbyggerflyet begynner å ta form, mulig det kan testes i vinter en gang. Er nok en fordel med mye landingssnø før det skal smelles i bakken. God helg.

Livet må gå videre!

Det har vært en tøff helg i flyklubben. Nå i dag, onsdag, er det klart for å legge dette bak seg og la livet gå videre. Jeg ønsker ikke rippe opp i alt som har skjedd, annet enn at luftrommet på Stripa var usedvanlig rolig i helgen. I løpet av lørdagen klarte vi i TPA å knuse 4 fly på 20 minutter, før det 5. måtte i bakken (og det kom FORT ned!) i løpet av ettermiddagen. Gå inn og les Powderfingers blogg om du trenger detaljer, klikk på link til venstre et sted.

Søndag skulle jeg og fru Bratman en liten tur og lufte Flæpsflyet (kjærlighetsgaven fra Fru Bratman til meg). Alle systemer ble sjekket og funnet klare til å kjøre, og full gass ble gitt. takeoff gikk som normalt; flyet akselererte rolig og kontrollert og steg mot himmelen som normalt. Plutselig så vi noe hvitt ramle av under. "Oj, det var batterilokket", tenkte jeg. "Ikke noe problem, men jeg får svinge rundt og lande igjen". Like etterpå stoppet motor og alle kontroller sluttet å virke. Flyet stupte ubønnhørlig mot bakken og stoppet hardt og kontant.

Det er nemlig slik at uten batterilokk så er det mulig for batteriet også å forsvinne ut. Og det gjorde det, gitt! Uten batteri - ingen motor eller styring. Veldig dårlig kombinasjon.

Vi kan jo si det slik at kjærligheten ble satt på en alvorlig prøve i møtet med bakken, men den slapp heldigvis unna med kun små rifter og skrammer. Ikke noe som ikke kan fikses med litt lim og gaffa, selvsagt.

Konklusjon er at vi faktisk må være verdens dårligste modellflyklubb, og at det ikke bare er vår slumsete omgang med små detaljer som tar oss, vi er faktisk relativt dårlige til å fly også!

Men vi gir oss ikke!

Slik så det forresten ut før kveldsflygingen.

Hadde jaggu et opptak av testen i stua også. 0 - 100 - 0 igjen tok ca 0,6 sekunder.

En vanlig uvanlig kveld i TPA

Mørket gjør det vanskelig å være modellflypilot om vintern. I går kveld var stressnivået så høyt at 2 representanter valgte å kaste seg ut i det fryktede vintermørket med dødsforakt. Rotnes Stadion og anleggsplass lå der ensom i kvelden, badet i flomlys fra høye lyskastere. Det er anleggsarbeider der nå, med kunstgress som hovedmål. Fotballbanen er fylt opp med hjullastere og andre grovere redskaper, men det måtte da være mulig å få opp et modellfly innimellom alt dette? Planen var å fly lavt og sakte, slik at man holdt seg under lyskasterne (ellers forsvant jo flyet i mørket) og innenfor det opplyste området (ellers kunne man jo bare si farvel til flyet for godt). En oppgave vi i TPA selvsagt så som overkommerlig, men som vi selvsagt ikke tok lett på. Bratman stilte med sitt nytrimmede dvergfly (kostet 50 kr, satt på ny motor og kraftige batterier, kunne dette fly). Vitenskapelige tester ble gjennomført i kjeller først, og farten var enorm i forhold til flyets størrelse. Så enorm, at første testkjøring umiddelbart resulterte i full krasj med veggen på andre sider av stua. Sjelden har noe gått så fort for seg innendørs. Den Brune Baron stilte med sitt nyreparerte fly etter kukrasjet sist helg. Kvelden var mørk og rolig, kun en sulten katt mjauet i det fjerne da vi startet opp våre potente flymotorer. Og så var det slutt! Se resten på video under. Det tok ca 16 sekunder totalt.

Helga over, endelig snart mandag igjen!

Har vært nok en helg. Disse endesløse dagene hvor ingenting skjer og man skuler på klokken kontimuerlig, ventende på at det skal bli mandag og man kan gå på jobb igjen. Særlig. Helga har vært godt benyttet, med fly og bilaktiviteter i fokus. Lørdag ble det en ørliten flytur, før det ble gatebiltreff i Vikingskipet, med Petter og Henning Solberg, Ailo Gaup og Bratman. Festlig. Om alt går som det skal dukker det opp et bilde her av Petters parkering på et av hoppene, og en videosnutt fra kjøringen inni vikingskipet. Lyden av 700 hk blir ganske bra innendørs. Flyturene endte som vanlig med nedgang som en middels børs for deler av klubbens medlemsmasse. Powderfinger opplevde at hans Flæpsfly gikk dukken av egen fri vilje, mens Baronen ikke var kar om å få sitt modifiserte fly til værs i det hele tatt. Diverse lange utredninger om tekniske detaljer ble brukt som unnskyldning, men faktum er og blir at flyet sto på bakken! Det ble selvsagt tid for Vendetta søndag, hvor det blåste både små og store jævler på stripa. Powderfingers flæpsfly lå fortsatt i tørrdokk, jeg kjente mine egne begrensinger og lot være, men Baronen kjørte som vanlig på. Opp gikk det, og etter en flott tur og batteribytte var det klart for en runde til. Vi lærer jo aldri å stoppe i tide i denne klubben. Har vi først smakt suksess en gang skal vi selvsagt gjøre det igjen, og som vanlig ender det jo i katastrofe. Denne gangen ikke noe unntak. Baronen ble tatt av vinden og ført hundrevis av meter unna stripa, før det endte i en ku-ruke utpå jordet. Var ikke mulig å kontrollere flyet, og vinden gjorde det vanskelig selv å stå oppreist. Dette tatt i betraktning var skadeomfanget ikke så gæli likevel, med knekt haleparti. Baronen er nok trolig på vingene igjen i det øyeblikket dette legges ut på nettet.

Den Brune Barons gjesteinnlegg

Baronen er tildelt spalteplass etter at denne meldingen lå i innkassa:

"Hadde en fin tur i lufta på stripa i skumringen i dag for å sjekke at alt er teknisk i orden.
Det er det. Sliter noe veldig med landing. Kommer i hundre, fikk grus i maskineriet og måtte i depoet.
Ellers så flyr lynet som en drøm"

Stripa lever videre i mørket!

Flottings!

Nå har jeg vært på trening igjen, og denne gangen føler jeg at jeg hadde et vist tak på tyrkern. Det vil egentlig si at jeg ikke er fullstendig knust akkurat nå, men klarer faktisk å både gå og skrive selv. Det hele kan skyldes 2 forhold, enten at jeg feiget litt og ikke tok i like mye som sist, eller så er det XL-1. Det skal jo som sagt ikke blandes med Rett i koppen, så jeg brukte en flaske istedet. Tror det funket ganske greit. Min forståelse for DDE sinne tekster har også økt, da XL-1 i seg selv ikke smaker særlig digg. Tør ikke tenke meg hvordan det smaker blandet med tomatsuppe da... Uff.

Ellers har jeg fått pakke fra min gode venn Mr.Swang i Hong Kong. Han har sendt en motor og et fatsregulator, som skal tapes fast i ett eller annet fly etterhvert.

Selvbyggeprosjektet er under konstant utvikling, og er nå blitt nærmere komplett enn aldri før. Selv om det er et stykke igjen. Har nå bakvinger og sideror på plass. Resirkulering er jo kommet for å bli, så noen vil kunne kjenne igjen enkelte deler fra Calmatovraket (For eventuelle nye lesere (eller gamle lesere som ikke klarer å henge med), så er calmatoen et oransjt(staves det slik? red. anm) fly som har vært forfulgt av dårlig karma og krasj).

Likeledes skal hovedvingene fra samme fly gjenbrukes, der er det ganske enkelt saget vekk gamle bruddskader og limt på nye deler der det er behov.
Det blir nok ikke det peneste flyet i klubben, men kan det fly? Ja, det kan det. Kanskje....

Obratmanas weekend

Har vært på hytta i helga. Er i grunn ganske langt dit når det er kliss kølsvart, høst og regn som kun kraftselskapene kan glede seg over. Man ser ikke stort, og det er for det meste å sette sin lit til at ulven har spist det meste av elg som måtte være i nærheten. Men jeg sitter der og styrer for meg selv så tenkte jeg på Obama. Pussige greier, for 150 år siden hadde han vært førsteplukker på bomullsfarmen, nå bli han førstemann i verden og fus på alt. Må jo være kult å ha eget fly, helikopter , tanks, bomber og granater. Tror jammen ikke jeg hadde fått gjort stort, skulle bare prøvekjørt leketøyene hele tiden.

Barack Obama ble sånn litt etterhvert til Bratman Obama til Obrack Bratmana til Obratmana, førstefus i alt som er gøy. Jada, turen ble noe lang.....

Men iallefall er kjellerrommet klart for evenutelle negre og andre gjester. Foringer er satt på plass rundt vinduer, støv tørket og litt støvsuging nå så er alt klart til innflytting. Førstekvinnen, Fru Obratmana, har fått reiseforbud og vært hjemme alene med bøkene sine. Snart skal hun avlegge eden og må øve.

Utover det intet nytt.

Obama Bratman Strikes Back!

Hvis en neger kan bo i White House, så kan Bratman beseire tyrkern! Har akkurat vært på trening, denne gangen ble den gjennomført uten å kaste opp! Jeg vil nesten strekke meg så langt som å si at stillingen endte 1 - 1. Til tyrkern. For selv om jeg sto løpet fullt ut så gjør det litt vondt. Jeg kjenner ikke armene mine lengre, og skiver dette med en pinne i munnen som jeg trykker ned tastene med. Men jeg skal reise meg igjen. En gang. Må vendte litt til smertene i hofte, bein og armer gir seg. For å ikke snakke om magen. Og ryggen...

Ellers er prosjekt selvbygging i gang. KOmmer til å bli grisebra, et skikkelig Bratman Airship Speciale! Og som alle da forstår kommer funskjonalitet til å gå foran design. Og det kommer til å fly. En liten stund i allefall. Ellers holder Baronen på med noe greier som jeg ikke har full kontrol på. Tekstmelding i dag tyder på noe revolusjonerende, så det blir spennende. I motsetning til mine prosjekter så kommer hans til å se kjempefint ut, men det flyr ikke så godt. Da blir vel stillingen sikkert 1-1 der og...

Nå skal jeg kaste i meg noen paracet og krype til køys. Bokstavelig talt.....

Strålende sol på stripa

Lørdag var det atter klart for nye eventyr på stripa. Naturen viste seg fra sin beste side, med sol og vindstille. TPA stilte mannsterke på stripa, til og med vår egen Bøbben hadde med fly, samt at Stobonden stakk innom på en sjelden visit igjen.

Den brune Baron hadde med sitt supermodifiserte fly, og underholdt med lystig leg på himmelhvelvingen. Mest lystig ble det vel når min egen tuntpilot Goose skulle til værs i egenkonstruert dobbeldekker. Det ble litt i overkant med oppdift, så flyet gikk raskt 5 meter opp, før det bikket hardt høyre og satte kursen nedover. Takket være en snarrådig pilot ble det omstokking av ror og pedaler, og hele ekvipasjen satte seg relativt pent ned på jordet igjen. Ekstravingene ble demontert og så var alt tilbake til normalen igjen.

Egentlig var det ganske mye som ligner på normalen, fo etter en intens halvtime med flyging var det ingen fly i lufta igjen. Det var mekking og tekniske utfordinger i fleng, og mellom hangarene kunne man høre intens banning over motorer, akslinger, flæps og andre ting som ikke gjorde helt som de skulle.

Dagens høydepunkt: Eget flæpsfly som holdt på å ta av helt alene, da jeg uvitende kom borti gassspaken med yggen til. Flyet føyk avgårde i en alvorlig fart, uten at noen skjønte hva som skjedde. I stedet for å ta av spratt det ned i gøfta og bortover jordet før det stoppet i noe kvist. Kunne blitt en spennende tur....

Referat fra gårsdagen trening

Tyrkern - Bratman 1 - 0.

Når skal dette ende?

Treningshysteriet er i ferd med å overta livet mitt nå. Ikke nok med at min innleide tyrkiske trener skal ha meg til å slå på steiner (ref filmen under), så er det tennis for alle penga også. Racket, baller, sko og en haug med Bjørn Borg-underbukser har ikke hjulpet nevneverdig. Mandag ble jeg regelrett feid av banen under en intens match mot Powderfinger, før konemor lekende lett slo meg i går. Livet er hardt å leve. Nå er det bare å grue seg til ny runde med Tyrkern i kveld.

Smerte er gøy, det finnes masse på lager!

En titt bak kulissene på treningssenteret mitt

http://www.youtube.com/watch?v=cufQD5Y31ZA

Jeg sa jo at treningen var tøff....

Ingen flyaktivitet i går heller

Det er mørke tider i klubben om dagen. Bokstavelig talt. Og som om det ikke er nok med at det blir så tidlig mørkt at flyging er tilnærmet praktisk umulig å få til, så blåser det jammen også. I går lå egentlig alt til rette for litt koseflyging. Den Brune Barons har egenhendig modifisert sin SuperCub med motor og propell ala Knøttene og balanseror type Yin/Yang. Goose har fått seg enn vinge til og er nå klar for dobbeldekker "the Bratman way" (som egentlig kan oppsummeres med at det burde jo være mulig å tape en vinge til oppå her og så ser vi hva som skjer, det kommer sikkert til å gå bra). Powderfinger var høflig klar med sitt flæpsfly, Storbonden har ingen sett de siste 4 måneder og Bøbben har atter en gang fått los og er for tiden opptatt.

Men det blåste litt i overkant friskt, selv for meg og min tapre pilot Goose. Han tryglet selvsagt om å få komme opp, men Bratair Groundservice nektet å stille opp.

I stedet ble det trøstevafler i terminalbygget på Askveien Airport, og en liten rekongniseringstur til Nedre Gjelleråsen modellflyterminal. Den ligger da altså ca 4 km opp i lia fra ingenting, gjennom skog og åker, og så langt der oppe, så åpebarer det plutselig seg en helt egen flyplass. Med gresstripe på 2 kvadratkilometer, ladeterminaler og klubbhus. Fantastiske greier, men noe usentral beliggenhet.
Det blir sikkert en liten prøveflyging er også etterhvert, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Status på kropp etter treningstime sist

Det er nå 2 dager siden trening. Gårsdagen var på langt nær så ille som jeg fryktet. Litt ubeahag i noen ryggmuskler var faktisk eneste jeg kjente. Beina fungerte fint, og trapper på jobb ble forsert med lekne små hopp både oppover og nedover. I dag, derimot, kjennes det noe bedre. Det gjør vondt å reise seg, bøye seg, sitte, stå, gå samt å ligge. Fosterstilling fungerer ganske greit. Jeg vet at det eneste som egentlig hjelper er fysisk aktivitet, slik at man viser musklene hvem som egentlig bestemmer. Det er bare at hodet ikke helt har lyst å ta opp den kampen akkurat nå. Jeg burde faktisk tatt en joggetur nå, men vi får se. Mulig jeg tar en paracet istedet....

Slik vil jeg ha!!!

http://filter.start.no/tekno/2632

Helvetes forgård er et treningssenter!

Jeg har startet forberedelsene til vårsesongen nå. Tanken er at en sunn sjel i et sunt legeme bidrar til mer intensitet i flyginen, og dermed mer flytid per krasj, som det endelige sluttresultat. Derfor har jeg i dag oppsøkt et treningssenter, for å rydde opp i dette emd sunt legeme.

For de der ute som følger med på 71 grader nord så var det en av de sprekeste der som var trener. Navnet på treningstimen heter ganske enkelt Hardhausen, og ledes altså av Djevelens personlige trener, eller Gammel-Erik om du vil. Innstillingen min var i forkant at dette var enkel kjærringtrim hvor jeg selvsagt lekte meg igjennom timen, med et smil om munnen med tanke på alle de tusentalls kvinner som peser seg igjennom en treningstime. Det var før Helvetes Forgård åpnet dørene og viste seg fra sine mørkeste sider. Timen varer faktisk halvannen time, 90 minutter! Det er omtrent 128 ganger lengre enn et gjennomsnittlig samleie, og selv da har man jo lyst å rulle over på siden og sove. Jada.

Per nå kjenner jeg faktisk ikke beina mine lengre, og dene ene lungen kastet jeg opp allerede under oppvarmingen. Heldigvis lå innhtreningsprogrammet langt til høyre for tradisjonell kjærringtrim med koordinering og dansetrinn, men det er mulig at et kunne vært å foretrekke. Det var nemlig en rekke styrkeøvelser ute å gikk, slik at jeg nå kan ha vont flee plasser enn bare beina fremover. I dag har jeg nemlig lært helt nye muskelgrupper å kjenne, og i morgen blir jeg sikkert å kjenne de enda bedre, er jeg redd.

Men siden jeg har vært så stor i kjeften og jobbet for å få med de andre gutta så kan jeg ikke gi meg.Min offisielle påstand er derfor at trenngen er variert og morsom, og på langt nær så slitsom som jeg hadde trod på forhånd. Ja faktisk så måtte jeg be instruktøren om å kjøre opp tempo litt for vi holdt på å sovne litt bak her, og etterpå så ga jeg litt tips og veiledning om noen enkle men effektive øvelser som kunne løfte det hele litt neste gang!

Men tro meg, i morgen kommer jeg garantert ikke til å kunne gå.

Lenge siden noe nytt nå

Jepp, jeg vet. Har ikka hatt tid til noen større innlegg på lenge, men det betyr jo ikke at det ikke skjer noe. For det gjør det absolutt. Sist helg var det klubbutflukt til Mikronor (.no). Med utallige hyllemeter med morro for store og små er det nærmest som et Mekka. I taket henger fly som krever motorstørrelser som gjør de ulovlige å ha i både mopeder og lettmotorsykler, og mindre modeller som vi sikkert kunne klart å knuse like godt som andre. I utgangspunktet skulle vi selvsagt bare kikke, og for all del ikke handle, for ingen av oss hadde penger til det! I bagasjerommet på tur hjem befant det seg en time senere 1 stk nytt radiosett a kr massevis, 1 stk Flæpsfly (m/lys) til Powderfinger, ekstra propeller (bare sånn i tilfelle) og et stk lite modellfly som jeg fikk kranglet med på kjøpet når jeg kjøpte ny fjernstyring. Det er tanken at ungene skulle få lov til å fly, men føst må jo jeg kvalitetssikre at det fungerer som det skal. En liten tur har det blitt, men da kom det en kabel i veien og propellen knekte. Det var jo ikke planlagt så jeg hadde ikke med noen ny propell, så da stoppet den flygingen.

Ellers er Flæpsflyet mitt kommet i stand igjen, og attpåtil fått seg kompis i Powders fly. Litt utskifting i en motoraksling som endelig kom gjorde susen, så nå er det klart. Problemet nå er rett og slett tiden. Det blir fort mørkt, og været er mer ustabilt. Det gir kalre begrensinger i hverdagen, men helgene er jo ledige innimellom. Blir kanskje litt blandet oppdatering på flyfronten, men jeg skal prøve å fylle tomrommet med annet pjatt her på bloggen. Som at vi foreksempel var på hytta i helga og fikk en Røy som var blitt påkjørt, så 3 rådyr og 2 elger, og spiste fårikål til middag. Så har du litt å tenke på iallefall.

Definitivt ny klubbrekord!!!!!!!!!!!!!

For første gang i klubbens korte, men hektiske liv, har et medlem måtte kaste kortene fra den faste klubbflygingen. Ikke på grunn av alkohol. Ikke på grunn av flykrasj, og heller ikke på grunn av kombinasjon av disse 2(som kjent flyr vi egentlig best etter å ha vært innom Taxfree`en på veien).
Nei, for en gangs skyld var det rett og slett på grunn av matforgiftning!

Flere av representantene i klubben var nemlig samlet til rakefisk-spising lørdag kveld. Allerede her burde det ringt en bjelle: Fisk som er i ferd med å råtne av seg selv skal ikke spises, men kastes!

Men uansett, fisken ble konsumert i stort monn, og pga sterk bakterieflora er det viktig å skylle ned med noe sterkt. Så det ble gjort. Nå var det riktig nok ganske mye bakterier i den fisken (godt rakt, sikkert), ergo må man øke mengden alkohol tilsvarende. Videre er det jo gjerne slikt at maten på en måte blir varmet opp underveis i kroppen, og slikt kan jo igjen medføre bakterievekst.

Ergo trenger man en solid dose med sterk alkohol en stund etter inntak av rakefisk, slik at man ikke lar bakteriefloraen vokse i fred og sørge for at man eventuelt skulle kunne bli matforgiftet. For sikkerhetsskyld så kan man jo også skylle ned akevitten med en litt sterk drink, og så en cognac og en rom eller to, eller var det en tønne med rom vi sang om for litt siden? Tror det var noe med ship o`hoy og en kagge med rom til, før vi tar en whiskey for sikkerhetsskyld også.

Litt utpå natten etterpå så blir det fort vanskelig å huske om man egentlig husket å skylle ned den rakefisken , og fokus på sikkerhet er jo en kjerneegenskap vi i TPA har innprentet i kropp og sjel, og da er det tryggest å ta en litt stiv akevitt sammen med en Gin Tonic på sengekanten, bare for å være helt sikker på at ikke de bakteriene skal våkne til liv.

Men det gjorde de jammen. På tross av alle sikkerhetsmekanismer som ble innført startet søndagen med dårlig mage, svettetokter, kvalme og hodepine for deler av medlemsmassen. Forbanna gammalfisk! Matforgifting var klar i signaturen, akkurat det som ble forsøkt unngått!

Vel vel. TPAs gjennværende medlemsmasse stilte selvsagt opp og sympatifløy rundt huset, med freske start og landinger i til tider sterk sidevind med høst i kastene.
Utpå kvelden var det klubbkveld, med samling på ordinær stripe igjen. Goose hadde gjort klar Blingflyet, modifisert med doble propeller. Tanken var egentlig at 2 propeller sikkert er bedre enn 1 propell, men den forventa effekten uteble egentlig. Det ble ikke dobbel fart, desverre. Høstmørket kommer tidlig i vår, og allerede kl 19 var det vanskelig å se. Goose har som tidligere kjent høy fart under landing, og endte 2 ganger inn dekkene til den Brune Barons landlordbil. Siste landing endte nesten fatalt, da Goose mistet fokus litt i mørket og smalt rett inn i Landlordmobilen bakfra. Heldigvis sto bagasjerommet åpent og Goose landet fint inn i bagasjerommet uten større skader. Der og da ble utstyret pakket sammen og kurs satt hjem igjen, glade og lykkelige. Alle var enige om at det var en fin tur :-)

Bling er inn, og høyrefokus for sosialistene!

Høsttid. Nyslåtte åkre, blader som faller vemodig mot bakken, fugler som vinker farvel før de langsomt trekker sørover. Og fargene. Alle de vakre fargene høsten bringer. I år er det Sølv og Gull som er inne igjen!!!! Og Bratman var først med den nye paljetten!

Blingflyet mitt er nemlig en nyrestaurert Trojan (T 28 Trojan = gammelt krigsfly brukt av amerikansk marine under en eller annen krig (korea?) med takeoff og landing under kummerlige forhold på hangarskip etc). Uansett, jeg har da etterhvert felre kopier av dette flyet, alle utstyrt med lavt feste for 2 alt for små vinger og en lett aggresiv motor. Jeg har da selvsagt pimpet dette litt og stilte på Brakstad National i ettermiddag med nyllakert fly i sølv (kropp) og Gull (vinger). Goose (pilot) klamret seg fast alt han orket. Hjul var nypatentert ala Bratman, som kort oppsummert består av kreativ innpakning og løsningsorienterte festepunkter. Motor og hjuloppheng stammer fra Stuntflyet (fred være med det), og fargene vitner om aggresivitet og vitalitet.

Og slik ble det. Selv om propellen er litt liten etter min smak (lik orginalvare, har en større på lager som sikkert gir en eller annen morsom effekt), så gikk det raskt som fy. Alt virket som det skulle, utrolig nok! Uppskjutet var av type "kast så hardt du klarer med full gass og håp på det beste", og til værs dro Goose. Han manøvrerte med sikker stikkeføring og en lekenhet det er lenge siden Nittedals fugleliv har sett. Selv svevde jeg på en sky i pur lykkerus, og en kort periode syns jeg nesten jeg hørte englesang. (Viste seg senere at det kun var mobilen min, hadde et ubesvart anrop. Nå lurer du sikkert på hvem som ringte, og det skjnner jeg godt for det er jo irriterende at jeg skriver så mye om det som jeg gjør nå uten å si hvem det var. Det kunne jo ha vært noe viktig, men hvis det kan bidra til at du føler deg litt bedre så var det ikke det altså. Det var rett og slett Fru Bratman som hadde fått en merkelig oppringing på telefonen hjemme om at hun hadde vunnet et
cruise, altså som i båt og ikke i Tom. Det er svindel, for det er ikke så mange som deler ut gratis cruise , altså, i tilfelle du lurte litt.)

Men nok om det. Initiativtaker i ettermiddag var faktisk Powderfinger og hans Piper Cub. Det har jo bokstavelig gått litt opp og ned, i dag var håpet at det skulle gå opp. Det gjorde det jo forsåvidt, og det var godt å se at flyet har tatt et standpunkt. Tidvis viste det seg nemlig at Pipern ønsket mer Høyrefokus, og tok gladelig egne initiativ i så måte. Rett som det var tippet det vingene 90 grader til høyre, til Powders skrekk. Frykt for privatisering og skattekutt ble raskt dempet av resolutt inngrepen med stikka, og ro og orden var gjenopp-rettet. Første landing
gikk strålende, mens andre landing viste at Powderfinger er mann for sin stikke. Hardt høyrefokus i lufta ga nervøse rynkninger og ønske om en rask nødlanding. PÅ innflygingen skjedde det igjen.

Plutselig vippet flyet 90 grader til høyre, og inni meg skjønte jeg at dette var kjørt. Vi har sett det før, jeg har kjent det på kroppen: En sånn sak ender ALDRI godt. Men om det finns en Gud, så sitter han i fingrene til Powder. Hans rolige og myndige stikkeføring fikk flyet på nye tanker akkurat samtidig som Pipern kjærtegner Brakstadn med høyre vinge. Flyet sveiper elegant bortover jordet med høyre vinge subbende botover, fullstendig uten å miste kontroll. Det hele ser bare utrolig vakkert og stillig ut, som om det var dødskontrollert og planlagt. Som ved et trylleslag retter Pipern seg opp, seiler nydelig en halv meter over bakken og setter seg mykt ned på hjula igjen. (Deretter slår det kollbøtte og brekker haleroret, men det teller ikke nå).

Powderfinger rulet på stripa, som også hadde fått besøk av Bøbben og hans nesten ubrukte fly.

Tallulah til dere alle!

Fant en video på nettet som ga meg litt inspirasjon til å skrive. Det er nesten som om det hele kunne vært hentet rett ifra Rotnes Intarnational Airport.


http://view.break.com/577513

Husker ikke helt om jeg sa at jeg i påvente av deler til Flæpsflyet rotet sammen litt deler? Det gjorde jeg i allefall. Jeg børster støvet av vår trofaste følgesvenn Goose, som har væt på rehabilitering og opptrening en periode. Nå kommer Goose atter en gang til å sitte i klubbens RÅESTE fly snart. Det kommer til å bli en blodtrimma BlingBling-utgave, med juggel og fjas som får selv den mest erfarne hindutaxisjåfør til å bli misunnelig. Bilder kommer sikkert etterhvert. Litt deler og fiksing gjenstår før Goose igjen må vise at han duger.

Og om han mot formodning IKKE duger og BlingFlyet får juling, så har jeg selvsagt også et restureringsprosjekt på gang med ren orginalvare. Og når det gjelder snakk om orginalvare, så fant jeg en oppskrift på godt gammaldags "Kjellervatn", som kanskje kommer til salgs i Taxfreen på Rotnes International neste vår? Oppskrifta kommer nederst (Merk at den er skrevet på indre Telemarksk)


Oppskrift fer 30 liter kjellærvatn:
2-3 liter appelsinjuice, eller noko lignans
Frukt, som t.d. appelsinur, kiwiær, druvur e.l.
Ska' ru ha ekstra go heimbrent bruk krydder
4 kg. med sukker ell meir
10 pakkur med gjær

- Andre strøkjne ting ein kan ha oppi:
Druvesukker og evt. gjærnæringsmiddel

Dunken ska stå open i starten, ferde gjærsoppen treng oksygen fer å gire seg opp. Det e jælare lurt å bruke iskelt vatn ferde de e meir oksygenrikt enn lonka. Når det har byrja å gire seg opp, e det smart å legge på eit lokk, slik at de ikkje kan komme oppi rusk og rask.Mål alkoholen med eit alkometer. Rundt 15% vol. e gæli godt, men du kan sjølsagt få meir. Under 10% vol. e fer dåleg! Held temperaturen på satsen rundt 30 grader, de e best!PS! Me opplysær om at heimebrenning e ulovleg! Me anbefalær ikkje å gjere det her heime, men å gå på polet å kjøpe seg orntleg brennevin. Me oppfordrær ikkje te å brenne, (sjøl om resultatet blir gæli godt) men viser kun håssen du lagær gosprit!

Og startskuddet er gått

Jepp, det blir nytt fly. Skal man ha ting gjort må man gjøre det selv. Jeg har derfor bestemt meg nå. Jeg skal bli selvbygger. Siden jeg gjør det stort i forlagsbransjen om dagen så har jeg bestilt abonnement på Gjør det selv, Den lille hobbysnekker, Ingenørnytt og Hamar arbeiderblad. Det siste har lite med flykonstruksjon å gjøre, men jeg fikk et godt tilbud og tenkte skitt au.

En raskt opptelling hjemme viste at jeg har 5 vinger å velge blant, 1 bensinmotor, 3 og en halv elektromotor, 6 batterier i ulike valører og kun 1 radiosender som virker tilfredsstillende.

Det som er så deilig og befriende i TPA er at vi har høy toleranse og takhøyde. Vi har rom for frihet og nytenkning, på tvers av kulturelle og religiøse skillelinjer. Dette uten at det blir bråk og ufred av det. Vi aksepterer hverandres likheter og ulikheter, så å si. Og når jeg skal bygge fly vil det nok trolig bli økt fokus på ulikhetene! Der den Brune baron spar opp den ene fagmyndigheten etter den andre, beregner termikk og luftmotstandskoeffisient (er der virkelig noe som heter det?) og konstruerer med millimeternøyaktig presisjon, så har jeg et raust forhold til slike detaljer.

Jeg låser fokus fast på målet og går løs på oppgaven med dødsforakt. Målet denne gangen er å bygge fly selv, og se om det flyr. Hvis svaret på dette blir ja, så blir oppfølgingen å se hvor LENGE det flyr. Utseende kommer litt lengre ned på prioriteringslisten. Det kommer av erfaring. Det har nemlig vist seg at flotte fly kun er pene helt til de er testet. Deretter endrer de fort karakter til det ugjenkjennelige...

Hva var det jeg sa?

Jepp. Hadde rett. Psyken har rett og slett tatt de andre nå. Vi kan ikke stole på venstresiden ( så fremt det ikke gjelder skatteøkninger eller bompenger, selvsagt, men det er en annen diskusjon).

Har gått og gledet meg til at selveste Storflyet skulle opp i dag, men det skjedde aldri.
Skuffelsen var til å ta å føle på, men jeg skjønner jo at man ikke kan være sikker på å få mere morro enn man betaler for selv. Jeg har derfor vært nede i rotekjellern og gravd frem noen gamle deler som lå og støvet ned og er i ferd med å gjenreise et nytt fly igjen.

Om ikke dette blir bra så er det ikke min feil i allefall.

Håp og lengsel!

Jeg lengter om dagen.
Lengter etter en propell og en aksling til Flæpsflyet. De finnes bare ikke på lager her. Det er ufint, det. Akkurat nå som jeg trenger de. Kanskje neste uke, sier de i butikken. Erfaring så langt har vist seg at å stole på tidsangivelser fra modellflybutikker er omtrent like sikkert som amerikanske boliglån. Derfor lengter jeg iallefall ikke noe mindre, da det sannsynligvis tar flerfoldige uker før de kommer. Men det er jo lov å håpe.

I mellomtiden så er det for det meste opp til sosialfløyen å holde liv i aktiviteten, sånn rent flymessig. For tiden er det kun Powderfinger, eller BerlingoBoy som vi kan kalle ham, som har noe som er tilnærmet flydyktig. Men han kjenner presset. Å ja, det gjør han. Ta gårsdagen for eksempel. Fru Berlingo og alle barna hadde rømt hjemmefra, og alt lå til rette for aktivitet. Sola sto høyt på hummelen, kyrne var bekk fra stripa, kornåkern er klippet og klar for utelandinger og det var ikke et vinddrag i lufta. Forhold som selvsagt ville ført til umiddelbar flyaktivtet om jeg hadde hatt noe å fly med. Men ble det noe flyging? Niks.

Powderfinger prioriterte andre huslige aktiviteter som jakt. Jeg mener, her er det jo noe feil med prioriteringene?!?? Perfekte forhold, han har fly, vi andre har ikke, og så blir det ikke brukt! Ikke fik han skutt noe rådyr heller.
Det vitner om tynnslitte nerver og frykt for det fatale, ting som vi andre ser rett i hvitøyet og ler høyt av.

Men i går kveld var den harde kjærne i klubben samlet for nok et strategimøte. Det er høy enighet om at vi burde hatt en egen landingsbane (kun teoretisk, selvsagt, vi lander jo som oftest i hus og trær og grøfter etc). Men bare det å kunne hatt en stripe og sagt; Der. Der ute gutter, der skal vi lande snart! Hadde væft kult det. Vi må egentlig nå bare presse Storbonden til å ta med seg kontantkassen og oppsøke grunneierne og lage en avtale. Jeg stiller gjerne med servietter for signering.

Men i mangel på fly for meg og aktivtet på de andre, så går jeg jo og lurer på nye planer. Vintern må jo hooldes aktiv, og jeg tror fokus skal bli på å sette sammen noe tøft for vårsesongen. Den nye Airbusen er jo ganske fint, kanskje jeg skal lage noe ala den? Tidligere har jeg hevdet at ALT kan fly bare det har sterk nok motor, kanskje jeg rett og slett må bevise det for de andre?

En ting er sikkert, blir det bygging så kan du følge utviklingen her!

Politiske analyser!

Det er stilt spørsmål ved de politiske analyser som er gjort her i bloggen. Slikt kan selvsagt ikke stå uimotsagt!

Som Redd-aktør forbeholder jeg meg selvsagt retten til å foreta (og publisere) de politiske analyser og betraktninger jeg selv ønsker og finner naturlig.

Min blogg = min stemme = min makt!

Akkurat nå finner jeg det naturlig å henge ut venstresiden for mulig sabotasje av Høyresidens flypark. Kanskje kan man stille spørsmål ved Signifikans, Metodevalg og størrelse på poplasjon undersøkelsene er gjennomført i, men signalene er så sterke at det rett og slett ikke kan stå uimotsagt. Indisene peker iallefall i denne retningen. Og indisier skal man selvsagt ta på alvor.

Og hva er indisiene da, lurer du på?
Jo, svært enkelt. Venstresida har fortsatt flygedyktige fly, jeg har ikke! Skal man så forfølge dette helt ut i ytterste fløy, så er det vel naturlig at vi da deler på venstresidas fly, men noe tilbud om det har enda ikke dukket opp. Det er spikern i kista på bevisrekka mi.

Og idioten reiser seg igjen!!

Je, jeg er på tur opp. Igjen. Noen vil kanskje si at det er jo positivt, mens andre vil kanskje synes at jeg burde la være. De fleste vil nok kunne si at dette definitivt dokumenterer idioti på sitt beste. Nå er det kanskje litt vanskelig å følge tråden her, men vi snakker altså Lene Marsvin. Hun ser at jeg faller. Eller falt. Hun sier jeg vil reise meg igjen. Hun kan være en venn. Det er nok mye der det ligger. Å være en venn. Med Lene Marsvin. Dama er jo fin som et fly. Og rik.Stein hakkende rik. Og det syns jeg er bra når man skal være en venn. Og akkurat nå har jeg seriøst bruk for gode venner, for jeg er fri for fly!

Om vi ser helt bort fra Lene Marsvin så er jeg nå i beit for en aksling og en propell. Stuntflyet er dødt, men Flæpsflyet kan våkne igjen. Det er nå pent limt i bruddstedet, og det ser bra ut. Jeg tror det skal holde bra. Neste trinn nå er da aksling og propell. De gikk bokstavelig talt under jorda i det famøse høyre/venstre krasjet. Egentlig så har jeg en liten teori om at det kanskje ikke var basert på mine tekniske dumskaper. Det er jo nesten absurd at en herlig skattereduserende høyresving skal bli kronet med en mye dyrere venstresving??? Jeg mener, hadde flyet gjort som det skulle og fulgt min oppfordring om å gå mot høyresiden så hadde jo alt vært bra.
I stedet så endte det med dundrene fiasko det lokale jordbruksoppgjøret (kræsja i en kornåker). Dette satte jo en haug med mennesker i arbeid, bidro til sosial dumping (meg) og kraftig skattelegging av dyre deler. Altså masse av det som venstresida kaller for politikk.

Jeg lurer derfor rett og slett på om dette var et plantet plott fra sosialdemokratene i TPA!

Jeg, en idiot!!

Ta en god titt på Stuntflyet under. Det er trolig det siste du kommer til å se av dette flyet på denne bloggen. Forrige gang flyet var oppe endte det i et fatalt havari, som jeg nesten beviselig kan hevde var årsaket av teknisk svikt. Etter uttallige timer er det blitt restuarert igjen, og gjort klar til nye tokter. Test ble dermed gjennomført i kveld, men i dag er jeg ikke helt sikker på om det var tekninsk svikt eller ikke. Stuntflyet var fullstendig uforutsigbart i lufta, og hoppet omkring på himmelen som en blind hare i amfetaminrus.

Det gikk jo som det måtte gå, Haren måtte selvsagt skytes.

Nå er stuntflyet igjen i småbiter, og jeg gir opp hele forbanna prosjektet. Det kan rett og slett ikke fly, punktum!

Det som var enda verre var at siden radiosender og mottaker som jeg hadde planlagt å bruke på stuntflyet ikke virket som det skulle, så lånte jeg jo bare utstyret fra Flæpsflyet. Det gikk jo kjempefint. Bortsett fra at jeg måtte snu om på en knapp, som gjør at Høyre faktisk blir Høyre, og venstre blir venstre når du svinger. Det var nemlig forskjell på det på de to flyene, men smarte produsenter har jo tenkt på den slags og derfor fikset en slags "reversknapp".

Men i frustrasjon over stuntflyet så glemte jo jeg å snu den knappen tilbake igjen, så når jeg lett og ledig sendte Flæpsflyet opp, så var det jo dødsdommen allerede signert. Ett hvert forsøk på høyresving ble kronet med venstresving, og motsatt. Det gir litt merkelig følelse i stikka, kan man si. Det var ikke en Flæps i verden som kunne redde meg fra katastrofen.

Jeg antar at du sikkert kan både få videodokumentasjoner og utførlige beskrivelser på bloggen til Powderfinger, men Glimt slo iallefall Fredrikstad. Det varmer jo litt. Men du verden så deppa jeg er nå. Det som plager meg mest er at jeg var så eplekjekk og sa til den Brune Baron at skulle man være medlem i TPA så måtte man tåle de psykiske nedturene også, som kommer av å smelle godflya sine i bakken så balsa og motorer spruter. Nå sliter jeg litt med psyken min selv, kjenner jeg. Det er ikke sikkert jeg vil reise meg igjen.

Stuntflyet er snart klar for nye utfordringer

For tiden ligger Stuntflyet spredt ut over kjøkkenbordet hjemme. Små flak av tre er sirlig renset for gress og jord, og møysomelig limt sammen igjen. Det hele nærmer seg nå fullkomment, og teknisk utstyr er renset og kontrollert. Jeg går selvsagt ut ifra at det kun var tekninske årsaker til det fatale kræsjet for en tid siden, og at suksess igjen vil oppnås. Og det kun om kort tid.

Hvis værguder, Ikaros, kone og barn står meg bi, har jeg en ide om at det hele kan testes igjen i morgen. Eneste utfordring er at stripa er okkupert. Grunneier har faktisk vært så frekk å slippe kuene sine ut. På "vårt" jorde! Uten å spørre oss først. Snakk om å ta seg til rette. Jeg mener, selv om man tilfeldigvis eier en 15 - 20 kyr og er bonde og eier marka der kuene nå går, så kan man jo ikke gjøre som man vil, eller? Hva med oss da?
Nei, dette må tas opp med leserinnlegg i avisa.

Uansett har heldigvis Powderfinger tatt ansvar. Han har rekognisert i lokalmiljøet og funnet en alternativ landingsplass til oss, så kanskje det blir en løsning likevel.

Bursdagspresang som virker

Sjekk filmene under da. Med Flaps og blinkende lys er det ikke den rullebane i verden som skal føle seg trygg! Nå var det dags for "Modellflyflyging for viderekommende, steg2" i Askveien Airport i kveld. Unge lovende Bratman satte alle kluter til, satte Flapsen så langt ut som det gikk og ga bånn spiker. Cessnaen dro til værs omtrent som om jeg skulle ha konstruert den selv (Her overdriver du vel litt? Red. Anm). Du store all verden for en suksess. Med Pipern til Powderfinger liggende overalt i garasjen som triste minnesmerker om en storhetstid som har vært, lekte Cessnaen seg over nyslåtte kornåkre så ikke et øye var tørt. For alle dere koner der ute som klør dere i det vakre og velduftende håret og lurer på hva mannen din EGENTLIG ønsker seg mest av alt; Det er ikke noe tvil. En sixpack med øl, et fulladet batteri, et Cessna med Flaps og blinkende lys, og sist men ikke minst, fritid til å bruke det! Det er ekte kjærlighet, det!

Men tilbake til Cessnaen. For et fantastisk fly. Med flaps inne er det som en lur gammel Passat stasjonsvogn med turbo. Ser litt koselig og kjedelig ut, men med fart nok til å få deg til å måpe. Med Flaps ute så var det som et saktegående seilfly som rett og slett nektet å lande, den ville fly mer og mer. Kvelden ble i hovedsak dedikert til å ve landinger, den ene mer silkemyk enn den andre (Nå har vi forøvrig et ganske raust forhold til silke i flyklubben; Much is More!).

Uansett, morro var det for både liten og stor.

uffda...

Tidligere har jeg kommentert den vanskelige 2.turen. Nå har jo også enkelte førsteturer vist seg svært tungt, men de gangene man har hatt en god førstetur (= fly opp i lufta og ned igjen i hel tilstand), så er man jo ganske optimistisk for resten av forsøkene.

Powderfinger hadde jo i så måte gått gradene med en flott 1.tur (irriterene bra, vil kanskje noen si), og så en heller miserabel 2.tur som endte i grøfta med forstuet vinge.

Litt mer ydmyk var det her forleden dag klart for tredje forsøk som ble kronet med hell, før det i dag var nok et forsøk. Takeoffteknikk er nå perfeksjonert, og med sikker arm ble 2-meterspipern båret til værs nok en gang. Vakker luftferd ble observert over stripa, med kontrollet akrobatikk. Unge Powderfinger vokste nærmest ut av skoene sine i pur glede og stolthet, og hadde det ikke vært for at en trygg barndom i fjelltraktene i innlandet hadde lært han nøysomhet og bakkekontakt, kunne han blitt riktig høy på pæra (og det med god grunn).

Noe forvirring oppsto derfor da Pipern etter en landingsrunde plutselig skar rett til værs og brakk hardt over til høyre straks lysledninger var passert. Hva i all verden var dette? Det så faktisk skikkelig imponerende ut, skjønt det kunne vi jo ikke si høyt. Opp Opp Opp, bar det, før Pipern stupte nedover i en sterk og klar spinn, før det hele dro til værs atter en gang.

Dette var for vakkert til å være kontrollert. Og ganske riktig. Powder hadde ikke kontroll på situasjonen. Mot og stolthet ble raskt erstattet av panikk og svettetokter, Pipern tok nok en runde, denne gangen faretruende nær villabegyggelsen i enden av stripa (Kalt BratmanHøgda, etter flere interesante landinger). Dette kunne da umulig ende bra? Og det gjorde det forsåvidt heller ikke...

Plutselig satte Pipern kursen til skogs, og ble raskt absorbert av Norsk regnskog, type Dalbjørk. Ikke veldig sjelden, men nå var den umiddelbart i faresonen for utryddelse. Vi viste alle at dette oppgjøret bare ville bringe 1 vinner, men hvem ville det bli?

Traust natur mot moderne Teknologi, Skog mot Piper? Oddsen var ikke særlig lovende...

Plutselig lød et øredøvende brak som vi ikke har hørt siden sist bensinflyet mitt var oppe (og nede) sist. Dette kunne da umulig ende særlig godt?

Desverre endte det som det så altfor ofte har gjort, skogen stakk av med seieren nok en gang.

Men en ting skal Powder ha, han tok det hele med Stoisk Ro, som kler en klubbmann i TPA. Mottoet lever definitivt videre; Kræsj og vinn med masse vin!

Eller noe slikt.

Flaps og blinkende lys:)

Her er altså siste tilskudd til Hangaren, eller Area 51, som det også kan kalles. Det er nemlig nede i den mørke og fuktige kjelleren at de hemmeligste prosjekter og planer blir klekket, samt at topphemmelige høyteknoligiske nyvinninger holdes skjult.

Nå er det vel relativt lite av begge deler i kjellern min, men det er jo litt tøft å si late som da.

Eller bare teit, det kan du egentlig stemme over til venstre her :-)

Nuvel, flyet har altså blinkende lys,med unntak av et landingslys på vingen som er fast. Jeg syns det ser kult ut. Det som nå blir spennende er å se hvor mye batteri de drar, samt om de virker etter første landing (eller forsøk på den slags, så kalt krasj). I tillegg er det da Flaps som kan tas ut. De virker slik at de gir flyet en større bæreflate på vingen, og lufta må flytte seg litt annerledes, noe som resulterer i mer løft i flyet. Hensikten med hele patenten er faktisk at man skal kunne fly litt saktere, uten at flyet detter ned fra himmelen. Blir nesten som å bruke redningsvest i en båt (En noe søkt kobling her, Bratman, men den får gå).

Var å testet litt taxing i går på stripa, og flyet har umiddelbart gått opp i ledelse som "Best Taxfree ever!". Flyet er ganske lett, og spant rundt omkring som en liten racerbil. Det var litt motvind, og med Flaps ute da så var det faktisk nesten som om alle hjula slapp bakken når man ga på litt gass.

Men i går var Powderfingers kveld, hans storslåtte Piper skulle atter en gang utfordre skjebnen, denne gangen kronet med hell.

Bratman viste frem sine utrolige egenskaper som bakkemannskap. Med motvind, nedoverbakke, full fart på motoren og en småsulten Bratman som beinfløy nedover bakken med en enorm Piper holdt oppe på stive armer helt til jeg ikke klarte mer og segnet om i bunn av bakken. Heldigvis hadde jeg mistet Pipern litt oppi lia, så den dro til værs som et samisk rølpebærd på MelodiGrandPrixJr. Et nesten uvirkelig skue.

Forøvrig satte vi atter en ny klubbrekord i går, denne gangen første personskade som et direkte resultat av klubbens aktiviteter. En nysgjerrig prospect, la oss holde navn anonymt, hadde stoppet på veien og blinket for å komme inn på stripa. Dette er da i en bakke, og bak kom hele Hakadal rulleskikjørerklubb i fint driv nedover bakken. OPP bakken kom det både folk og bil, og det hele begynte å bli folktsomt, så folksomt at ene rulleskiskjøreren like gjerne kom inn i bilen gjennom bakruta. (Ille dårlige bremser på disse skia, skulle ikke vørri låv).

Sykebil, massivt kaos og kuttskader over alt ble den noe triste avslutningen for det unge skihåpet.

Men som vi sier i klubben, The Snow møst go Home, og har du fulladet batteri så er det jo en skam å ikke bruke det opp når vi først er på stripa!

Tøft!!! Eller hva?

HURRA:-)

Unge Bratman er ikke ung lenger. Nå er jeg kommet i balanse med min bedre halvdel, Fru Bratman. Bursdag er unnagjort, og FOR en bursdag.

JuniorBrættisene hadde latt sine kunstneriske evner komme til uttrykk på papir, med flotte tegninger og bursdagskort. Det var tegninger og fortellinger om modellfly, men slutten gikk av typen " men du må ikke kræsje så masse....". I tillegg var det pakker. Massevis av pakker. Og inni pakkene - FLY! Hele 3 stykker. 2 minifly som er vanskelig å styre, men Fru Bratman viste seg fra sin aller beste side og hele verden skjønner hvorfor jeg er så glad i henne når jeg nå offentliggjør at hun hadde kjøpt modellfly til meg. Ekte stort modellfly, med radio og batterier og greier. Og LYS. Som blinker. Og styrbart nesehjul. Og balanseror, sideror og høyderor. Men best av alt var det som skjedde når jeg trykket inn en egen knapp på fjernkontrollen. FLAPS. For silkemyke landinger. Tror det må være den beste bursdagspresangen jeg har fått, i allefall som jeg kommer på nå. Tror det skal my til for å slå den.

Ækte fly med Flæps, ja. Jaggu sa æ smør, sjø.

Lover å komme med bilde/video senere så det nyhetshungrige publikummet der ute får ta del i herligheten.

Takk, elskling!

En sang om modellfly....

Når himler brennes sorte Når solen lager natt Og alle er blitt borte
Og du tror du er forlatt Når dagen går i stykker Når tiden er forbi
Og håpet trenger krykker Og en hånd og holde i

Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen

Og jeg – jeg kan være en venn Når meningen blir liten Og tomheten så svær
Når troen er blitt sliten Så er jeg fortsatt her For når ingenting kan gjøre
Det helt og godt igjen Er det en ting jeg kan gjøre: Jeg kan være din venn

Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Jeg kan være en venn
Jeg ser at du faller
Jeg ser at du faller
Du vil reise deg igjen
Og jeg – jeg kan være en venn

Jeg sender sanger til Mesopotamia,
Hør meg sende milde meldinger til Dagobah,
Nei jeg kan ikke la være å tenke på Neru, så på Hood, så på Sioux,
Du må ikke sove på det, Ravi lover sårene kommer gang på gang,
Vi kommer til å måtte mekke sang på sang, klang på klang, dann og vann,
Ikke våg stopp når det går trått!
Vi får det overstått, lover få deg opp, opp, opp!

Jeg kan være en venn - jeg ser at du faller - jeg ser at du faller - du vil reise deg igjen x2
Jeg kan være en venn
Jeg kan være en venn
Og du vil reise deg igjen x 4

Jeg kan være en venn - jeg ser at du faller - jeg ser at du faller - du vil reise deg igjen

http://www.youtube.com/watch?v=WUKW6QncokE&feature=related

Enorm Glede!!!! Camelflyet er oppe!!!

Dyp fortvilelse!! Camelflyet er nede!

Vondt!

Men dette gjorde enda vondere!!

Som jeg sa i et tidligere innlegg her, vi er fortapt!!

Nå er det ingen tvil, den lufta på stripa er forhekset. Stuntflyet tok over kontrollen selv og Lykketroll og RocketTurtle begikk selvmord på en spektakulær måte. Kornåkern fikk endelig sin hevn, men det var kamp til siste slutt. Jeg måtte spa (!) restene av flyet opp fra åkerm, motoren satt ca 7 cm ned i Moder Jord. Elementene hadde utkjempet sitt slag, og jeg var den skadelidende tredjepart.

Det startet så fint med taxing og gode greier. Flyet var velsignet , nypolert med side 165 og 166 i fra gamle Mosebok, Ying og Yang var i perfekt balanse, jeg hadde ro i kropp og sjel. Endelig var ventetiden over, frelseren var her! Storbondens generøse tilbud om å bidra med kastearm ble høflig, men bestemt avvist, her skulle det gjøres selv. Nyladdet batteri var festet etter alle regler og alt så bra ut. Jeg tok flyet i min hånd, lente meg litt bak, justerte vinkelen en smule, tok to dype magadrag og lot det stå til. Propellen lynte hissig i lufta, motoren malte fornøyd! Stuntflyet dro til himmels som en middels NASA-farkost, kåt som en ungfole på sitt første vårslipp. Jeg justerte lett på motor og pitch, det var fred i verden! Det stemte virkelig dette, vinden fra Øst var blitt mildere i år, vi kan tro det er sant!!

Men så, harakiri!! At et stakkars Lykketroll kunne gjøre noe sånt mot meg kommer jeg aldri til å glemme. Plutselig ble min vennlig instruerte høyresving til en noe mer brutal venstresving. Javel, tenkte jeg, vi kan da godt svinge venstre i stedet om det er det om å gjøre. Jeg la over til venstre i stedet, men da ble det for alvor kaos i cokpit. Flyet satte kursen rett ned, spinnende rundt og rundt som en full instruktør fra Sats, lavere og lavere til det da faktisk ikke var mulig å komme lengre ned. Bunnen var nådd!

En foredragsholder jeg var på en gang sa så kjekt at "Smerte er gøy, det finnes masse på lager!". Jeg kan være med på det sisten, men ikke det første. Jeg innrømmer at det gjør vondt nå.

Stuntflyet er delt opp i ca 73 ulike enheter. Dette er litt i overkant, selv for Gaffa! (Hadde aldri trodd jeg skulle si noe sånt.)

Men når man er på bunn så kan det vel bare gå oppover.

We`ll fly again, don`t know where, don`t know when......

Smertelindring

Nå er det like før Camelen er oppe!!

Vi er fortapt!

Ingen flyging i dag desverre. Mye ulike agendaer i heimen om dagen, og sterk vind med regn i kastene satte en effektiv stopper. Dette til tross for at Stuntflyet har fått ny servo på plass og at Den Brune Baron har fått nye propeller. Apropro (skrives det egentlig sånn?), Propeller, så hevder Baronen hardnakket at det ikke var menneskelig feil som man kan beskue på filmene av hans uttallige mislykkede forsøk på Takeoff. Baronen har satt ned en havarikommisjon som skal komme til bunns i dette. Foreløpig så går teorien hans, udokumentert støttet av enkelte såkalte ekspertuttalelser, i retning at den flotte Tre-propellen han hadde kjøpt fra Burma, sirlig slipt at små barnearbeidere under kummerlige vilkår, var skapt for bensinmotorer.

Og siden Modellflyklubben er miljøbevist og satser på å være en såkalt Nullutslippsklubb, eller CO2-nøytrale om du vil, så kjører vi kun på elektromotorer. Bensinpropell og elektromotor passer dårlig sammen, og resultatet er derfor at det rett og slett ikke KAN fly, ergo går det rett på dunken i grøfta!

Teknisk svikt, med andre ord. Og det var jo selvsagt ikke noe menneskelig feil at det ble satt på en slik propell i utgangspunktet! Det var tvertimot dårlig produktinformasjon, ergo teknisk feil!

Ja, særlig, Baron :-)

Det pussige er at Powderfingers 2-metersPiper kom opp første dag, mens alle andre forsøk har egentlig endt på samme måte som Baronens Camelfly. Bensinpropell der også???
Det som faktisk er litt merkelig er at Goose, min faste pilot og sliter, har hatt uhell og krasj i samme grøfta i det siste. Merkelige bevegelser i lufta som IKKE kommer fra min kontroll har gitt krasj og grøftekjøring under start, og Goose er jo en veldressert pilot med lang erfaring.
Han, om noen, burde ha kontroll på dette her.

Jeg har derfor en teori som går tjukt utenpå propellteorien. Jeg tror det kun handler om hevn!
Noen (eller noe) vil oss til livs, og har fylt lufta over stripa med dårlig Karma og lite oppdrift. En annen mulighet er rett og slett at kornet er nå modent og det medfører en sterk nedadgående termikk som på en måte suger flyet ned i grøfta, som en slags naturens hevn for røffe landinger i kornåkern.

Løsningen er nok rett og slett at Stuntflyet mitt må flys lett og lekent i en velkoreografert luftballett, som garantert får korn, karma og oppdrift til å smile i pur nytelse. Det vil føre til at luftrommet blir renset, og det på ny er trygt for de andre å ta med sine flygende fallossymboler.

Nuvel. Apropros(prøver på en annen stavemåte nå, skal slå det opp senere), Stuntflyet.
Baron hadde nok en intelligent kommentar her en ettermiddag.Han mente at hjulene på Stuntflyet var veldig små. I forhold til Camelflyet hans som kjører på 16toms lettmetallfelger er alt smått, men han har jammen et poeng her. Han mener at enhver småstein vil skape kluss for de små hjulene under start og landing, og det trengs jo iallefall ikke nå som luftrommet skal frelses. Og tro meg, er det noe vi har på stripa så er det stein i store og små utgaver.

I og med at den Oransje fare (som tidligere er omtalt) for tiden er noe redusert, så flyttet jeg de mye større hjulene fra den over til Stuntflyet. Det er nå blitt et Stuntfly for Off-road bruk!! Første Stuntfly med knastedekk og lavprofil, skapt for interresante landinger i trær og terreng.

For å sy det hele sammen så er det altså Stuntflyet som nå må til værs for å redde de andre, om min teori er rett. Klubbens fremtid hviler rett og slett på mine brede og muskuløse skuldre.
Vi er fortapt, med andre ord.

Har vi ikke sett noe lignende før?

Som videoen viser er den vanskelige 2. Turen alltid vrien. Tankene går i retning av den brune Baron og hans pukkel-fly, sopwith camel, som endte på samme sted. Æ ser at du falle,du vil reise dæ igjen. Æ kan være en venn.

Stuntflyet er klart til test!

Desverre tålte ikke ene servoen testen,og ødela for take off. Ny servo er rekvirert og testes ved første anledning. Lykketroll og rakett-turtle er i høyeste beredskap.

Måtte hell og lykke følge dere på ferden.

2 menn, 2 fly, 2 skjebner!

Endelig var ventetiden over!

Den brune baron og hans Sopwith Camel, nitidig bygd opp etter de mest spissfindige oppskrifter og de fleste regler som måtte finnes i boka. Etter å ha konsultert uttalige fagmiljøer, var Baron og Camel endelig klare for action.

Mann og fly var blitt ett, teknikk og menneskelig tankekraft forent i et magisk samspill verden ikke har sett siden The Terminator.

Den brune Baron virket ustoppelig i sin trang for å føle fersk luft rundt sine doble vinger, føle stagene vibrere lystig i vinden, se CO2-spøkelset i hvitøytet og rett og slett le høyt og fryktløs.

Men slik skulle det altså ikke gå!

Den brune Camel var i det mer gretne hjørnet i går kveld og ville slett ikke til værs sammen med Baronen. Hintene var mange og store underveis, uten at dette ble tatt til etteretning (forøvrig en egenskap som kommer godt med i klubben).

Til slutt satte Baronen endelig satte makt bak sine krav om luftferd. Han åpnet slusene på strømkrana, overøste motoren med herlig forunrensningsfri vannkraft i konsentrert form, Camelen skulle opp, koste hva det koste ville.

Og koste gjorde det. Camelen takket pent for seg med en nydelig stallturn til venstre og parkerte hardt i jordet, og dett var dett for denne gang.

Men inspirert av sin amerikanske senatorvenn avsluttet Baronen med et kort "I will be back!"

(Reportasjen fortsetter under filmsnutten)

Bedre skulle det gå med agronomsønnen i klubben. Kornet vaiet friskt og modent i den varme høstsolen, da Powderfinger inviterte til akrobatikk av det sjeldne slaget. Hans Piper Cub med klubbens største vingespenn (2 meter) og største batteri (3 kvart kilo) skulle freiste skjebna.

Etter en søvnløs natt hvor han gjenopplevde Baronens fall var det en lett stresset stemning på feltet. Ror og servoer var sånn passe innstilt, og en rask sjekk før start avslørte at justeringer måtte gjennomføres. Opp var blitt ned, og under juteringene ble faktisk null gass gjort om til full gass! Resultatet lot ikke vente på seg, og Pipern skjøt avgårde med et lekent smil rundt snuta, før hele ekvipasjen bråstoppet i Fru Powderfingers nypolerte bil med et smell.

Noe svett og stresset ble pilot og bakkemannskap enig, og showet kunne begynne.

Som filmene under var det en strålende oppvisning som forløp prikkfritt fra start til slutt.

Seansen ble avsluttet med gratulasjoner og skåling.

Nå gjenstår bare Storbondens Spitfire og Bratmans Stuntfly .

I filmsnuttene under kan du se 2.forsøk av den Brune Camel, og under der igjen den nær perfekte flyturen til Powderfinger.

Bøbben Blodhund endelig godkjent!

Som alle store organisasjoner har også modellflyklubben TPA (Tøff På Avstand) interne rutiner, regler og statutter som skal følges. En av statuttene gir klare regler for opptak av nye fullverdige medlemmer. Reglene tilsier at vedkommende først må gjennom en læretid som Prospect, hvor et nitidig treningsopplegg må følges. Treningen inkluderer viktige områder innen modellflyflyging, som radiokommunikasjon, avionikk, termikkforståelse, Take-off, landinger og ikke minst reparasjoner. Den mer uoffisielle treningen omhandler motivasjon, humørspredning, optimisme og Gaffa som medium.

Videre sier reglene at når et nytt prospekt er har vist god holdning og har gjennomført opplæringen er han klar til offisiell opptaksprøve. Opptaksprøven er relativ enkel, og viser på en ubarmhjertig måte om prospektet er klar til fullverdig medlemskap eller ikke.
I går kveld var Bøbben klar til Prøve.

Prøve er relativ enkel egentlig. I korte trekk går det ut på at medlemsavgift må medbringes (3 liter vin, RØD) og fly må være flyvedytig og minst 2 batterier fulladet og klar.
Videre skal da medlemsavgiften konsumeres i raskt tempo, etter rundhåndet deling med klubens øvrige medlemsmasse. Minst 2 andre fullverdige medlemmer må delta i opptaksprøven, som jury og oppmann. Når medlemsavgiften er konsumert og promillen er i godlage skal det flys. På dette tidspunktet skal solen være godt ned og skumringen skal være godt i gang, ja på grensen til mørkt. Flyet skal da kastes til værs, prospekt skal holde kontinuerlig kontroll på flymaskin, og gjennomføre en rekke momenter som loop, lavflyging og høyre/venstrekombinasjoner i lav høyde. Flymaskin skal så landes innenfor et forhåndsbestemt område, og være istand til å ta av igjen etterpå. Ekstrapoeng deles ut dersom det hele utføres med lav batterikapasitet, og om utelandinger med påfølgene søk fortsatt inkluderer flyvedyktig maskin etterpå.

Bøbben Blodhund besto sin prøve med glans.

Bøbben hadde med medlemsavgift, konsumerte i raskt tempo og supplerte velvillig med bar Rom var det klart for oppflyging. Mørket var i ferd med å innta Askveien Airport, og ølbrillene gjorde sitt til at skarpsynet var redusert. Etter en rekke hasardiøse svinger, utført med herlig liten respekt for konsekvenser for flymateriell og Moder jord, klarte Bøbben Blodhund å sette ned Supercubben i høy fart ute i kornåkern. Med inspirasjon fra håndballjentene og et sirlig søkemønster med rask avsondering av lokalområder i firkantmønster ble utrolig nok flyet gjennfunnet i mørke ca 150 meter ute i åkern. Og halleluja, det finns en Gud, flyet var fortsatt helt. Det ble flere forsøk på å komme inn mot landingsområdet, og flyet var stadig nede i åkern en liten tur. Særs imponerende var da da understellet forsvant, (ikke bare en gang, men 2 ganger) og Bøbben Blodhund klarte å snuse seg frem til de igjen. Litt Gaffa siste gangen ga god effekt, slik at d satt på resten av kvelden. Etter et raskt batteribytte dro det til værs igjen, denne gangen med fokus på rask innflyging og landing på det oppmerkede området. Første forsøk endte i gjerdet. Andre forsøket endte i grøfta. Tredje forsøk endte på grusen, før fjerde forsøk ble godkjent under tvil. Opptaksprøven var bestått! Stolt medlem ga så jernet en siste gang for å fjerne all tvil om dette var fortjent eller ikke, men landingen endte på taket av en Citroen med påfølgende flyskader. The Eagle had landed!

Sandkaker og strand

Legevakt og dramatikk

Dagen i dag startet litt annerledes enn normalt. Unge lovende var litt redusert etter natten, ikke (som man kanskje skulle tro) etter overdådige seksuelle aktiviteter,men på grunn av smerter i øret. En god kone hadde sikret noe søvn gjennom jevn tilgang av paracet i løpet av natten, men det ble raskt besluttet at lege var på sin plass. Utstyrt med pass, kontanter i store mengder og reiseforsikring bega jeg meg ut i felten, og returnerte etter en time med øredråper og pencilin. Dobbel ørebetennelse var fasit. Og begge ørene var mine. Urettferdig. Som om ikke det var nok har legen bestemt seg for oppfølging av ørene på fredag. Enten er betennelsen ille,eller så ser han sitt snitt til å suge til seg noen ekstra euro fra europeiske. Dramatikken jeg henviser til er vel mest i form av alkoholforbudet som følger med pencilin ,i og med at vi har investert i all inclusive. Jeg hadde jo budsjettert med 4 øl utover dagen, og nå falt jo veddemålet med mr.tsokkos i fisk. Samma kunne det egentlig være, for form og øreverk ga lite lyst på øl uansett. Etter litt sjokkterapi forløp kvelden ellers relativt normalt, og jentene er blitt riktig flinke i vannet. I morgen planlegger konemor snorkling med meg på land.

Litt på en snurr

I dag har vi jammen vært gærne. Til middag i kveld bestilte vi en stor karaffel vin istedet for en mellomstor. Vi feiret at dagen har vært god. Bassenget fristet i dag og. lea har øvd på svømming og maya på stuping. Jeg har øvd på øldrikking som vanlig. Etter lunsj gikk vi på stranden og snorklet. Så masse fisk i det klare vannet, men ingen modellfly. Før middag tok vi siste bad i bassenget, og lea imponerte med stup av olympisk kvalitet. Maya gikk det mer rundt for, som videoen viser. Nå er klokka litt over 21 og lea sover. Helt om dagen, trøtt om kvelden, akkurat som oss andre.

Rumpetroll

Status etter en uke er at vi har fått rumpetroll. Ikke til middag som en artig fransk rett, mer som at barna er endret. De befinner seg for det meste med hodet med i vannet og rumpa rett opp, og beina sprellende til værs. Innimellom kommer de opp for å puste, men det er sjeldnere og sjeldnere. Som filmen viser er de også i ferd med å øve på tilværelsen som frosk,med stadig bedre hoppeferdigheter.

Bading

Etter timevis med bading ute må vi selvsagt bade litt inne også:)

Hotellutsikt

Rom med havgløtt:). Har vært og snorklet alle 4. God sikt, masse fisk.

Is

Kypros ruler. Butikkpriser er noe høyere enn andre steder vi har vært,samme med restauranter.vi er kommet ca 2 kmfra byen figg tree bay. Hotellet er fantastisk og vi gidder ikke bevege oss så mye i varmen. Vi har derfor besluttet å oppgradere til all inclusive. Det betyr fri is. Frokost,lunsj,middag er buffet, med nytt tema hver dag. Mellom maten kan vi spise å burger,pommes frites, pølser og så videre. Glemte jeg å si at baren er gratis?det er den. Så mye brus du bare orker. Rene helsefarmen altså. Stranda er ca 300 meter unna. Vannet er ikke særlig avkjølende. Det er nesten like varmt som lufta,og krystallklart. Ulempen er at kjølingen på rommet kunne vært bedre.

Jorda rundt på 14 dager

Akkurat ankommet fra nordpolen nå, jævelkveita beit ikkje på! Men det kommer sikkert flere sjanser, og så er det noe med et snøre og noe håp som henger og noe greier som kanskje gjør det verdt med en tur til oppover senere.

Tilbake i sivilisasjonen er nye servoer til flybyggeprosjektet ankommet. Får håpe det passer pent sammen. Blir nok dårlig tid til bygging nå på kort sikt, det dukket opp billige biletter til varme strøk som lokket mer akkurat nå. Er nok dårlig med modellfly der, men man skal jo aldri si aldri.

Bir trolig lite oppdatering derfra, men om fasiliteter er bra så kommer det kanskje noe. Det er bestillt uspesifisert, så jeg antar at vi ender på en fjellgård ca 4 timers busstur fra stranden.
Ser for meg å stå opp i 5 tida på morgenen, melke geiter og sanke egg før frokost og så gå 13 kilometer langs krøtterstier til busstoppet, før vi humper oss avgårde de 14 milene ned til stranda. Der rekker vi å bade i ca 15 minutter før vi må komme oss tilbake, for nå går bussen på retur. Vi er litt spente, men håper på litt flaks. Vi hadde egentlig trengt det nå.

Status dag 2

Perfeksjonering av teknikk og redskap fører til resultater. Båt og mannskap er mer samkjørt og fremstår som ett. Naturen viser seg som tapende part så langt, og 3 kveiter,1 stor steinbit, 5 bittesmå sei, 30 makrell (agn) og en mini torsk er resultatet etter dag 2. Ny line er egnet og satt,og nå venter vi spent på trekking i morgen. Djevelkveita kan like gjerne gi seg med en gang,for nå er jeg i siget. Begynner forøvrig å bli litt lei av å spise fisk, savner flystripa og taco,

Fiskeskrøner

Status første fisketur er 10 torsk, 24 makrell og 5 småsei, og du skulle sett den som kom seg unna!

Rotnes International Airport er sommerlukket

Pga mye chartertrafikk og nye interkontinentale flyreiser er det særdeles lite trafikk på Rotnes Internationale. Unge Bratman legger vinger og rotorer på hyllen og setter kursen nordover en periode. Der skal det legges inn intens jakt på flyvefisk og Jæveltorsk (ekstra stor torsk). Hvis fanst kommer det bilder, hvis ikke bilder, vennligst ikke spør.

Reportasjene vil midlertidig bli pauset til aktivitetene tar seg opp igjen i august, velkommen tilbake da.

Gylden fallskjerm

Jeg har for tiden sluttet i jobben min. Siste dag på kontoret var fredag 18 juli, og mens andre næringslivstopper får gyldne fallskjermer og andre ting setter jeg mye større pris på et rastløst og foroverlent helikopter, som vist under. Det skal nok få bein å gå på, ja!

Har vi flaks varer det lenge nok til å få en reportasje utpå her :-)

Baronen, Bøbben og StorBonden, må sees!

Fikk ikke til å laste opp denne på bloggen, så jeg legger heller ved linket til Youtube.
Filmen viser Baronen som lærer Bøbben å fly, mens StorBonden bare tenker på høne.

http://www.youtube.com/watch?v=mU0oPC-IB-w

Siste flytur før sommeren?

Det er tydeligvis ferietid i Norge. Søndag kveld var det ingen (!!) som ønsket å tilbringe kvalitetstid på stripa med Bratman. Mulig det er lukta av nordlenning som gjør det, alternativt feriemodus. Powderfinger er i Spania på boligbytte, Bøbben er resieleder og guide for spanjolene i powders villa, Den brune Baron var uladet (nybegynnerfeil, tolereres ikke av en erfaren ringrev som han!), og Storbonden er ikke kommet over sjokket etter å ha smadret nok en Spitfire.

Men i går var det atter en ny kveld, og nye muligheter. Bøbben kom susende litt etterhvert, og til tross for å ha flytt opptil flere turer så flyet hans urovekkende helt ut. Det skulle vise seg å snu i løpet av kvelden. Baronen stilte atter en gang med nykvesset propell og overladdede batterier. Selv er jeg som vanlig kledelig beskjeden og måteholden i flygingen, og holdt for det meste med enkel akroflyging i de høyere luftlag.

Bøbben kom seg endelig ned fra lufta på en måte som kler en nybegynner, dvs omtrent 90 grader i bakken. Propeller og stag flakset rundt omkring, men Baronen stilte velvillig opp med lånepropeller. Mest spektakulært ble det da undertegnede og baronen bestemte seg for å lande samtidig, og fra hver sin side. Det er ihverfall ikke vår feil at vi ikke har kollidert i lufta enda! Den vakre fru Bratman hadde på dette tidspunkt blitt oppriongt av barnevernet og minste prinsessen var atter en gang blitt overlatt i trygge hender av henne. Prinsessen ser ut til å ha en stor fremtid i klubben, hun var i full gang med å sanke halve propeller og gaffa for å snekre sammen sitt eget fly. Det kommer i såfall til å bli klubbens største, antall propeller tatt i betraktning!

Avslutningsvis forsøkte vi å oppfordre (Les: Lure) Bøbben til å stupe under ledningene i kjent Baronstil, men han feiget ut. Bøbben har vært i taxfreeavdelingen og kjøpt inn 3 liter klubbavgift, så litt utpå invielseskvelden skal vi nok sørge for at Bøbben debuterer som Fuktflyger og Kabelmassør.

Nytt medlem opptatt i klubben!

Modellflyklubben TPA har fått nok et nytt medlem. Bøbben heter han, og hans mor gråt da han ble født, og det er faktiusk godt mulig hun gråter fortsatt. Bøbben er proffesjonell feriegjest, også kalt lærer. Det betyr at vi andre står i fare for å bli fullstendig utkonkurrert i luftrommet i løpet av rimelig kort tid. For Tid, det har nok Bøbben nok av. Han har fungert som klubbens mest ihuga Hang-around i lang tid nå, og endelig kom lønnsoppgjøret inn på konto. Kursen ble satt rett til Strømmen Drøm og Modellflysenter, hvor en kliss ny Super Cub i lekker Isolitt byttet eier.

Det er lenge siden vi har sett noe så skinnende hvitt og lekkert på stripa, så en stund var det fare for at solbriller måtte påføres for å unngå skader på hornhinner, netthinner, jomfruhinner og andre ting.

Som nytt medlem i klubben er det en del rituelle handlinger som skal gjennomføres, slik som vedtektene i klubben tilsier. Første punktet som skal til er å medbringe en 3 liters kartong vin (rød), som deles rundhåndet med medlemsmassen. Neste punkt er å stjele en nyfødt pattegris som marineres i hjemmelaget mariande, grilles hel og serveres med store mender alkohol (okei, jeg fant egentlig oppdette nå men syns det høres ut som en god ide uansett).

Debuten foregikk i går kveld i stiv kuling fra sørøst. Jahn Teigen påsto i Melodi Grand Prix for noen år siden at "vinden fra øst har blitt mildere i år", kunne vi tro at det er sant?

Er det noe vi i TPA er opptatt av så er det selvsagt å hjelpe nykommere på vingene med masse optimistiske tilrop og gode faglige råd, så vi følte at Bøbben var i de beste hender. Stiv kuling har jo aldri satt noen stopper for flyaktivitetene før, så det var bare å komme seg opp. Resultatet var svært forbløffende for oss tilskuere, og noe som vi egentlig aldri har opplevd på stripa før. Første flytur gikk jo over evne bra, ikke en skramme i hverken fly eller pilot. Vi bøyer oss i støvet og hyller Bøbben for hans eminente debut.

Under her kan du se forberedelser og første flytur.

Detaljer

Baronen lager nytt motorfeste til piper cuben. Jeg hevdet av dette var unødvendig bruk av tid, gaffa gjør samme nytten!

Stuntplane er ankommet norsk jord!

Fredag var endelig ventetiden over. Sjekket postkassa etter jobb, og der glinset en nydelig hvit hentelapp fra Posten. Hurra, kaste seg i bilen og ignorere 40 sonen opp til posten, storme inn og slenge lappen i bordet! Men du snakker om lang nese. Pakken var feilsendt, den lå på Hagan. Ok, vi er da unge og fleksible, så vi drar dit istedet. Men, når jeg kommer dit så har de (servicemennesker som de er) oppdaget at den var feilsendt, og selvfølgelig sendt den tilbake til Nittedal postkontor. Pokker, Pokker, Pokker.

Da hadde jeg ikke tid til å kjøre tilbake, så den fikk heller vente over helgen. Men i dag er alt glemt. Jeg har vært på Posten og hentet pakken. Ikke noe toll eller tull, verdien var sirlig påført til å være 9,99 dollar. Skal ærlig innrømme at pakken var noe mindre enn jeg hadde ventet, men det betyr egentlig bare at flyet kommer til å gå fortere enn jeg hadde trodd.

Mer info om byggeprosessen kommer sikkert...

Den oransje fare lever igjen!

Etter utallige forsøk og reparasjoner tror jeg video er inne for suksess. Nye tester har vært lovende, og konstruksjonen ny og spennende. Denne gangen er ikke fiasko tema.

Ikke slik heller.

Ikke slik.

Slik.